Det er åtte år siden sist gang jeg leste noe av Alexander Løken. Da leste jeg Trollskallen, og Blüchers hemmelighet var boka av ham som fristet mest etter den tid.
Grøssende helg på hytta
I Blüchers hemmelighet er det krigstiden som møter nåtiden. Kit, Gustav og Finn er med moren sin en helg på hytta, mens faren blir igjen hjemme. Kit liker seg ikke på hytta fordi hun ofte opplever merkelige ting der, og det viser seg at det gjør moren hennes, også. I vannet ved hytta ligger det et skipsvrak, og naboen virker noe snål. Det sies at han skal ha jobbet for CIA, men hvorfor ble han værende i Norge?
Dette er barnegrøss i sommerlige omgivelser, noe som passer bra for dem som liker denne årstiden. Liker søskenforholdet til de tre barna, til tross for at de er svært forskjellige, og at Gustav oppfører seg mye eldre enn det han er. Men liker at de både krangler og stiller opp for hverandre, er typiske søsken. Er det noen grunn til at moren deres tok dem med til hytta akkurat denne helga, og hvorfor opplever Kit mange merkelige ting i motsetning til brødrene sine? Etter hvert kommer hun i kontakt med naboen og han mener at det er skipet under vannet, som skaper de rare tingene som Kit opplever, men hvordan? Hvorfor tror Kit at hun kan stoppe det hele?
Blüchers hemmelighet er en svært kort bok, men som likevel rekker mye. Løken er god på å være kortfattet og effektiv i kapitlene som består av bare noen få sider. Karakterene er både realistiske og en smule stive, men det er jo umulig å bli kjent med karakterer på en ordentlig måte på bare få sider, men man rekker å skaffe et inntrykk av dem.
Savnet flere grøsserelementer
Kunne ha tenkt meg flere grøsserlementer, for det var det litt for få av, men likte handlingen, samholdet i familien, og den sære naboen deres. Til tross for at boka blir noe åpenbar for oss voksne, var det likevel underholdende og det var alltid slike bøker jeg var på utikk etter som liten, før jeg begynte å lese Stephen King i ganske ung alder.
Blüchers hemmelighet minnet meg litt om Døde menn går i land av André Bjerke og Håndtering av udøde av John Ajvide Lindqvist. Ikke at denne boka er på samme nivå som de nevnte bøkene, men de har litt av de samme elementene. En fin grøsserbok å få med seg på en lat sommerdag.
Blücher ble fredet i 2016.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Spennende journalistkrim fra Bergen.
Tom Moen reiser til Bergen for å delta på Gullruten hvor han er nominert for en dokumentarfilm. Der blir han kontaktet av sin store kjærlighet fra ungdomstiden. Noe som skal få uante konsekvenser for Tom. Mer sier jeg ikke om handlingen.
Men jeg vil gjerne si noe om boka, som er både velskrevet og spennende. Og når jeg leser går tankene stadig til en annen bergenser - Varg Veum - fordi boka har en grunntone som ikke er ulik Staalesens krimunivers. Med en helt som graver og spør uten å gi seg på harde møkka!
Og forfatteren nevner det faktisk selv også, i en replikk der Tom møter en forsoffen journalist som sier følgende:
"Om du først skal leke Varg Veum, så må du gjøre det på riktig måte. ..."
Noe Tom gjør fram mot en forrykende finale.
Anbefales for deg som liker krim som ikke er et stinkende blodbad, men som er befolket av troverdige karakterer.
Og ikke minst en menneskelig varme som griper om hjerteroten.
Skrevet av en heller ukjent forfatter, og sannsynligvis ikke en bok du finner fremst i bokhandelen. Men som hadde fortjent plassen og mange lesere!
Elise og Arta er bestevenninner. De har laget en filmklubb på Instagram. Antallet følgere øker dag for dag. To av skolens populære jenter, oppsøker Elise for å få være med. Arta er skeptisk, og aldri så lite sjalu. Hun vil ha Elise for seg selv!
Så får Arta vite at Elises foreldre skal skille seg, samtidig som hun selv har fått en forferdelig beskjed. Arta tør ikke å fortelle det nå som Elise sliter med foreldrenes kommende skilsmisse. Det er veldig vanskelig å holde på både hemmeligheten og å være der for Elise samtidig. Arta skulle ønske at alt bare kunne være som det en gang var!
Lettlest ungdomsbok om familie, vennskap, og sorg.
Dette er månedens bok i Bokklubb med Marte og Malin.
Elsa er 9 år da hun ser en mann drepe reinen hennes. Han truer henne på livet, og hun tør ikke si at hun vet hvem som tok livet av dyret. Mannen hater samer som henne, og reinen deres. Hvorfor vet hun ikke.
