Bokelskere.no

Skal jeg dømme ut fra hva andre har ment om denne boken, så er jeg tydeligvis en tulling. Det er absolutt mye å sette pris på ved denne boken. Den er spennende og har et godt driv og god språklig flyt, men dessverre er det en del som skurrer her også. Enkelte løsninger og grep som gjøres i denne fortellingen oppfattes av meg som altfor lettvinte eller lite troverdige. Jeg har ikke lyst til å spoile boken for noen, men det er bare for mange ting i bokens tredje del som jeg ikke klarer å tro på, og det ødelegger dessverre litt av opplevelsen for meg.

Husk at den har en oppfølger, eller nei, må har den to. Altså er det tre bøker i serien. Det er såpass,lenge siden jeg leste den at jeg ikke husker «hullene», men kanskje tettes de i neste bok?
Ellers er jeg helt enig i det du sier. Jeg har selv gitt denne boka en 3-er. Og det til tross fortsetter jeg å lese disse bøkene, for de lykkes i å underholde, og det er bøker som krever veldig lite av leseren. For meg er dette en skikkelig «guilty pleasure» - og for meg betyr det at jeg bevisst velger en bok som ikke et av særlig høy «litterær» kvalitet og som heller ikke forsøker å være et litterært mesterverk. Jeg liker god kvalitet, og leser mest av det, og mellom slagene synes jeg at slike bøker som dette er fantastiske for å bare kunne lese uten å tenke. Jeg går imidlertid inn i slike bøker med dette i tankene, og der jeg vanligvis er kritisk til både språk og,plott og karakterer, godtar jeg det bare her.

Ps: skulle egentlig bare si ENIG. Og legge til at også «mindre gode» bøker har sin plass og hensikt, og takk og pris for det! :)

Du er ingen tulling, jeg er helt enig! Samtidig er det noe som får meg til å lese flere av McFaddens bøker. Noen ganger er jeg rett og slett i humør for en enkelt terningkast-3-thriller med mye dramatikk, relativt enkel handling. For meg er dette er «guilty pleasure» som jeg, heldigvis, kan nyte selv om jeg ikke synes det er litteratur av høy,kvalitet :)

Skjønner hva du mener, og jeg må understreke at jeg koste meg med boken underveis i lesinga. Kanskje jeg var litt streng, og kanskje var slutten skrevet med mer glimt i øyet enn jeg registrerte, men det var et par steder der hvor jeg virkelig følte at handlingen var "en stretch", i mangel på et dekkende norsk begrep (det finnes nok, men jeg kommer ikke på det).

Jeg skjønner absolutt hva du mener med «stretch» og jeg er HELT ENIG. Det er nok derfor jeg anser dette som en litt «guilty pleasure» - fordi jeg er klar over svakhetene i bøkene, men liker dem likevel (i andre tilfeller vil «svakheter» - som manglende logikk i plottet, eller språkbruk som taler meg i mot - typ adjektiv og adverb i overflod - være det som gjør at jeg misliker en bok)

Fin «guilty pleasure» må jeg si. Det er bare flott å kunne nyte noe middelmådig en gang i blant. Kritikergenet kan få seg ferie og så går det jo raskere å pløye gjennom noe man ikke har store forventninger til. En midt-på-treet-bok kan ofte være akkurat det man trenger for å komme seg over til neste kjørefelt, som kan lede til nye og interessante holdeplasser i form av andre kvalitetsbøker.