Bokelskere.no

I en leilighet i tredje etasje, blir to kvinner funnet brutalt drept. Både dører og vinduer er låst og lukket fra innsiden, så hvordan kom morderen seg ut? Dette grunner detektiven Auguste Dupin på, og da politiet arresterer en mann for mordene, må han ta affære.
Lettlest og underholdende liten bok.

Dette er den tredje boken i John Harveys krimserie. De er langsomme disse bøkene, på kanten til kjedelig, men noe har fått meg til å lese videre. Denne hadde noen få høydepunkter, men ble langdryg

Virkelig gode barnebøker er gull verdt, Gi meg en klem kan man lese og leke, undre seg i og finne fellesskap - anbefales!

Sicilia første del av 1700-tallet:
Marianna er nest yngste datter i en stor søskenflokk. Hun er døvstum, noe de fleste voksne tar for latskap og dumhet. Hennes far, hertugen, mener at en skremmende hendelse kan få henne helbredet, men hun får mareritt i stedet.
Som døvstum er hun lite attraktiv på ekteskapsmarkedet, men faren vet råd. Som trettenåring blir hun giftet bort til onkelen, morens bror. Han kunne vært faren hennes med tanke på alderen. De får åtte barn, hvorav fem vokser opp. Ekteskapet er uten kjærlighet og lidenskap, men Marianna trøster seg med bøker.
Grunnet handikappet sitt, utelukkes hun ofte fra sosiale sammenhenger, og da barna flyttet ut og ektemannen dør, åpnes en ny verden for hertuginnen. Hun er bare førti år, og kanskje kan livet hennes endelig starte.

Mye interessant, og altfor mye er fremdeles relevant i dagens samfunn. Boka vant litteraturprisen Premio Campiello, og den er også filmatisert.
Dessverre ble jeg ikke berørt, unntatt da hemmeligheten vedrørende døvstumheten ble avslørt. Mye pjatt og ganske kjedelig å høre om hva adelen «foretok» seg, dvs ingenting…

Romanen er handlingsmettet, fortalt fra flere vinkler, på en og samme tid, og tar for seg mellommenneskelige utfordringer på en overbevisende måte. Her er mye humor, og karakterer som en blir glad i.

The Homecoming er en noe ukjent bok, skrevet av en mindre kjent forfatter. Noe som er synd for dette er en bok som fortjener mer oppmerksomhet, for dette er nesten perfekt Halloweenlesing.

Lekende plot
Baksideteksten kan virke noe typisk og et konsept man har lest minst hundre ganger før. Det er det også, men heldigvis har Pyper en forfriskende fortellerstemme, og litt ny vinkling på ting som fungerer. Det gjorde boka mer fascinerende enn det den utgir seg for å være.

Uansett, er denne snertne lille boka om tre søsken med noen store aldersforskjeller, som har møtt opp på et ukjent sted med sin mor. De er der for å møte farens og ektemannens advokat, siden han nylig døde. De får vite at hytta de møter opp på, det store inngjerdete området, er hans sted. Et sted de andre ikke hadde kjennskap til. Sammen har de møtt opp for å høre advokaten lese opp farens testament. Testamentet er noe original, kan man si. Den avdøde krever at de skal være på hytta i tretti dager. En hel måned uten PC, mobil, Internett. De har bare hverandres selskap og enkle ting i hytta å underholde seg med. De får ikke kommunisere med omverdenen. De som nekter eller trekker seg før tretti dager er gått, får ikke noe. Gjennom en avtale i testamentet, er det gjort klart at mat og nødvendigheter fraktes til gjerdet som de henter selv, så lenge de ikke går utenfor. Etter at advokaten går, blir psyken deres virkelig satt på prøve. Ikke bare på grunn av fraværende teknologi og komminikasjon med omverdenen, men hva de oppdager er sammen med dem innenfor gjerdet. Hva er det deres avdøde familiemedlem prøver å si med alt dette?

