Bokelskere.no

Nesbøfansen får det de elsker med denne boken, anbefales!]1

De tre kvinnene har alle tilknytning til Senegal, og de befinner seg i en kinkig livssituasjon.
Norah er advokat i Paris, men reiser hjem til sin meget spesielle far for å ta på seg en umulig sak.
I huset til Norahs far, befinner Khady Demba seg. Hun passer på farens tvillingjenter som er morløse.
Fanta lever et uforutsigbart liv med ektemannen Rudy og deres sønn.
Ingen av kvinnene lar seg knekke, selv om virkeligheten de lever i er brutal mot dem.

Boken fikk Goncourt-prisen i 2009.

Undret meg litt over at det faktisk er Rudys historie som er i fokus i midtdelen av boken, og Fanta er kun nevnt i bisetninger. Man skjønner selvsagt at livet hennes er vanskelig, men hennes stemme høres ikke.

Til tider litt utflytende og ullen, men godt og rått skrevet.

Spennende thriller!

Det var ment som litt ironi og for å starte en åpen diskusjon, så vet godt hva som er "galt" med boka :) Heldigvis skriver John Hart bedre, som f.eks når det gjelder Ved elven og Brødrene fra Iron House :)

Snedig” var ordet som streifet meg under lesingen av denne boka. Her begås det drap, mange drap, ofte grunnløse drap og bak står en skrupuløs, men likevel så alminnelig person, noe som gjør at vi lesere blir revet med uten å felle noen moralsk dom. Alt er skildret med en stor porsjon ironisk distanse.

Handlingen starter med et møte på en flyplass. I baren sitter mannen Ted, og dit kommer kvinnen Lily. De skal begge til Boston. Flyet er ganske forsinket, og de rekker å bli ganske fortrolige i løpet av reisen. Ted forteller om det nye huset hans som er under bygging. Men nå har han oppdaget at kona hans, Miranda, har et forhold til bygglederen, Brad. Ted ender med å si at nå kunne han ønske å ta livet av den troløse Miranda. Lily støtter ham i dette og tilbyr å utføre drapet for ham. Lily er nemlig ingen novise når det gjelder å drepe menn. I tenårene kvittet hun seg med en innpåsliten fyr, en venn av de utagerende foreldrene hennes. Hun dyttet ham ned i en nedlagt brønn og bombarderte ham med store steiner. Andre gangen hun gjennomførte et drap, var mens hun var student i London. Hun blir klar over at kjæresten hjemme i USA drev et dobbeltspill. Mens han var på besøk hos henne i England, sørget hun for å forgifte den stakkars fyren som var allergiker. Set var så snedig gjort at til tross for at drapet skjedde hjemme hos henne, var det ingen som fattet mistanke. Etter dette har hun levd med mottoet: Det er greit med drap, så lenge ingen oppdager det.

Mens Lily sonderer terrenget, kommer fremstøtet fra motsatt hold. Miranda vil ikke lenger ha ektemannen, men alle pengene hans derimot vil hun beholde. Hun overtaler bygglederen Brad til å drepe Ted. Under dekke av å være innbruddstyv tar Brad seg inn i huset til Ted og skyter ham. Men han blir observert av en dame med god iaktakelsesevne. Hun kan senere identifisere ham ut fra et forografi. Drapet på Ted blir etterforsket av den iherdige politimannen Kimball. Han er i besittelse av en sterk intuisjon, og arbeidsmetoden hans går først og fremst ut på å snakke med de impliserte. Det spesielle ved Kimball er at han er en limrickskribent. Mye av det han opplever blir omsatt til limricks. Lily gjør deg kjent med Brad. Hun får han til å tro at Miranda vil drepe ham. Det ender med at det er Miranda selv som blir drept av brad med en skiftenøkkel. Etter dette gjenstår problemet Brad. Han er den neste Lily må kvitte seg med. Hun skjuler også dette liket i den gamle brønnen ved barndomshuset. Politimannen Kimball finner fram til Lily, uten å fatte mistanke til at det er hun som står bak. Litt merkelig er det, synes han, at hun bor i en liten by der Ted angivelig var, kort tid før han ble drept. Når alt kommer til alt er Lily en kvinne som fascinerer Kimball (både som mann og som politimann). Han tar til å forfølge henne, noe som Lily oppdager. Da hun tror de er alene på en øde kirkegård, stikker hun en kniv i ham Assistenten til Kimball ser det hele. Lily blir arrestert og Kimball får livreddende legehjelp. Nok en gang kommer Lily seg unna. Hun hevder hårdnakket at politimannen trakasserte og forfulgte henne til alle døgnets tider. En limrick skrevet av Kimball.blir funnet i lomma hans. Den er skrevet i et ganske så sexifisert ordelag og understøtter således Lilys forklaring. Hun blir frikjent, og alt ser lyst ut for henne. Men så dumper et brev fra faren hennes ned i postkassen. Helt en passant kan han fortelle at en millionær har kjøpt naboeiendommen med enga og brønnen. Her skal noe stort anlegges. Akkurat nå er buldozere kommet for å grave opp og endevende all jorda…..