Å holde på denne hemmeligheten, preger Elsa livet gjennom, og hun, som resten av familien, er desperate etter at rettferdigheten skal seire. Politiet bryr seg ikke nevneverdig med at rein blir drept. Sakene er for vanskelige å løse; dermed blir de henlagt.
Boka er basert på virkelige hendelser, og det er rystende å lese om brutaliteten og hatet.
Vinner av Årets bok i Sverige i 2021.
Kan man kjenne et menneske i sin nære omgivelse? Kan noen med store psykiske problemer skjule det? Tør vi oppdage? Klarer vi å hjelpe? Tore Renberg skriver godt om relasjoner mellom forekdre-barn, partnere, naboer osv osv. Denne boken intet unntak. Jeg kjenner meg igjen, den treffer meg midt i magen, i hjertet, i sjelen. Vond, fin, viktig.
Tremblay er en mystisk horror forfatter. Han er ikke så veldig kjent, men han har likevel klart på en stille måte å smyge seg inn som et populært navn for horrorkjennere.
I 2020 leste jeg The Cabin at the End of the World, som var meget kryptisk og fengende. Det samme kan jeg dessverre ikke si om A Head Full of Ghosts. A Head Full of Ghosts ble utgitt i 2015, og kan virke som en helt vanlig bok om eksorsisme, men det er det ikke. Boka gir en noe annen vinkling på det hele ved hjelp av forskjellig bruk av media.
En familie med mange utfordringer
I A Head Full of Ghosts er om en familie på fire. Familien Barrett består av engstelige foreldre og to jenter på fjorten og åtte år. Den eldste på fjorten heter Marjorie og er den som får mest oppmerksomhet i familien, siden hun gjennomgår noe de andre ikke forstår. Hun sier og gjør ting som skremmer dem. De vet ikke helt hvor man har henne. Søsteren Merry blir noe utenfor på grunn av dette, og det er gjennom hennes perspektiv man blir kjent med både henne og resten av familien. Marjorie får allerede behandling, men det ser ikke ut til å virke, og familien sliter allerede økonomisk. Gjennom farens prest, som han går til jevnlig, gir dem en hjelpende hånd ved å kontakte et produksjonsteam. De blir berømte på godt og vondt gjennom Tv-programmet The Possession, men er det verdt det? Er det en demon som styrer Marjorie, eller er det en diagnose legene ikke har funnet ut av ennå? Kommer familien til å holde sammen etter alle prøvelsene? Hvem er det som egentlig er den syke?
Slitsom fortellerstemme fra et barneperspektiv
Dette var en bok jeg gjerne ville like, men fikk det ikke helt til. Den ble noe tam og manglet en del uhygge. Ville ha likt A Head Full of Ghosts bedre, hvis det ble brukt et annet perspektiv, for å lese fra Merrys perspektiv, jenta på åtte år, ble noe slitsom i lengden. Hun var heller ikke helt troverdig som åtteåring. Men samtidig skjønner jeg at hensikten med historien ikke ville ha vært det samme, hvis det ble brukt et annet perspektiv. Morsomt at forfatteren har hentet inspirasjon til navn for karakterene sine fra forskjellige horror bøker/filmer og historiske hendelser. Kjente igjen navnet Navidson, den ene presten i boka. Det heter familien i House of Leaves av Mark Z. Danielewski.
Likte også dynamikken i familien. Man blir et hjelpeløst vitne til hvordan de sliter, både med samhold og økonomi, og de var svært fascinerende å lese om.
Men som sagt, A Head Full of Ghosts ble en tålmodighetstest. Syntes at blogginnleggene var noe unødvendig. Om en jente som beskriver episodene fra The Posession på en horrorblogg. Det tok vekk en del av uhyggen som kunne ha vært der, og syntes ikke det bidro med noe.
Hvis boka hadde hatt samme tempo, og intensitet som de femti siste sidene, ville jeg ha likt den mye bedre. Det er synd at jeg ikke ble så begeistret over det andre i boka, for A Head Full of Ghosts har en av de beste avslutningene jeg har lest på en god stund. Den har en slutt som får en til å gruble i flere dager etter at boka er ferdiglest, fordi den er skrevet på en veldig interessant måte.
En bok som setter i gang diskusjoner
Jeg liker også at boka har klart å skape mange diskusjoner og konspirasjonsteorier på Reddit. Tar ikke konspirasjonsteorier seriøst, men det er morsomt å lese av og til. Det er helt utrolig hva som blir disket opp. Så selv om jeg ikke likte begynnelsen av boka og opplevde den som noe langdryg, hadde den interessant tematikk, sære karakterer og var noe fiffig. Bare synd at Tremblay rotet det til med unøvendige blogginnlegg og at han beskrev en utroverdig åtteåring. Hun ble noe slitsom i lengden, for skjønner jo hun blir lei av at søsteren får mye oppmerksomhet, og at hun føler seg noe tilsidesatt. Klarte likevel ikke å gå overens med fortellerstemmen denne gang.