Kreativt eller irriterende testeament?
Morsom måte å skrive et testament på ... Gi folk en utfordring istedet for å dele ut. Selve konseptet i boka høres kanskje oppbrukt ut. På en måte er det det, men på en eller annen måte klarer Pyper å kaste inn forskjellige elementer og komme med nye vinklinger, som holder på interessen hele veien. Det meste er jo forutsigbart uansett sjanger, likevel klarer han å holde mystikken og interessen opp fra start til slutt.

Spesielt spennende var det at hverken barna eller moren kjente den avdøde så godt til tross for at de bodde sammen. Han var ofte borte på grunn av jobb og de visste lite hva han egentlig hva han drev med, og hva slags type han egentlig var. Karakterene som blir igjen på hytta er også fascinerende. En mor som nesten virker like fraværende som faren. Den eldste er kirurg og arbeidsnarkoman, den andre er en narkoman, som påstår at hun har sluttet, og den minste er fjorten år og en kreftoverlever. Den største gåten er at moren deres var gift med en mann i 42 år, og vet nesten ikke mer om ham, enn det barna hennes gjør. Det er godt gjort.

En god, underholdende og kryptisk bok for både nye og "erfarne" horror lesere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er sommer og familien Winther tilbringer late dager på sommerstedet Rosenlyst. Rose og familien er på besøk fra England, og Cecilia blomstrer med barn og barnebarn rundt seg.
I Trondhjem får Fredrik uventet besøk. Enkefru Hartman er tilbake i byen, og dermed brytes idyllen for familien Winther.

Nok en gang er det duket for drama, og det er mer spennende for familien enn noensinne. Lettbent underholdning.

Kenya ble oversvømmet av briter og andre europeere på slutten av 1800-tallet. Kenyanere er gjestfrie, og tok dem godt imot. Så kom 1. verdenskrig, og mange kenyanere måtte krige for britene. Mens de kjempet i en krig som ikke var deres, beslagla britene eiendommene deres. Da de kom tilbake måtte de jobbe på sin gamle jord, men nå som leilendinger og tjenere. Å eie jord i Kenya, er hevet over annen rikdom. Kenyanerne skjønte at for å få jorden sin tilbake, måtte de sende barna på skole. Utdanning var nøkkelen!

Njoroge vokser opp i en fattig familie med mange søsken og to mødre. Det er en harmonisk familie, selv om faren har to koner. Da Njoroge får begynne på skolen er han overlykkelig. Han har alltid drømt om utdannelse. Moren er stolt over å kunne sende sønnen til skolen; det er ikke alle forunt. Det viser seg at Njoroge er en meget god elev.

En frihetsbevegelse er på vei over Kenya. Nå er det på tide å ta landet tilbake. Njoroges familie involveres i kampene, og så bryter Mau Mau-opprøret ut. Det er på tide å velge side.

Lettlest, interessant og lærerik. Her er det mye jeg ikke visste.
Blir spennende med diskusjon i lesesirkelen til uka.

Fantastisk bra!

«Kjæmpehøien».

Handlingen i stykket er lagt til Valland (Normandie). Kristendommen har ennå ikke kommet til Norge.
På en øy med en diger gravhaug, Kjæmpehøien, bor den fagre Blanka og hennes adoptivfar.
Blanka legger blomster ved gravhaugen og en bauta da hun blir overrasket av vikinger. I spissen for dem er kong Gandalf av Norge. Han har kommet for å hevne sin far, som angivelig ligger i gravhaugen. Møtet med de to øyboerne blir ikke helt som vikingene har tenkt seg.

Et ganske annerledes Ibsen-skuespill, selv om det er en sterk kvinneskikkelse involvert. Kun 1 akt, og mye er skrevet på rim. Nok en gang blir det ørlite drama, men det fenger ikke like mye som andre Ibsen har ført i pennen.

Er spent på diskusjonen i The Ibsen Book Club i helga.

«Sand del 2» av Frank Herbert.

Tredje del av første bok i Dune-serien, fortsetter 2 år etter de siste hendelsene. Paul har blitt Muad’Dib, han har blitt far, og moren har født søsteren hans. Paul er fremdeles på jakt etter hevn over de som forrådte familien, og det er godt og spennende skrevet.