Når jeg leser gjennom det jeg her har skrevet om innholdet i boka, virker det ganske så banalt. Men det var ikke slik jeg opplevde boka da jeg leste den. Var det fordi den var så høyt hevet over alt tilløp til moralisering at jeg ikke kunne dy meg for å heie på Lily? Og slutten slik den blir presentert, er utvilsomt en stor overraskelse.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og vi får hva vi forventer. Det vi tørster etter. En sitrende spenning. En bloddryppende historie der Nesbø på sedvanlig vis legger ut spor. Og jeg biter på, hver eneste gang. Og blir lurt igjen, som alltid. Han er en mester på akkurat dette. Til å stramme spenningsskruen ytterligere noen hakk. Når du tror at du endelig kan puste ut lite grann, så er det på’an igjen. Åndenødfremkallende.

Boka tar for seg to helt ulike kriminalsaker som (merkelig nok) løper sammen og mot slutten av boka blir til én.Som i de andre bøkene til Läckberg foregår handlingen i Fjällbacka, og hovedpersonen må også her sies å være journalisten Erica Falk, gift med politimannen Patrick Hedström. Denne gang samler Erica stoff om kvinnen Laila som er mangeårig pasient på psykiatrisk institusjon. Laila er dømt for å ha drept mannen sin, Vladek. Selv nekter hun å fortelle noe om hva som egentlig skjedde, likevel er hun villig til å ta imot besøk av Erica. Vladek var sirkusarbeider den gang da purunge Laila traff ham. Det var kjærlighet ved første blikk mellom de to.De fikk to barn, Louise og Peter. Huset de bodde i, ble på folkemunne kalt ”Skrekkens hus”. Erika oppsøker dette huset og får se kjelleren der datteren i familien kalt ”Pike” ble sperret inne, gjerne lenket til veggen. Erika undres over forskjellen mellom de to barna siden sønnen tydeligvis har hatt en normal barndom. Etter drapet på faren var det bestemoren som fikk ansvaret for Peter, mens Louise kom i fosterhjem. Den videre skjebnen til de to er mer usikker. Bestemoren skal ha blitt drept av en innbruddstyv, og etter det forsvant Peter. Louise skal ha druknet sammen med en venninne under en badetur. Det kommer til å ta en tid før Erika får et klarere bilde av omstendighetene rundt dette.

Mysteriet Patrick og kollegene hans arbeider med, har også forgreninger noen år tilbake i tiden, men det er en aktuell hendelse som setter fart i det hele. En ung jente går ute på en vei, en bil kommer mot henne. Jenta flytter seg ikke, blir kjørt ned og drept. Undersøkelser viser at begge øyne til jenta var stukket ut og tunga hennes var fjernet. Jenta, Victoria, var kort tid i forveien blitt meldt savnet da hun var på vei hjem fra en ridetime. På en nærliggende gård bor veterinæren Jonas og kona Marta. Den sistnevnte driver en ridestall der flere av de lokale jentene er elever. Men Victoria er ikke den eneste jenta som har vært savnet. Rundt om i Sverige har flere jenter i løpet av de siste årene blitt sporløst borte. Hva har skjedd med dem? Har de alle lidd den samme skjebnen som Victoria? Og hvem kan tenkes å stå bak? Man finner det nødvendig å samarbeide med alle de berørte politidistriktene i håp om å finne en fellesnevner mellom forsvinningene eller i bakgrunnen til jentene.