Selv om A Head Full of Ghosts ikke ble noen favoritt, har jeg lyst til å lese mer av Tremblay, for vet fra før av at han kan bedre, og det er andre bøker av ham som frister. Denne ble dessverre for stemningsløs og treg, men vel verdt å få med seg på grunn av slutten. Den alene er nesten genial.
Fra min blogg: I Bokhylla
Halim er andregenerasjons innvandrer i Sverige. Faren har nesten sluttet å være muslim. Han ber sjelden, og han drikker alkohol. Dessuten vil han helst snakke svensk. Halim liker ikke at staten vil at innvandrerne skal bli mest mulig like svenskene. Innvandrerne har jo sin egen kultur de er stolte av. Halim er skeptisk til den store Integreringsplanen, og han har sin egen plan.
Språket er delvis gebrokkent, og det var ganske forvirrende i starten. Synes det er litt rotete og halvkvedede viser her og der.
Boka er dramatisert og oppført på teater i Gøteborg. Mulig det var en bedre opplevelse enn min leseropplevelse.
Var noe lunken til denne tredje boka om Martin Juncker, siden jeg ikke likte den forrige boka, Satans sommer så godt, men ble positivt overrasket over Kveleren.
Leste ikke den første boka Vinterland, men hoppet rett til Satans sommer og Kveleren. Synes disse bøkene kan fint leses som frittstående, men det spørs jo hvor nøye man er på det selv. Når det gjelder krimserier, er jeg ikke spesielt nøye på kronologisk rekkefølge. Man blir jo godt kjent med hovedkarakterene og deres bakgrunn likevel.
Mange private og jobbrelaterte bekymringer
Martin Juncker har det travelt for tiden og mye å tenke på. Han er nylig operert på grunn av prostatakreft, men han orker ikke å sitte hjemme. Han er også for tiden midt i en skilsmisseprosess med ekskona Charlotte. I mellomtiden leier han en leilighet av en kollega. Han har også mye som skjer på jobbfronten. En nynazist er blitt knivdrept, og ikke mange dager senere, blir en kvinne funnet drept og voldtatt i et buskas, i nærheten hvor turgåere og syklister ferdes. Det tar ikke lang tid før ny kvinnelig offer dukker opp. Voldtektsseriemorderen etterlater seg spesielle spor. Klarer de å stoppe ham før han får tak i flere uskylidge ofre?
Spennende saker begge to, men nynazistdrapet forsvant noe i den andre saken. Det er jo ikke rart, men ville gjerne lese mer om nynazistdrapet, også. Det ble på en måte glemt i det andre kaoset. Om det var med vilje eller ikke, er jeg høyst usikker på. Uansett var det også spennende å lese om voldtektsseriemorderen og jakten etter den skyldige. Martin Juncker og hans team merker også det er noen forandringer med deres kollega Signe Kristiansen. Hun er ikke lik seg selv, og de lurer på om hun noen gang kommer til å åpne seg for dem om hva det er, eller ikke. Kommer det til å påvirke jobben?
Interessant etterforskningsteam
Kveleren starter noe rolig, mne det er et gledelig gjensyn med Martin Juncker og teamet som består av svært forskjellige personligheter, kan man si, men det gjør det hele mer interessant. Syntes Kveleren hadde bedre handling og sak enn i Satans sommer. Lesingen var mer engasjerende og jeg liker Juncker bare bedre og bedre. Han har sine indre demoner som mange andre etterforskere i krimverdenen, men likevel blir han ikke typisk av den grunn. Det er forfriskende.
Selv om jeg ikke er helt superfan av serien, er jeg fremdeles interenssert i å følge Juncker videre med på reisen, for liker fortellerstemmen(e), og bøkene er gjerne dystre med litt svart humor. Er nysgjerrig på neste sak med denne gjengen.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Lisbeth Kingsrud Kvisten om The Black Prince (Penguin Classics) av Iris Murdoch:
18:59, 15. mai 2022
Bradley Pearson er forfatter, men ikke spesielt suksessfull. Han er på vei til Italia for å skrive sin fjerde bok, men han har skrivesperre, og har dessuten ingen aning om hva boken skal handle om. Det viser seg å være lettere sagt enn gjort å forlate London. Ut av det blå, dukker eks-svogeren opp. Han kan fortelle at søsteren, som nå er en styrtrik enke, har flyttet hjem igjen til London, og hun ønsker å oppsøke Bradley. Han hater eks-kona, men blir likevel tvunget til å møte henne, da søsteren hans dukker opp. Hun har forlatt ektemannen, og er hysterisk.