En ting som både forundrer, og irriterer er at den norske versjonen er delt i 2 bøker. (Originalt er det 1 bok). Dette er science fiction, og mange ord er funnet opp. Først i bind 2, kommer appendiks med ordliste etc. Dette hadde jeg hatt god bruk for da jeg leste bind 1…

Litt tretten på dusinet av bøker fra andre verdenskrig, men den er absolutt godt skrevet

Min første bok av Teige, men kanskje ikke den siste ... Tror heller ikke at dette er hennes beste?

Blant mye horror og mørk lesestoff ellers, vil man også av og til lese noen realistiske romaner. Valget falt på Morfar pustet med havet siden jeg ikke har lest altfor mange romaner basert på andre verdenskrig, dessverre. Har også vært nsygjerrig på å utforske Trude Teiges forfatterskap.

Morfar pustet med havet er om to brødre fra Grimstad, Sverre og Konrad. De mister foreldrene sine i svært ung alder, og Sverre lover å passe på Konrad, siden han er storebror. Han har lovet sin mor å beskytte ham. Som sin far, blir de sjøfolk og ingen steder er trygt. Andre verdenskrig er i gang og det er bare spørsmål om tid før man selv blir omringet og tvunget til nye, og truende hverdag. Det skjer med brødrene Sverre og Konrad da de og deres mannskap blir angrepet av en japansk ubåt. Brødrenes vei skilles, og fokuset blir videre satt på Konrad og en annen mann som fraktes i en livbåt som til slutt havner i Java. Der møter Konrad en norsk sykepleier som heter Sigrid. Konrad er i dårlig forfatning. Vil hun få ham på bena igjen, og blir deres veier også splittet av japansk nasjon som stadig nærmer seg med sitt strenge regime?

Forutsigbar fortellerstemme
Spennende utgangspunkt, men hadde nok likt boka bedre hvis den var skrevet av noen andre. Teige skriver ikke dårlig. Det er ikke det jeg mener, men det blir litt ofte pompøst og forutsigbart over det hele. Det er lite overraskelser og man kommer ikke helt inn i dybden av karakterene. Det var et savn. Men interessant og brutalt om hvor strenge og groteske det japanske regime kunne være. Ofte leser man om tyske konsentrasjonsleire når man leser romaner som er basert på andre verdenskrig. Det var interessant å bli bedre kjent med hvordan det var i en annen verdensdel.

Spesielt interessant var det å lese om hverdagslige livet før andre verdenskrig rammer hovedkarakterene for alvor. Hvordan de frykter det verste, og bare venter på å bli fraktet av sted mot sin vilje. Det var også fengslende å lese om hvordan fangene støtter hverandre til tross for matmangel, søvnmangel, og dårlig helse generelt. Alt de blir tvunget til å gjøre og likevel holde ut med håpet om at livet begynner etterpå.

Ikke alle relasjoner er like troverdige
Det jeg dog ikke ble særlig overbevist om er en relasjon hvor det oppstår instalove. Mennesker som får følelser for hverandre nesten med en gang de møtes. Det er ikke troverdig i bøker for voksne eller ungdomsbøker. Det kan skje, men det blir ofte malplassert i bøker og ødelegger noe av spenningen som allerede var der. Jeg var heller ikke spesielt fan av Sigrid som fremstilles som en slags superkvinne som vet råd til enhver tid, ingen svakheter eller noe særlig menneskelig ved henne. Kanskje litt hardt å si, men savnet å se mer menneskelige sider av henne.

En brutal og kunnskapsrik roman om andre verenskrig, men det blir nokså gjentakende og litt for mye om forelskelse.

Fra min blogg: I Bokhylla

Paul Atreides er 15 år, sønn av hertug Leto og hans konkubine, Jessica. De bor på Caladan, men skal flytte til ørkenplaneten, Arrakis/Sand. Paul har en skjebne som få andre. Han skal bli Muad’ Dib, og skjebnen er å hevne forræderiet mot familien hans.

Det er fullt av intriger, hat, kjærlighet, og mangel på vann på Arrakis. Paul må gå forsiktig til verks, men med opplæringen og hans naturlige evner, kan han lykkes.

En sci-fi klassiker fra 1965, som nå går sin seiersgang på kino verden over.
Leser lite slik litteratur, men boka fenger, og jeg kommer i hvert fall til å lese de to første bøkene i serien.