Det skal bli Erica som først ser denne ganske intrikate sammenhengen, men før det blir hun klar over andre sammentreff. På institusjonen har Laila gjemt en eske med avisutklipp. Her er alle sakene rundt de forsvunne jentene samlet. Hvorfor har nettopp dette fanget Lailas interesse? I løpet av alle årene Laila har vært på institusjonen har hun ikke mottatt noen telefoner eller brev. Derimot har hun ved jevne mellomrom fått tilsendt postkort. Det påfallende ved dem er at det ikke er skrevet noe annet enn adressen på dem, og at de alle har et spansk motiv på framsiden. Hver gang Laila mottok et slikt kort, ble hun synbart redd og ba personalet kaste det. Etterforskningen som Patrick bedriver, bringer ham i retning av ridestallen. Kan de andre jentene her vite noe som er av betydning for saken? En av jentene er Tyra. Foreldrene hennes er Therese og Lasse. Therese har tidligere vært kjæreste med Jonas, men han har sviktet henne til fordel for Marta som nå virker å ha stor makt over ham. Therese later ikke til å ha det så godt i ekteskapet med Lasse som har tendenser til voldelig oppførsel. En dag forsvinner Lasse. Man finner bilen hans forlatt ute ved en brygge og der er det blodspor. Hva kan ha hendt? Politiet undersøker de økonomiske forholdene til Lasse. Hver måned har han mottatt et større pengebeløp. Hvorfra? Dreier dette seg om pengeutpressing? I så fall er det et offer for utpressingen som kan ha tatt livet av Lasse for å gjøre slutt på pengekravene. Lasse har tilhørt en religiøs menighet og har praktisert en svært streng tro der det viktigste skal ha vært å avdekke og fordømme andres synder. Ved å sammenholde noen opplysninger finner politiet ut at Lasse i lengre tid må ha holdt Victorias hus under oppsikt. Har ungjenta hatt noen syndige hemmeligheter? Storebroren til Victoria tror at det har vært et forhold mellom Victoria og Jonas, men andre kan avkrefte det. Victoria var lesbisk, og hadde hun et forhold til noen på gården, var det ikke Jonas, men heller Marta. Foreldrene til Jonas bor også der. Moren, Helga, forguder sønnen sin. Samtidig beklager hun at han i sin tid valgte Marta og ikke Therese som sikkert ville blitt en mye bedre kone for ham. Helga selv har hatt det vanskelig i ekteskapet sitt med Einar. Han har opptrådt brutalt både overfor henne og sønnen. Men nå er heldigvis Einar delvis satt ut av spill der han sitter lenket til rullestol.

L sin jakt etter sannheten om Laila oppsøker Erica ekteparet som ble fosterforeldre til Louise. Disse kan fortelle om en svært traumatisert og lukket ungjente. Den eneste hun lot til å åpne seg for var den andre fosterjenta på gården, Tess. De to jentene lå gjerne i samme seng, og Louise brakte videre fargerike fortellinger om livet, menneskene og de ville dyrene på sirkuset, historier som hun selv hadde hørt fra sin far. En dag gikk de to jentene sammen for å bade, og de kom aldri tilbake. Hadde de druknet? Eller er de fremdeles i live et eller annet sted?

Politiet finner fram til en annen gammel sak. Det dreier seg om nok en forsvunnet kvinne, Ingela Eriksson. Hun ble senere funnet, og da var hun påført akkurat de samme skadene som Victoria var blitt påført. Er dette en tilfeldighet eller kan gjerningsmannen ha begynt sin virksomhet for så mange år siden? Og hvorfor er øyne og tungen på ofrene blitt satt ut av spill? Er det for å gjøre dem om til viljeløse dukker?

Låven på gården til Jonas og Marta er fylt med gamle biler. Det var i sin tid Einars store hobby å reise rundt og kjøpe gamle veteranbiler. Skjult under disse bilene er det en luke i gulvet som fører ned til en kjeller. Her finner politiet madrasser med tydelig spor av blod. Hva kan ha foregått her? Huset rommer også filmutstyr, gamle opptak som viser jenter som voldtas. Her må de forsvunne jentene ha blitt holdt fanget. Det blir Erica som oppdager fellesnevneren mellom disse jentene som tilsynelatende hadde ulike interesser og tilhørte ulike miljøer. Alle hadde søstre som drev med ridning. Gjerningspersonen må ha plukket dem da sammen med familien sin var tilskuere på ridestevner. Den de skyldige kan ikke være andre enn Jonas eller Maria, sannsynligvis i fellesskap. Begge er i sitt indre dypt traumatiserte personer. Jonas må som gutt ha blitt tvunget av faren til å se på og filme overgrepene på jentene. Senere har han trolig overtatt hele virksomheten. Men hvem er egentlig Marta? Hun har en fortid som sirkusartist, og før det het hun Tess og var i fosterhjem. Da hun kom til sirkuset, presenterte hun seg som Louise, datter av den tidligere medarbeideren. Badeturen de ti jentene dro på, endte med at Louise druknet, men Tess klarte å berge livet. Et mål for Tess(Louise) har vært å ramme broren Peter. I all hemmelighet har han kommet seg til Spania der Lailas søster bor. Han fikk byttet identitet og lever nå som sin tantes sønn. Da hele saken nå later til å ha blitt oppklart, våger han å komme tilbake til Sverige for å besøke sin egentlige mor, Laila. Men saken er kanskje likevel ikke slutt, for kort tid etter mottar Laila nok et postkort. Denne gangen er motivet en spiddet okse!

