Bokelskere.no

Forut for sin hype-tid er dette en dystopisk ungdomsroman fra 1997 som faller fint inn i gruppen med YA dystopier fra de siste årene. Sol bor sammen med sin familie i en kuppel, blant flere, på en jord som er sliten og ødelagt av menneskene rasering. Kuppelen fungerer som en boble både bokstavelig og metaforisk, da innbyggerne for det meste er ignorante ovenfor virkeligheten utenfor. Det er en fin stemning i boken, og det er spennende å følge hovedpersonens erfaringer med å bli voksen og oppvåknet, og hennes oppdagelser om hvordan ting fungerer, og hva som egentlig er sannhet og løgn. Dessverre føles det ut som at forfatteren i slutten av boken ble lei og bare ville avlsutte hele greien kjapt og greit, uten at resultatet ble tilfredsstillende. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg gjerne trodd at dette var den første boken i en trilogi, men så vidt jeg vet kom det aldri noen fortsettelse. Jeg sitter derfor igjen med et helhetsinntrykk som er dårligere enn jeg ellers ville gjort, preget av irritasjon rundt spørsmålene "Hva skjedde egentlig nå? Hva skjer etterpå?". Synd.

Det er vel bare et annet cover, for at de skal se mer tiltalende ut for de eldre leserne.

Jeg liker listene dine ganske godt ^^

Bokbloggen The Broke and the Bookish har en ukentlig tirsdags-utfordring som går ut på å lage lister med ulike temaer. Denne uken har en av bloggene som deltar, Books are Magic
tatt utgangspunkt i utfordringen, og spisset tema"et til Fairy Tale Retellings, noe jeg synes høres gøy ut. Jeg lager derfor en liste her over de bøkene som ble listet opp.

53 nå :o) Men det er jo ikke om å gjøre å lese flest mulig. Av og til skulle jeg ønske jeg var flinkere til å holde på en bok lenger...

Jeg leste 245 bøker i 2014.

Her er mine 43 favoritter blant dem.

Rangeringen er tilfeldig, etter når de ble lest.

Underholdende og banalt gjenkjennelig. Ofte slår dette gjenkjennelsesprinsippet mer kunstferdige utforminger rett ned i støvlene. Rocky er den hverdagslige drittsekken av en mann , i hundeform, som er i menneskeform.

Hvordan kan man ikke like en kverulerende katt som plutselig kan snakke fordi han spiste en masete papegøye? At katten ønsker å bli jødisk i tillegg til at han lyver så det renner av ham er opphav til en interessant begynnelse og gode/merkelige diskusjoner. Senere domineres historien i større grad av kattens eierinne(rabbinerens datter), og den er for så vidt underholdende nok, men jeg likte den første delen best.

Absolutt interessant. Jeg liker å lese om hvorfor mennesker tar de valgene som de gjør, hvordan de ender opp på ekstreme plasser, hva som tiltrekker dem. Geir Isene er jo nå en utbryter, så i denne boken fant jeg både det positive og det negative med scientologikirken gjennom hans refleksjoner og erfaringer:)

Den siste boken jeg kan huske som virkelig holdt meg våken helt til det var morgen og jeg ble forvirret fordi det var morgen var 1Q84 Bok 1 &2. Jeg var Alice i eventyrland...

Nittenåttifire av Geir Isene, om hans vei i scientologikirken.

Etter å ha lest denne boken føler jeg at jeg sitter igjen med større muligheter til å gradvis lage min egen mening om hva scientologi er, og hva scientologikirken er, i den grad det er mulig uten å selv ha noen erfaring fra eller med de. Geir Isene forteller sin historie, om de gevinstene han oppnådde i sin tid i kirken, supplert med forståelige forklaringer om hvordan de ulike elementene innenfor religionen fungerer. Jeg oppfatter ikke denne boken hverken som en sterk kritikk, eller en opphøyelse av noe slag, men et helhetlig og reflektert skriv om en vei som opptok en intelligent manns oppmerksomhet og fokus gjennom 25 år av hans liv.

Hei. Handler ikke dette egentlig om den forrige boken? :)

Kanskje kvalitativ ikke er det riktige ordet å bruke generelt? :) For kvalitet avhenger jo av hvilke indikatorer eller hvilken målestokk man bruker. Kanskje andre ord, som modernistisk, historisk korrekthet, språkrikt, interessant komposisjon osv. vil gi alle en større forståelse av hva man egentlig mener når noe beskrives som "kvalitet". Hver bok/historie er sin egen. Med svakheter og styrker. En bestemt "kvalitetsbok" vil ikke oppleves som interessant for en som er ute etter noe annet enn det akkurat denne boken kan tilby, eller en som har problemer med å lese den av en eller annen grunn(dermed ikke sagt at man bare skal gi opp alt man har problemer med, det kan jo også være en spennende utfordring, men bare hvis man liker en utfordring). Det var bare noen tanker. Jeg synes ikke det er snobberi å forsvare noe som kvalitetslitteratur i utgangspunktet, nettopp pga. det jeg skrev over her, man har forskjellige målestokker. Å tro at det man selv liker er bedre enn det andre liker, eller at man i seg selv er et bedre eller smartere menneske basert på det man liker, er kanskje heller en form for snobberi. Det er ikke nødvendigvis bedre på alle måter, bare annerledes.

Selv leser jeg mye forskjellig. Noe av det kan jeg fint innrømme at jeg ikke vil kalle for kvalitativ litteratur, men jeg finner det underholdende likevel. Det er f.eks. fint å lese noe lettfordøyelig hvis man ellers må lese mye tyngre faglitteratur, synes jeg :o)

the Neverending story ^^

William Nicholson sin Wind on fire trilogi
Hans Fredrik Follestad sin De fire og han som gjør galt verre trilogi
Kami Garcia & Margaret Stohl sin Caster chronicles series
Terry Goodkind sin Wizard`s first rule
George R.R. Martin sin A song of Ice and Fire series

Hvis du er åpen for mer urban vampyrfantasy:
Richelle Mead sin Vampire Academy Series
Rachel Caine sin Morganville vampires Series

Kristine Tofte sine bøker skal jo være bra, men jeg har ikke lest dem selv.