Fantastisk bra gjendiktet, og illustrert

Knallbra fra Camilla Läckberg - denne må du få med deg!

Marion er tenåring da hun møter Tom for første gang på tidlig 50-tall. Han er storebroren til Sylvie, Marions venninne. Det er kjærlighet ved første blikk; fra Marions side.
Flere år senere kommer Tom tilbake til Brighton. Han er utdannet politi, mens Marion har blitt lærer. Til tross for at Marion er vokst opp ved havet, kan hun ikke svømme. Tom er derimot en glimrende svømmer, og han lovet at han skulle lære henne kunsten en gang. Marion presser på, og snart møtes de hver lørdag for å trene.
Marion er vilt forelsket, og vil møtes mer, men Tom tar ikke initiativ til det.
Så endres ting. Tom vil ha Marion med til muséet for å møte Patrick. Han er både kunstner og ansatt. Det hele utvikler seg til en slags trekant. Marion elsker Tom, men Tom elsker Patrick og vice versa. På denne tiden kan ikke denne kjærligheten vises offentlig, og Marion og Tom gifter seg. Hun må dele ham med Patrick, og det går bra helt til en av dem ikke klarer lenger…

Det er så sårt og godt skrevet, og veldig medrivende. Boka er ikke oversatt til norsk, men dem blir filmatisert i disse dager, så mulig det blir etterhvert.

Den ikke ennå ferdig utviklede mor/datter relasjonen, er interessant å få innblikk i, og gjør dette til en roman med karakter.

Ofte vet man ikke hva man skal skrive. Det gjelder også denne boka. Kan begynne med å skrive at det var hard lesing.

En grotesk og spesiell dyresak
Grunnen er at store deler av krimsaken er om dyreplageri, og det er hardt å lese om for oss dyrevenner. Deler av seksten hester blir funnet på et jorde. Hodene er delvis begravd slik at det ene øye er vendt opp mot sola. Bonden som bor i nærheten, sier at det ikke er hans hester, så kriminaletterforsker Alec Nichols får en storjobb med å oppsøke eierne deres. Med seg på laget får han veterinærpatolog Cooper Allen, men de har kun få dager på å få fremgang i saken. Hvem eller hva har drept hestene på en så brutal måte? Er det satanister som står bak, et fenomen, eller et sjeldent virus? Er det trygt for Nichols og Allen å granske åstedet uten at det skjer dem noe?

Underveis i denne dystre og triste saken, kommer de over flere dyretragedier og saken tar en mørkere vending. Nichols er enkemann og bor alene med tenåringssønnen, Simon. I småbyen Ilmarsh er det meste nedlagt og fremstår mer og mer som en spøkelsesby. Kommer han til å gå overens med Cooper Allens, og vil saken ende opp som et uløst mysterium, såkalt cold case?

Smårotete, men fascinerende fortellerstemme
Det tok noe tid å komme seg inn i handlingen siden Buchanan har på en måte sin egen skrivestil. I begynnelsen er handlingen noe her og der, hopping i tid og perspektiv, og kapitlene kan virke noe opphakkete. Men så fort man venner seg til fortellerstemmen, blir man mer engasjert i handlingen, også. Temaet er noe hardt siden boka inneholder som nevnt en del om dyreplageri, og saken tar en del ondskapsfulle vendinger.

Samtidig er boka fascinerende å lese og klarer å holde på mysteriet. Hvorfor Seksten hester har fått en del lave vurderinger, skjønner jeg ikke. Men det er ikke første gang jeg har likt en bok andre ikke like så godt, og omvendt. Det slår ikke feil. Syntes det var interessant å lese om både stedet og de få folka som er igjen. På mange måter virket det som et øde, stille og et nitrist sted. Syntes følelsen av isolasjon og britisk natur hjalp å løfte krimsaken, og gjøre den enda mer uhyggelig.

Gi denne boka tid og tålmodighet. Det er vel verdt det. Jeg er spent på hva mer Buchanan kommer med, for dette blir ikke min siste bok av ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

Lærerik, lettlest og underholdende - anbefales!