Så dukker også Bradleys venn Arnold opp. Han er også forfatter, og en meget vellykket sådan. Arnolds kone, Rachel, og datteren, får også plass i dette dramaet fylt med sjalusi, kjærlighet, hat, og misforståelser. Det hele ender voldsomt.
Underholdene og spennende. Godt skrevet, og Murdoch er en forfatter jeg må lese mer av!
Rufsetufsa som svar til Marianne Pettersen :
18:55, 14. mai 2022 Diskusjon: Rufsetufsa om Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin av Valérie Perrin
Takk. Godt vi er enige. Syntes ikke det var en typisk og ren feelgood bok, for det er jeg ikke så glad i, men likte at det var litt blandet med krim. =)
[Hjelp til selvhjelp i en lettlest roman][1]
Har aldri lest noe av John Grisham før, men han er ikke ukjent for meg av den grunn. Har selvfølgelig sett mange filmer som er basert på bøkene hans, men det var på tide å lese noe av ham, også.
Fascinerende hovedkarakter og handling
Grunnen til at jeg ville begynne med denne, var fordi den virket veldig dyster og coveret minner meg på om verdens undergang. Man bare forventer det verste. Noen ganger er det akkurat slike bøker man vil ha. Den siste dagen er om en veldig spesiell karakterer som heter Pete Banning. Han har overlevd det verste, og på grunn av det er han en høyt respektert krigsveteran og bonde. De fleste vet hvem han er, og sammen med kona har han barna: Joel og Stella. En dag bestemmer han seg for å gjøre noe uten å fortelle det til noen andre. Det han gjør fører ham i fengsel og han står i fare for å bli henrettet. Selv gir han blaffen og nekter å fortelle noen hvorfor han gjorde det han gjorde. Han er ikke interessert i å redde sitt eget skinn, og forblir hemmelighetsfull.
Boka er oppdelt i tre deler: I del en er da Banning begår denne forbrytelsen, rettssak følger og andres reaksjoner på det hele. Den andre delen er om alt han opplevde under andre verdenskrig, og hans samhold med andre soldater. Den tredje delen er mer om barna hans som unge voksne, og hvordan de takler den mørke familiehistorien deres.
Personlig like jeg å lese den andre delen best, om hvordan han overlevde dødsmarsjen og diverse. Syntes den delen var mer intenst og man lærer da å kjenne Pete Banning på ordentlig. Han er også en av de mest interessante karakterene jeg har lest om på en stund. Fåmælt og viljesterk.
Grisham har tidligere vært advokat og politiker, noe som vises godt i boka, spesielt advokatbiten for store deler av boka er det mye rettssalprat, noe jeg synes er veldig interessant. Det var også spennende at store deler foregikk i etterkrigstiden. Det er alltid spennende å lese om en annen tid.
Vel verdt "strevet"
Selv om boka tok meg en halv måned å lese ferdig, var det vel verdt det. Den tok litt tid siden den er noe stor, men det var en bok jeg alltid gledet meg til å vende tilbake til. Grisham skriver realistsisk, man lærer mye historie og han tar opp mange alvorlige temaer i en og samme bok; blant annet mental helse, overlevelse, og tap. Man var også hele tiden nysgjerrig på om han noen gang ville avlsøre hvorfor han gjorde sin kriminelle handling. Så likte den kryptiske fremtoningen i boka veldig godt. Det blir ikke min siste bok av Grisham.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Gabe er på vei hjem. Trafikken går tregt, og nok en gang vil han gå glipp av å se datteren, Izzy, i våken tilstand. Jenny kommer til å bli rasende.
Foran ham i bilkøen, er en rusten, gammel bil. Nesten hele bakruta er gjenklistret av diverse merker med tekst. Ut av det blå dukker et ansikt opp i bakruta. Det er Izzy. Hun mimer ordet «pappa». Køen løser seg opp, og Gabe prøver å følge etter bilen, men det er for mange andre biler på veien. Izzy forsvinner ut av livet hans for alltid.
Det har gått 3 år, og alt Gabe fordriver tiden med, er å kjøre opp og nedover veien der han sist så Izzy. Alle rundt ham sier at datteren hans er død, men Gabe nekter å gi opp håpet.
Fran og Alice er også ute og kjører. De er på flukt. Fran kjenner sannheten om Gabes datter. Hun vet også at den hemmeligheten er livsfarlig å ha kjennskap til.
En psykologisk thriller full av løse tråder, og dramatiske hendelser. Trådene løses opp, men sitter likevel igjen med en uforløst følelse. Det overnaturlige elementet virket noe søkt.
Sist sett
