Bokelskere.no

De tause er en til de grader velskrevet krim, med et plott som er godt bygget opp, og mer enn nok av action underveis.

Kjempespennende krim, skrevet i en lett og munter tone - anbefales!

På en sliten havnekro i Amsterdam, sitter den tidligere advokaten, Jean-Baptiste Clamence. Han er pariser, og forsvarte de utstøtte og fattige; ja han elsket å hjelpe andre. Så falt han, hardt og brutalt, og nå fører han sak mot seg selv. Tilhøreren er en landsmann, og vedkommende får høre om fortiden, der utskeielser og forfengelighet var en selvfølge for den ivrige advokaten.
Den lille boken er en slags monolog, som er meget godt skrevet. Forfatteren fikk forøvrig Nobelprisen i 1957.

I fjor leste jeg to bøker av Harlan Coben. Det var Den fremmede og Datter savnet, og må si jeg likte Datter savnet bedre.

Coben beskriver ofte sin egen skriveprosessen som en slags, graviditet for han utgir bøker omtrent hver niende måned. Han sliter sannsynligvis ikke med skrivesperre og godt er det. Det er enten hit eller miss med hans bøker. Enten er de veldig gode, eller meget skuffende. Uansett er det bøker som er veldig lettleste og som man fort lever seg inn i.

Nok en Netflix serie
Den fremmede er en av hans mest kjente bøker siden den er blitt produsert som serie på Netflix. Har ikke sett den selv siden jeg ikke har Netflix. Boka ble første gang utgitt i 2015, og min utgave ble utgitt i fjor, omtrent samme tid som serien var populær, hvis jeg ikke tar feil. Jeg kom over denne i en dagligvarebutikk, og tenkte jeg måtte få den med meg. Ikke bare fordi den er blitt produsert som en serie, men fordi den er av Harlan Coben. Som sagt, ikke alt han har skrevet, har vært like medrivende og godt skrevet, men det meste. Jeg liker spesielt godt sarkasmen hans.

I denne boka er om en helt vanlig amerikansk familie som bor i et pent og trygt strøk, og som lever et vanlig hverdagsliv. Adam Price er gift med kvinnen i sitt liv, Corinne, og sammen har de to sønner. En dag blir han av ukjent og ingen grunn, oppsøkt av en fremmed mann som forteller noe om Adams kone. Han konfronterer så sin kone om det, og senere forsvinner hun. Er hun kidnappet eller har hun forsvunnet av fri vilje? Og hvordan i all verden skal han forklare alt dette til sønnene sine? Samtidig er han bekymret for sin kone som aldri svarer på hans henvendelser, og ikke en gang vet hvor hun er. Han vet heller ikke hvem den fremmede er, eller hva han egentlig er ute etter. Det føles ut som om familien og hans trygge grunnlag går sakte opp i oppløsning. Gjør denne fremmede dette med bare Adam, eller har han andre ofre også? Hvordan skal han bli kvitt ham og finne sin kone?

Er du sikker på hvem det er du bor med?
Dette er en slags hvor godt kjenner du dine nærmeste thriller og bør du egentlig stole på hva fremmde sier? Om mennesker som blir satt på prøve og føle at de på en mister en viktig del av livet sitt. Det verste som kan skje noen, er jo å miste noen av sine nærmeste på grunn av løgner, og føle at alt de har bygget opp sammen, har vært bortkastet. Coben spiller på den frykten veldig godt, og bøkene hans handler ofte om familiebånd.

Forfatteren er vanligvis god på å bygge opp mystikk og undring, men syntes begge deler ble noe fraværende i Den fremmede. Man er engasjert og lurer på om Adam vil få sin vanlige hverdag tilbake igjen, og om man får vite hvem denne fremmede er, eller ikke. Man kjeder seg heller ikke, men savnet noe av Cobens intensitet og kreativitet. En god spenningsbok der og da, men Coben kan være mer utspekulert enn dette.

Fra min blogg: I Bokhylla

Barnebarnet til Wilhelm, kontakter forfatteren, som også er journalist. Han vil gjerne vite mer om morfaren som han aldri traff. Hjemme hos mormoren fantes utmerkelser, og en reisekiste som var forbudt område. Det var mange hull i historien, og i 2019 startet jakten på å få tettet dem.
Wilhelm Holst var forretningsmann, men gikk konkurs. Han måtte sende hjem kone og tre barn fra Paris til Norge, på statens regning. Selv ble han igjen i mellom-Europa. Året var 1936, og Spania trengte hjelp. Borgerkrigen var et faktum, og Wilhelm meldte seg som bårebærer og frivillig. Dette foregikk fram til krigens ende, for deretter å hjelpe flyktninger over grensen til Frankrike. Da tyskerne invaderte Norge, skjedde det utenkelige, og Holst kastet seg ut i alle farene. Han ble spesialagent, og sammen med ham figurerte en "fru Holst", men det var ikke han ekteviede kone.
Interessant og viktig historie om, for meg, ukjente kjensgjerninger.

