Den som gör ensamheten til sin vän blir aldrig besviken.
Dette ligner ikke noe jeg har lest før, her får du en selvbiografi i diktform.
Brynjulf får sagt veldig mye med få ord, og det i seg selv oppfattes nesten som et bevis for hans budskap. Det er som om om han sier: Se alvoret, kjenn, føl og bli berørt av min ordfattige fortelling, for slik har jeg også opplevd verden. Folk flest sier ikke de store høylytte glosene som blåser bort all tvil om rasisme, men sier få ord uten tanke om diskriminering.
Her har Jung Tjønn blant annet samlet på hverdagsrasistiske opplevelser fra menneskene han har møtt, og summen av alle uttalelsene har blitt tung å bære. Det er vanskelig å ikke få vondt av forfatteren, og jeg håper han finner lykken før han blir til mørk jord. Så til ham og alle andre anbefaler jeg boken «Verdens lykkeligste mann» av Eddie Jaku, som presenterer positive perspektiver i en ubarmhjertig verden.
Jeg tror det bare er raseri som kan redde oss. Ikke et voldelig raseri, men et rettmessig sinne som gir oss puls. Som får oss opp av sofaen for å stå opp mot urett.
Takk, Kirsten, så hyggelig å høre!
Ja, jeg har også lest Saving Beauty og The Scent of Time. Planen er å legge ut omtaler av dem når jeg får tid.
Takk for svar.
Er første bind avsluttende på noe vis? Jeg har fått forståelsen av at hele verket er sammenhengende (i motsetning til f.eks. en trilogi der hver bok er delvis avsluttende), slik at å kun lese første bind blir litt som å bare lese noen kapitler av en roman.
Jeg trodde det kanskje det var et skille mellom bind III og IV ettersom Nordisk råd valgte å avgrense slik de gjorde.
Jeg har blant annet disse på lista:
Ved porten til helvete av Rune Blix Hagen
Kystens fortellinger av Liv Helene Willumsen
Grimaser av Thore Hansen
Vinden er min mor av Bear Heart
Sandslottet av Iris Murdoch
De finnes gjerne å få lest på biblioteket, men disse skulle jeg gjerne hatt i bokhylla :)
Takk for at du sa fra!
Jeg har funnet problement, og det skal være fikset nå!
Hvordan bør man helst lese denne for å få best utbytte av forfatterens verk?
Så vidt jeg har forstått er dette ett verk bestående av syv bind.
Forfatteren fikk Nordisk råds litteraturpris i 2022 for bind I, II og III.
P.t. er kun bind I og II oversatt til norsk. Mens i Danmark er også bind III og IV i handelen.
Bør man som leser forholde seg til Nordisk råds oppstykking, og lese bind I–III nå, for så å lese bind IV–VII om noen år?
Eller bør man vente med å lese overhodet, frem til hele verket er utgitt?
[...] gleden over å lære og mestre utvikles ikke av seg selv, den krever nære voksenpersoner som deltar aktivt i et gjensidig og berikende samspill med barnet.
Det er langt mer fruktbart å være nysgjerrig og undrende i møte med barnet enn å være allvitende og tolkende.
Dette er en god bok som tar for seg de sårbare barna i barnehagen og hvordan man kan støtte dem opp og hjelpe dem videre i livet på en best mulig måte. Boken er lettlest til å være av det akademiske slaget og jeg synes denne burde vært tilgjengelig i alle barnehager. Den har ganske korte kapitler og underkapitler, og boken tar for seg de viktigste tingene og hjelpemidlene for å hjelpe de sårbare barna videre. Man kan lese alt fra det emosjonelle, til lek og språk, tidlig innsats, viktigheten av god tilknytning og hvordan jobbe mot det, toleransevinduet, COS modellen, foreldresamarbeid osv. Her er det mye bra pakket inn i en bok på rundt 200 sider.
Dette sitatet gjorde meg nysgjerrig på boken (egen oversettelse):
"Vår menneskehets kulturuttrykk – inkludert filosofi – er skapt gjennom dyp, kontemplativ oppmerksomhet. Kultur forutsetter livsbetingelser der dyp oppmerksomhet er mulig, men slik fordypet refleksjon blir i stadig større grad erstattet av en helt annen type oppmerksomhet: hyperoppmerksomhet. Denne oppsplittede bevisstheten preges av hyppige skifter mellom ulike oppgaver, informasjonskilder og arbeidsprosesser. Siden den også tåler kjedsomhet dårlig, tillater den ikke en slik grunnleggende uvirksomhet som gagner kreativt arbeid. [...] Et hektisk jag skaper ikke noe nytt, men reproduserer og fremhever det som allerede finnes."
Byung-Chul Han er en koreanskfødt filosof og kulturteoretiker som bor i Tyskland og skriver på tysk. Ingen av bøkene hans er så langt oversatt til norsk, men denne (Müdigkeitsgesellschaft, 2010), som er den mest leste og oversatte boken hans, finnes på både svensk og dansk.
Den engelske utgaven presenteres slik av forlaget:
"Our competitive, service-oriented societies are taking a toll on the late-modern individual. Rather than improving life, multitasking, "user-friendly" technology, and the culture of convenience are producing disorders that range from depression to attention deficit disorder to borderline personality disorder. Byung-Chul Han interprets the spreading malaise as an inability to manage negative experiences in an age characterized by excessive positivity and the universal availability of people and goods. Stress and exhaustion are not just personal experiences, but social and historical phenomena as well. Denouncing a world in which every against-the-grain response can lead to further disempowerment, he draws on literature, philosophy, and the social and natural sciences to explore the stakes of sacrificing intermittent intellectual reflection for constant neural connection."
