Bokelskere.no

Dette er en bok jeg også har lyst på å eie selv, Kirsten. :)
Jeg var i Hamburg i sommer, visste jo at byen ble hardt bombet under krigen men var helt uforberedt på at den bar slik preg av det enda! Fikk dermed lyst til å lese om vanlige mennesker som gjennomlevde dette marerittet og ved å søke på Hamburg her på siden kom jeg over denne…

Likestilling er et fremmedord på 60-tallet, og Elizabeth Zott's drøm om å kunne jobbe som kjemiker og forsker er så og si utenkelig. Hun blir, som mange andre kvinner på den tiden, seksuelt trakassert, og blir selvsagt ikke trodd når hun sier ifra. Møtet med en annen forsker, Calvin Evans, som er høyt respektert og berømt, snur livet hennes på hodet. Elizabeth er en kvinne med integritet som aldri går på akkord med seg selv, men hun faller for Calvin og han for henne. Da tragedien er et faktum, skifter Elizabeth beite og havner på tv-skjermen som programleder for et matlagingsprogram. Hun blir hatet av ledelsen for sin stahet, men elsket av kvinner for hennes evne til å få dem til å endre sine liv.

Jeg hadde ingen forventninger til denne boken, hadde ikke en gang hørt om den. Tydeligvis er det delte meninger om den, noe jeg knapt kan skjønne... Jeg ELSKET den!
Elizabet Gott er en fantastisk personlighet og hennes måte å se verden på, fører til de mest komiske øyeblikk. Alvoret ligger i den nevnte mangelen på likestilling og hvordan hun blir behandlet, til tross for sin dyktighet.

Jeg kan ikke anbefale denne sterkt nok!

Jeg har begynt på en selvbiografi som starter med oppvekst før og under krigen i Hamburg og ender som voksen i Chicago. Boka er av Hans J. Massaquoi og tittelen er: «Svart i Hitler-Tyskland. Min historie» Han var barnebarn av den første afrikanske diplomaten i Tyskland. Faren hans var sønn av denne diplomaten og han traff en tysk kvinne, Bertha som han fikk sønnen Hans med.
Dette er en gripende, velskrevet og varm skildring av en skjebne helt utenom det vanlige, står å lese på baksiden av boka. Godt skrevet og interessant, lesverdig!

God lesehelg til alle lesehestene her på nettsiden.

Jeg har lest GenderQueer av Kobabe.
En svært god bok, mye ny læring for min del. Viktig bok i dagens samfunn.

Interessant lesing, lesejente. For min del har jeg akkurat avsluttet Fyrstene av Finntjern som er Lars Elling sin første roman. Brakdebut, etter mitt syn. Elling er åpenbart en kunstner med mange kvaliteter. Får se hva som skal leses framover. Valgkamp krever sitt, så kanskje det blir kun noen sider idèt en legger seg om kvelden(?).

Ønsker alle ei god leseuke :-)

Nye tyske favoritter 2023
Her er noen forfattere - eldre og yngre - som har gitt meg leseglede i løpet av de siste årene:

• Adelbert von Chamisso: Peter Schlemils forunderlige historie om en
  ung mann som selger skyggen sin. En klassiker fra 1814 i norsk nyoversettelse 1979.

• Alfred Döblin: Berlin Alexanderplatz om kriminelle og andre i
  Berlin. Norsk utgave 2004.

• Robert Musil: Tre kvinner, samling som omfatter tre langnoveller med vel og
  merke mannlige hovedpersoner.

• Johannn Wolfgang Goethe: Unge Werthers lidelser om det fullstendige
  følelelsemennensket. Ny norsk utgave 2010.

• Gregor von Rezzori: The memoirs of an anti-Semite.
  Selvbiografisk roman fra Øst-Europa. Utgave på engelsk 1981.

• Christa Wolf: Om Christa T, en nøktern sosialrealistisk roman fra
  DDR. Norsk utgave 1970.

• Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden om å flykte fra
  diktatorens Romania. Norsk utgave 1990.

• Max Frisch: Kall meg Gantenbein - en fragmentert «postmoderne»
  roman med en mannlig hovedperson. Sveitsisk forfatter. Ugitt på tysk
  1964.

• Franz Kafka: Fortellinger og annen prosa med mange korte, men også
  lengre fortelleilinger som «En sultekuntner». Norsk utgave fra 1995.

• Ferdinand von Schirach: Collini-saken. Velskrevet og engasjerende
  kriminalroman. Utgitt på norsk 2013.

Mitt forslag denne gangen er hentet fra Ukrania og dermed så aktuelt som vel mulig. Det finnes mange bøker med utgangspunkt i dette landet, men av bøker utgitt i Norge, er Mesopotamia av Serhij Zjadan blant de få som faktisk er oversatt fra ukrainsk. Handlingen er lagt til Kharkiv noen år før det siste krigsutbruddet. Romanen har fått en god mottakelse internasjonalt.

Anthem - Leonard Cohen. - Æres den som æres bør. :)

Bare hyggelig! Jeg har hatt den på leselisten siden Harald K skrev sin omtale og så dukket den opp i bevisstheten etter å ha lest denne fine «dialogen» dere har hatt gående! :)

Det er skrevet en interessant bok om møte og samtaler mellom diverse tysktalende eksilforfattere som tilbrakte sommeren sammen i Oostende 1936…blant dem Stefan Zweig og Joseph Roth.
Bokas tittel er «Oostende 1936» av Volker Weidermann. Den er ganske nyskrevet, oversatt i 2019.
Harald K har skrevet en anmeldelse og gitt boka terningkast 6.
Jeg har akkurat begynt på den!

Warning

When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn’t go, and doesn’t suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we’ve no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I’m tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
And pick the flowers in other people’s gardens
And learn to spit.

You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.

But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read papers.

But maybe I ought to practise a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.

Jenny Joseph 1932-2018

Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, 1999.

Det er skrevet så mye flott om denne boken, og godt er det, for det fortjener historien og Renberg virkelig.
Det gjør det også vanskelig å si noe om den uten å repetere noen. Men jeg må liksom si noe, for fortellingen er så intens og ærlig og blir sittende i kroppen lenge etter at boken er fullført.
Jeg vil si at romanen i hovedsak handler om hvor utfordrende, vanskelig og umulig kjærlighet kan være for noen. Jeg får følelsen av at Tollak er full av den, men at han ikke evner å bruke de rette ordene eller handlingene eller andre deler av kjærlighetens språk for å vise den. Istedenfor kanaliseres følelsene ut i irritasjon, aggresjon, frustrasjon og antagelig en stor porsjon skam. Mannen har stor rettferdighetssans og liten selvinnsikt og blir kun elsket av Ingeborg. Boken får tydelig fram at alle personligheter har en tålegrense, tror faktisk alle hovedkarakterene i boken når grensen for hva en kan/bør tåle, de tar valg, med og uten hell, bevisst eller ubevist og det får ulike konsekvenser.

Radetzkymarsjen.
Jeg tok en snarvei om en engelskspråklig utgave av Joseph Roths roman når jeg telte antall sider. Du har rett i skepsisen din til eldre norske oversettelser. For meg ser det ut til at Bokklubben rett og slett har brukt den gamle oversettelsen fra 1930-tallet med enkelte rettelser og modernisering av språket. Ellers takk for forslaget ditt om å inkludere flere titler blant Bokelskeres tyske favoritter. Det skal jeg få lov til å komme tilbake til.