Roman med spennende tema og fantastisk god nerve

Det er så klart viktig at boka kan inspirere til gode diskusjoner. Men samtidig er det viktig at boka vi velger, passer for så mange som mulig. Er det en bok som flere av oss får lite ut av, synes jeg heller at de avanserte leserne bør lese boka i privat sammenheng. (Jeg regner med at de fleste av dere har kapasitet til å lese mer enn én bok i måneden.)

Begynnelsen av året er en fin tid å ta igjen det man ikke rakk å lese året før, og Alle fugler små, er en av dem.

Alle fugler små, er skrevet av debutant Hanne Gellein, og har lenge vært på min leseliste siden handlingen er lagt til i Trondheim. Det er en kort bok på bare 319 sider, men den føltes tyngre mens man leste den. Grunnen er at den er noe langdryg, og mye som skjer, føltes ikke helt troverdig. Men hva handler denne boka om?

To kvinner som lever seg inn i jobbene sine
Man følger på en måte to historier. Den ene er om Silje. Hun har vært gjennom noe grusomt og flytter til Trondheim i håp om en fresh start. Hun er patolog, og som ny på jobb får hun god oppfølging av sjefen. Hun brenner for jobben, spesielt da hun må obdusere et barnelik. Da flere barn forsvinner og blir funnet døde, aner hun en sammenheng. Særlig når det gjelder et funn i obduseringene, men hva betyr det? Hjertet hennes blør for disse barna og hun vil ha rettferdighet, men vil noen høre på henne som er ny?

Den andre hovedpersonen er Ingeborg, som sliter både på jobb og i privatlivet. For noen år siden omkom hennes unge datter, og hun vil for alltid bære på sorgen. Siden da har ikke forholdet til hennes mann vært særlig bra, heller. Det hjelper heller ikke at hun er forelsket i en annen. Hun er dommer og jobber for tiden med en vanskelig sak som preger henne mye. Hun føler seg ikke trygg når hun føler seg observert hjemme hos seg selv, og spesielt ikke når hun får en spesiell pakke på jobb. Hun vet ikke om hun bør ta det som et varsel.

Det er morsomt at også Byneset blir nevnt. Et sted jeg kjenner godt til, og det var også festlig å se for seg gatene og bygningene i Trondeim som blir nevnt. Det er lettere å se for seg steder hvor man ofte har vært mens man leser enn andre steder.

Sterke personligheter, men dårlig dømmekraft
Begge kvinnene er sterke personligheter som virker å ha for vane å ha dårlig dømmekraft av og til. Begge er spennende å lese om, men likte best å lese om Silje. En outsider som ikke bryr seg om at hun er det, og som prøver å gjøre sitt beste.

Handlingen tar en mørkere vending enn det man kanskje først forventer. Skulle gjerne ha likt å lese mer om den mørke bakgrunnen deres som man ikke nevne hva det er, for at ingenting skal røpes. Synes at de som drar i snorene i denne handligen får for lite plass, og det hadde vært svært spennende å lese mer om dem. Det blir for lite i en så kort bok. Det hadde vært fint å lese mer om deres bakgrunn. Om deres dystre syn på verden, og hva som gir dem rett til å gjøre det de gjør.

Fint å lese en bok om en by man har vandret mye i, men risikoen er at når en bok handler om en by man kjenner godt til, blir det noe hjemmekoselig over det uansett hvordan handlingen er, og det blir lite troverdig. Kriminelle ting skjer jo i enhver by, men likevel er det vanskelig å forestille seg alt dette i en rolig og nesten søvnig by.

Advarer om at boka kan være vanskelig og sårbar å lese for noen med tanke på unge mennesker som blir utsatt for fare.

Fra min blogg: I Bokhylla

Årene er en handlingsdrevet familiekrønike, som strekker seg over tre generasjoner. Vi hører om alle medlemmene av familien, deres tanker og følelser og deres mulige tanker og følelser, for her utforskes det meste.

