Bokelskere.no

Mitt første møte med forfatteren. Boka er veldig sterk. Grusom, deprimerende, men også vakker. Man er liksom ikke overrasket over at vold og ondskap skal dominere en bok fra Maos Kina. Men det som er spesielt er at det er ikke først og fremst maktapparatets vold du møter. Det er de små menneskenes ondskap mot hverandre som preger boka. Samtidig som skjebnetroen og maktesløsheten får deg til å oppleve at det er jo slik det er, slik det har vært og slik det nok kommer til å bli. Her i menneskenes verden. Samtidig mye varme, mye humor, mye levende skildring av menneskeliv og natur. En sørgelig god bok.

Jeg er mangeårig fan av Ken Follett. Han kan som få fortelle en historie som belyser et historisk emne, samtidig som han menneskeliggjør det gjennom personene sine.De to første bindene i denne siste trilogien skuffet meg imidlertid litt. Lerretet ble litt for stort, personene litt for overflatiske. Samtidig skildret han begivenheter som for meg var velkjente gjennom mange andre bøker, både fiksjon og dokumentar. Denne siste boka likte jeg bedre. Han har greid å begrense fokus litt, og personene lever bedre. Grepet med å skildre verdensbegivenheter gjennom de store politikernes assistenter fungerer fremdeles godt, synes jeg (som aldri kan glemme Upton Sinclair og hans Larry Budd).Avslutningen med Berlinmurens fall blir litt tam, men jeg forstår at han måtte ha den med. Men alt i alt: Jeg har kost meg gjennom 1100 sider.

Jeg er mangeårig fan av Ken Follett. Han kan som få fortelle en historie som belyser et historisk emne, samtidig som han menneskeliggjør det gjennom personene sine.De to første bindene i denne siste trilogien skuffet meg imidlertid litt. Lerretet ble litt for stort, personene litt for overflatiske. Samtidig skildret han begivenheter som for meg var velkjente gjennom mange andre bøker, både fiksjon og dokumentar. Denne siste boka likte jeg bedre. Han har greid å begrense fokus litt, og personene lever bedre. Grepet med å skildre verdensbegivenheter gjennom de store politikernes assistenter fungerer fremdeles godt, synes jeg (som aldri kan glemme Upton Sinclair og hans Larry Budd).Avslutningen med Berlinmurens fall blir litt tam, men jeg forstår at han måtte ha den med. Men alt i alt: Jeg har kost meg gjennom 1100 sider.

Hei, den beskrivelsen lød kjent. Jeg er ganske sikker på at det er Viktor bygger en bro av Jan Lööf.

Interessant spørsmål, kanskje... - kanskje, fordi begrepene trolig bør bestemmes, og ved å definere dem, kan man trekke grenser, kanskje....

Men ut over det, vil jeg mene at mye kan sikkert oversettes, men det krever identiske rammer (kontekst, diskurs, etc), noe som er mildt sagt krevende (for ikke å si umulig). Så jeg er enig med Røkkum, at gjendikting kan bidra til at oversettelse i det hele tatt er mulig.

Samtidig må det avklares hva som ønskes oversatt: er det innhold, mening, rytme, stemning etc.

Jeg har lest en norsk utgave, oversatt fra tysk av Geir Pollen. Uten å ha lest originalen får jeg lyst til å rose oversetteren, for det norske språket er fantastisk. Innviklet og snirklete som alltid hos Sebald, men fascinerende og svært rikt. Boka må leses langsomt. Jeg sitter og ønsker at jeg hadde lest bare litt mer av alle de bøkene og forfatterne han filosoferer ut fra, men det har jeg jo ikke. Likevel blir jeg bergtatt. Hans prosa er fortryllende. Jeg kjenner på gleden ved å være med å tenke dype tanker...

Jeg prøver å lese med åpent sinn, men det blir for sært for meg. Noen vakre setninger trekker opp, av og til kan jeg få en iling av gjenkjennelse og forståelse av noe jeg ikke kjenner eller forstår, men jeg orker ikke dvele, og drives over i en skumlesing som ikke gir meg noe som helst.

Stig Larsson er en fantastisk skribent. Drivet, språket og fortellerteknikken river meg med. Synd da bare at innholdet egentlig ikke interesserer meg så mye.

Er det noen som har forslag til (dugelige og helst "ferske") bøker som kan kaste lys over konflikten (e) i Irak og omegn (Levanten)?

Takk for det, jeg skal prøve!

Sterk og tankevekkende selvbiografisk roman. Snakk om løvetannbarn!

Et oversiktsverk som forsøker å trekke linjer gjennom historien, og som er rimelig overkommelig, er Landes' "The Wealth and Poverty of Nations".