Byung-Chul Han påpeker hvordan arbeidstakere tidligere i historien ble utnyttet, men på en måte som gjorde det tydelig hvem som hadde ansvaret for utmattelsen det medførte. Man kunne ha hardt og slitsomt arbeid, men man hadde også en tydelig definert fritid. Hver dag ble arbeidet avsluttet.
I vår tid mangler vi slike avslutninger. Vi føler oss frie fra ytre begrensninger, men vi har internalisert kravet om stadig å optimalisere oss. Begrepet livslang læring er en eufemisme for livslang produktivitet og utnyttelse, sier Han. I stedet for frie subjekter blir vi prosjekter som hele tiden skal forbedres og gjenskapes.
I en tale om denne samme tematikken, som Byung-Chul Han holdt for nyutdannete formgivere i Budapest sommeren 2022, refererte han til det nyliberale regimet og sa at det ikke undertrykker frihet, men utnytter frihet, en tanke som han utdypet ved å sitere Franz Kafka: «Dyret vrir pisken ut av hendene fra sin herre og pisker seg selv for å bli herre [...]» Dyret innbiller seg altså at det er fritt ved å piske seg selv. Og vi er ofre for en tilsvarende frihetsillusjon, sa Han. Vi utnytter oss selv i tro på at vi driver selvrealisering.
Evne til å si nei er noe av det viktigste vi mangler i prestasjonssamfunnet, ifølge Byung-Chul Han. Hvert individ må stadig overgå seg selv. Vi streber etter et ideal og blir sinte på oss selv når vi ikke når det. All multitaskingen vi driver med er ikke noe tegn på fremskritt, slik mange synes å mene, snarere tyder det på tilbakegang (regression). Et rovdyr må holde andre dyr borte fra byttet det spiser, samtidig som det passer på avkommet sitt og holder et øye med sin partner. Det er grunnen til at dyr ikke kan fordype seg i kontemplasjon, ifølge Han.
Men ligner vi virkelig så mye på selvpiskende dyr som Byung-Chul Han påstår med sin Kafka-referanse? Eller er det ikke slik at i mylderet av distraksjoner finnes det også muligheter til nettopp å handle fritt og bevisst?
Gjennom å påpeke hva som er galt med tiden vi lever i, ofte formulert kort og konsist i påståelige aforismer, men uten å si noe særlig om hva vi kan gjøre for å forbedre situasjonen, opplever jeg ham som frustrerende pessimistisk.
Midlivskriseroman eller ein norsk versjon av Jack Kerouacs On the road? Det er vel opp til lesaren å velje i ein roman der tre vestlendingar bryt opp frå heimen for å gi seg ut på turné med eit musikkutval henta frå Sex Pistols og andre kultband. Det kryr av meir eller mindre obskure referansar til musikk, film og litteratur på 1990-talet og tidlegare. Men smarttelefonen (som ikke var oppfunne i 1996) har no svar på alt du måtte lure på i denne romanen.
Fru Winterson var ingen gjestfri kvinne.
Når noen banket på døra, sprang hun ut i gangen og kjørte ildraken gjennom brevsprekken.
The Mask of Evil
On my walls hang a Japanese carving,
The mask of an evil demon, decorated with
gold lacquer.
Sympathetically I observe
The swollen veins of the forehead, indicating
What a strain it is to be evil.
-Bertolt Brecht 1898-1956
(translated from the German by H.R. Hays)
Jeg har kokt mitt blod. Mitt livsverk er over.
Jeg leste denne i fjor sommer og husker så klart ikke detaljer, men sier meg veldig enig i at denne er altfor lang. Jeg hadde store problemer med å skille mellom hvem som var hvem enkelte steder. Mange navn og mye politikk.. hvis jeg skal trekke ut det positive, så var det gjerne når det skjedde litt dramatiske ting ute i ørkenen. Jeg likte også de delen der det bare var to, tre stk som samtalte. Sånn som hovedpersonen og hans mor når de er på rømmen, og etterhvert forholdet hans med den unge kvinna. (Jeg husker ingen navn..) Skal faktisk sies at boka hang lenge i hodet, så mulig forfatteren likevel klarte å vekke en viss interesse for dette eventyret. Har likevel ikke tenkt at jeg skal lese resten av serien. I alle fall ikke foreløpig.
Jeg lurer på hvorfor faren min lyver om høyet. Han har det med å lyve om sånt som ville vært fint hvis det var sant. Et stykke unna har noen startet en motorsag. Den durer og går en stund, som en diger veps i det fjerne. Jeg skulle ønske jeg var der ute og gjorde noe. Jeg er ikke vant til å sitte stille, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av hendene. På en måte vil jeg at faren min skal dra og la meg bli igjen, men samtidig vil jeg at han skal ta meg med tilbake, til det jeg kjenner. Her og nå kan jeg verken være det jeg alltid er eller bli det jeg kan være
Mang en mann har mistet mye bare fordi han forsømte den perfekte anledning til ikke å si noe.
Fikk endeleg tak i Skald-utgåva av Northanger abbey i dag. Som overraskande bonus fekk eg òg med eit frieksemplar av Penguin-versjonen på engelsk. Det hadde visst noko å gjere med «oppdateringa av medlemskapen» hos Norli. Ser fram til lesinga av boka.