OK! "Ork" var kanskje et dumt ord. Jeg skrev det fordi det virker som om flere fra denne lesesirkelen ga opp lesinga på grunn av tungt innhold. Skal lesesirkelen favne om mange forskjellige lesere, bør man helst unngå bøker som bare likes av "feinschmeckere".
Jeg glemte forresten et tredje kriterium: Det er også viktig at boka egner seg for diskusjon. At den kanskje er litt kontroversiell på en eller annen måte.

Jeg synes absolutt at vi bør stille to krav til valg av framtidige bøker. Det ene er at det blir en bok som det er relativt lett å få tak (som fins både i handelen og på de fleste bibliotek) og der vi kan velge mellom papirutgave, E-bok og gjerne lydbok. Det andre kravet er at det bør være en bok som ikke kommer til å oppleves som et ork, men som er leselystvekkende. Er dere enige? Selv leser jeg for tida parallelt to av de andre bøkene fra forslagslista.: «Årene» og «Vanære». Begge disse bøkene oppfyller kravene ovenfor.

Forfatteren har holdt kurs, talt ved konferanser, og lært bort disse knepene i flere år. Nå er alle samlet i denne boken. For vi misforstår det som skjer i verden. Det er det negative som blir omtalt i nyhetene - dermed tror vi at vi er "fortapt". For det positive som skjer, er tydeligvis ikke nyheter det er verdt å skrive om. At det er færre ekstremt fattige i verden, at flere barn, også jenter, får utdanning etc.
Utrolig bra skrevet, og veldig lærerik. Boka inneholder diagrammer, så man kan "se" endringene selv.
Denne boka hadde jeg ikke hørt om, og jeg hadde nok ikke plukket den opp på eget initiativ. Heldigvis er den månedens bok i #carolinesbokklubb på Instagram. Les og lær!

Dette ble for uforståelig for meg

Etter en noe skuffende bok nummer to, er jeg glad for å ha fått meg tredje og siste bok i Hekseknuten trilogien. Det er litt vemodig, for det er en av de bedre trilogiene jeg har lest i det siste, og jeg bryr meg ikke om at jeg ikke er i målgruppa.

Bøkene kan også leses frittstående
Først og fremst vil jeg nevne at selv om bøkene er stemplet som trilogi, er det ikke strengt nødvendig å lese bøkene i kronologisk rekkefølge. Man blir godt kjent med karakterene, og det er nye hendelser i hver bok.

Igjen møter man Sebastian, også kalt Sebbe, og de gode vennene hans, Max og Manda som møtte hverandre i første bok; Gjenferdets stemme, og har vært nære venner siden da. Akkurat som Sebastian, er Max kjendissønn. Faren hans er en typisk skuespiller som har høye tanker om seg selv, og han har tildigere spilt inn film sammen med Sebastians mor. Manda er ingen kjendisdatter, men barneskuespiller, selv om hun hater uttrykket. Hun har også tidligere spilt inn film med Sebastians mor, og nå for tiden er hun med i et teaterstykke som heter Frankensteins monster.

En luring som vil ha leiligheten for seg selv
For tiden er det påskeferie i Svergie, og moren til Sebastian drar bort for å spille inn ny film. Han later som han skal overnatte hos noen andre, men istedet blir han værende i leiligheten helt for seg selv. Det er bare et problem. I det siste har han vært svært redd for mørket og hatt den samme drømmen om igjen. Noe som jager ham. Ting blir ikke bedre da hans gode venn Åke, som er leder av trylleklubben han er medlem i, forsvinner, og Sebastian frykter det verste. Han har oppført seg litt rart i det siste. Kommer han til å få hjelp av Max og Manda og finne ham før det er for sent?

Skyggenes øy er en morsom og av og til en gyselig avslutning på en kreativ og fin skrekktrilogi for unge lesere som kanskje har lyst til å prøve seg på sjangeren, eller som gjerne vil ha mer grøssende lesestoff. Den er ikke spesielt uhyggelig, eller skremmende, men svært underholdende, har noen gyselige partier, god humor, og et godt vennskapsbånd. De stiller opp for hverandre, og de er nære venner til tross for at de egentlig er svært forskjellige.

Dette er en fin og spennende avslutning om redsler, lojalitet og familie. Har virkelig sansen for Rundbergs fortellerstemme, og håper han kommer ut med flere bøker etter denne trilogien.

Fra min blogg: I Bokhylla

Therese Bohman skriver sabla godt, historien engasjerte meg til tusen, og de mange akademiske betraktningene hvordan vi er i verden, var en fornøyelse å lese.