Håkon Mella har skrevet en god bok om det å dyrke sin egen kjøkkenhage. Med få midler og enkle grep kan du få til god dyrking i vinduskarmen, på balkongen eller i hagen. Her får du tips om å komme i gang. Du får også gode tips om å hvordan ta vare på fruktene, plantene og frøene fra årets sesong. Ved siden av sitt arbeid med økologisk dyrking, jobber Håkon Mella som kokk. Han har flere gode tips om hvordan utnytte din kjøkkenhage på kjøkkenbenken. Boken er skrevet for norske forhold.

Tar man turen ut av kjøkkenkroken, ut av kjøkkenhagen og ut i den ville naturen, vil man oppdage vekster i naturens egen spiskammer. Med 50 ville og velsmakende vekster og med over 100 oppskrifter, har Ellen Beate Wollen samlet ideer og tips til hva man kan bruke det man finner i utmark og skog. Kortreist mat kan ikke bli mer kortreist enn det å plukke spiselige planter på stien når man går på tur.

Det beste av alt er at det du har plukket med deg er gratis. Selv om allemannsretten innebærer at man kan ferdes fritt, oppholde seg, raste og høste i utmark og på stier gjennom hele året, er det flere hensyn man skal ta. Man skal vise respekt overfor naturen og ta hensyn til den.

Gjennom kapitler om blomster, urter, tang og tare, sopp, busker og trær, bær og blader, tar hun oss med på en rundtur i fjellet, i skogen og langs strandkanten. Boken er kunnskapsrik. Den er rik på fristelser på hva du kanskje går glipp av hvis du haster forbi en slåpetorn, groblad, bjørk, nesler og villbringebær.

Tonje Bergh har sin utdannelse innen plantevitenskap og grøntanlegg. Hun har flere gode tips om å plante i krukker og potter. Fordelen med å plante i krukker og potter er at du kan flytte dem rundt på terrassen eller i hagen.

Ved å blande flere planter i den samme krukken får man en maksimal utnyttelse av plassen. Hun har flere tips om sammenplanting. Alt i alt er det 20 sammenplantinger med presentasjon av over 50 planter. Med å ha grønnsaker, urter og blomster i samme krukke vil du en få en frodig, fargerik og velduftene blanding.

I en krukke har hun plantet tulipan og stevia. De tidlige blomstrende tulipanene kombineres med stevia som med sitt grønne bladverk holder gjennom hele sommeren. Bladene til stevia er 300 mer søte en vanlig hvitt sukker. I en annen krukke har hun blandet roser, lavendel, oregano, gressløk og basilikum. I blomsterspråket er basilikum forbundet med både ondskap og godhet. Den kan symbolisere både hat og gode ønsker. Symbolverdien er motsetningsfylt.

Alle plantetipsene i boken kan spises. Boken er fin som oppslagsverk. Boken er et ypperlig gavetips til den som ønsker seg en bok om blomster til dyrking og servering.

Ok, da er jeg med. Uansett spennende spørsmål du drar frem; hvorfor nye tanker oppstår er virkelig noe det baskes med, som det ofte raskt blandes både politikk og menneskesyn i.

Hmmm, dette kaller på et aldri så lite tankeeksperiment: mener du at dersom en nyfødt fra 2013 ble plassert i antikken, ville det, når det nådde en adekvat alder selvsagt, kreve "selvrealisering"?

Tja, ikke helt enkelt å svare på, men jeg jeg fristes allikvel til et liketil svar på den siste presiseringen, hva er tidløst og hva er tidsbetinget. Mennesket er mennesket er mennesket: altså tror jeg at mennesket er identisk i dag som det var for hundre, tusen og ti tusen år siden, med andre ord: tidløst. Av det følger at resten, omgivelsene, og hvordan mennesket betrakter dem, er tidsbetinget.

Når det gjelder det første spørsmålet, drar det fort med seg flere komplikasjoner, men ganske kort tror jeg at det å bli ateist i dag nok er mer tilforlatelig enn det var for to hundre år siden. Dette, antar jeg, skyldes (blant mye annet selvsagt) økte kunnskaper om hvordan verden er skrudd sammen, ikke at det i seg selv er noe bevis for at det ikke fins en gud, men alternativene er lettere å gripe til og ikke minst, det er faktisk et reelt tilbud. Men det å hevde at gud ikke eksisterte, for eksempel i middelalderen, kan kanskje, raskt og grovt, sammenlignes med i dag å hevde at man har daglig kontakt med vesen fra en fjern galakse, som både er hyggelige og vennligsinnede, samt foretrekker Friele fremfor Ali, eller noe sånt. Altså: fullt mulig å hevde, men hakket mer utfordrende å bli tatt på alvor, kanskje..