Kripos etterforsker Harinder Singh får en utfordrende tid fremover, da hans niese blir kidnappet på vei hjem fra en vennetur.

Man stiller opp for familien
Senere blir hun funnet av noen andre, nesten livløs i en elv. Hun bor og studerer for tiden i Edinburgh, derfor drar Harinder dit for en kort periode, som pårørende, siden han og Amandeep kjenner hverandre godt. Han prøver å love og ikke blande seg i saken siden han ikke har gyldig myndighet der, men likevel spør han litt rundt. Han kommer også i kontakt med det skotske politiet, men klarer han å være i Edinburgh, og la dem få jobbe i fred? Eller kommer etterforskeren i ham ta for stor plass?

I Oslo følger man Rachel Hauge som gjør sine egne undersøkelser. Amandeep har tidligere jobbet på Gemini, en restaurant hvor det skal ha foregått en del snusk, og tvillingbrødre er kjent for å ikke ha rent mel i posen. Amandeep skal også ha hatt en kort affære med noen som jobbet der. Har bortføringen hennes noe med utestedet å gjøre, eller er det noe helt annet?

Skjebnesteinen hadde et veldig godt utgangspunk,t med mange interessante personligheter å bli kjent med. Likte vekslingen mellom Oslo og Edinburgh, men likte å lese delen om Edinburgh best. Det er en gammeldags by med mye historie. Det var også delen i boka som var mest spennende å følge med på.

Må også huske på å nevne at Skjebnesteinen er bok nummer to om Harinder Singh. Bok en er Den stille uke. Selv har jeg ikke lest den, men syntes ikke den gjorde noe. Det føltes ikke noe som manglet eller noe man ikke forsto, så man trenger ikke å lese bok en for å få med seg en bestemt sammenheng. Men det spørs jo hvor nøye man er. Jeg er ikke så nøye på å lese i kronologisk rekkefølge. Det avhenger litt av sjanger og hvem som har skrevet en serien.

En typisk greie oppstår
Ville ha gitt denne en høyere terningkast hvis det ikke var for instalove og varme følelser. Sier i hvert fall ikke mellom hvem. Det er lett å finne ut siden det lyser på lang vei. Sier ikke at jeg hater bøker med varme følelser, men ofte føles det veldig malplassert, og det gjorde det denne gang. Synes konseptet i seg selv, sto mer enn godt nok på egne ben uten den biten. Denne gang føltes det ut som en nødløsning for å sprite opp ting, noe som ikke var nødvendig. For frem til da, var boka spennende, men så gikk det litt downhill. Heldgivis tar det ikke for mye plass. Det var ikke bare det som dro boka noe ned, men også mot løsningen(e), som ble litt for lettvint å gjette seg frem til, og mye avsluttes litt vel raskt.

Godt mulig jeg leser videre om Harinder Singh, for som karakter, er han spennende å lese om, men håper han får en bedre utfordring i neste bok.

Forfatteren dedikerer boka til oss alle - melaninrike, eller ikke. Temaet er rasisme. Guro har norsk mor og sør-afrikansk far. Hun er norsk, men ikke norsk nok. Folk spør stadig: «hvor er du egentlig fra?» Tar for seg både rasismens historie, og egne erfaringer rundt temaet.

Utrolig interessant, rystende, lærerik, og viktig bok!

Månedens bok i En slags bokklubb.

Flott tegnet, etter Hamsuns nydelige historie

Romanen er handlingsdrevet til tusen, og leseren får med Stolthet og fordom en gylden anledning til å lære den kvinnelige halvdelen av 1800- tallets øvre middelklasse bedre å kjenne.

Russell Stone er forfatter og lærer i skriving. På kveldskurset han holder, havner 23 år gamle Thassa. Hun er algerisk flyktning, og foreldreløs. I sitt unge liv har hun opplevd flere grusomme ting enn læreren sin. Allikevel er hun blid som en lerke - hele tiden. Thassa blir fort midtpunktet i klassen. Alle trekkes mot hennes magnetiske utstråling. Stone blir bekymret, og søker seg til internett og Wikipedia. Thassa må, i følge ham, ha en diagnose. Da han så kontakter en ekspert, begynner ballen å rulle. En ellevill jakt på Thassas gener starter.
Underfundig og original historie, som er godt skrevet.
Leses i forbindelse med Trondheim folkebiblioteks månedsutfordring, som i år tar for seg FNs bærekraftsmål. Denne måneden er det nr. 3 - god helse og livskvalitet.