Boka er lettlest, men selve saken som skal løses, er mangfoldig og innfløkt. Her er det greiner som stikker ut til alle kanter, men som forfatteren på mirakuløst vis klarer å samle til slutt. Løsningen er logisk, men kanskje lite troverdig når man tenker på alle utspekulerte hendelsene som inntreffer i en og samme sak.

Molly vokser opp i en liten avkrok i Pennsylvania på 50-tallet. En dag hun får en skikkelig overhaling av moren, oppdager Molly at hun er noe som kalles "lausunge". Moren og faren er plutselig ikke moren og faren hennes likevel.
Adoptivmoren er veldig opptatt av at Molly skal oppføre seg som jenter flest, så hun etterhvert kan bli gift å få barn. Molly er ikke interessert i noen av delene. Hun leker helst med "fetteren" Leroy. Dessuten oppdager hun snart at hun liker jenter bedre enn gutter, men det er visstnok en lov som sier at jenter ikke kan ha et seksuelt forhold med hverandre. Dette synes Molly er noe stort tull. Hun blir en outsider, og kastes ut både hjemmefra, og senere også fra universitetet.

Mollys kamp for å få være seg selv, er underholdende, rystende og humoristisk. Les den!

Et langdikt med handling, raskt å lese men gjorde ikke så sterkt inntrykk på meg, til det ble handlingen for diffus

Flott debut, med sterke skildringer, men ordrik og litt utfordrende å lese

En liten perle av en bok for anglofile som i tillegg liker vandringer i regnvær.

"Aimed at the weekend walker, her writing brims with peacable pleasure." - The Sunday Telegraph

Liv vokser opp på en øy sammen med moren og faren. Det er kun de som bor på øya. Liv tror at alt som skjer på øya er tilnærmet normalt. Moren har vokst seg så stor at hun ikke kommer seg ut av soverommet, faren samler på så mye at det er fullt både ute og inne. I tillegg blir hun vitne til at faren kveler sin egen mor, og melder Liv død til myndighetene, så hun skal slippe å gå på skolen på fastlandet.
Da Liv våger seg inn til landsbyen, og opplever det virkelige livet som folk flest lever, begynner alt å rakne.

Skremmende og samtidig fascinerende å lese om hva total isolasjon kan gjøre med mennesker.

Gresselig masse overdrivelser, både innholdsmessig og verbalt, var mine reaksjoner etter å ha lest de første kapitlene. Men merkelig nok, etter hvert som jeg ble fanget inn av handlingen, forsvant disse irritasjonsmomentene. Bokas tema er menneskesmugling og menneskehandel, men det er ikke før langt ute i boka at dette kommer fram. Hovedpersonen må sies å være politietterforskeren Cecilie Hopen. I denne boka er hennes rolle like mye offer som etterforsker. I sjokktilstand reiser hun fra sitt arbeidssted i Fjellberghavn (et fiktivt sted) til Drammen fordi hennes samboer, Bernhard Ro, skal ha blitt funnet druknet i Drammenselva. Men da hun tar liket i øyesyn, ser hun at dette slett ikke er Bernhard, til tross for at klærne og identifikasjonspapirene som ble funnet på kaia, tilhørte ham. Ved Drammen politikammer møter hun bare uvilje når det gjelder videre etterforskning. Det viser seg nemlig at påfallende mange er blitt funnet druknet i Drammenselva den siste tida. Cecilies gode venn, ole vik, kommer til for å bistå henne. Nå viser det seg til Cecilies store forbauselse at Bernhard er registrert gift med en utenlandsk kvinne ved navn Rehana. Trolig et proformaekteskap, tipper Cecilie og ole. De oppsøker Bernhards foreldre som nettopp skal ha vendt tilbake fra Brasil, der faren er oljedirektør.
Inne i denne handlinga er to andre menneskeskjebner flettet inn. Det gjelder en ung jente, Valentina, fra Eritrea og mannen Kidane fra Etiopia. Begge har falt i hendene på menneskesmuglere og lever nå i fangenskap i Drammen, innestengt og tvunget il å lystre sine vokteres befalinger. Kidane slavearbeider i en vaskehall, mens Valentina er tvunget til prostitusjon. Det foregår på hotellet der Ole Vik tilfeldigvis har tatt inn. Han observerer en hjelpeløs Valentina ledsaget av to voktere, fatter mistanke og melder fra i resepsjonen, men opplever bare å bli slått ned av en gorillaliknende mann ved navn Milan.
I jakten etter hva som kan ha skjedd med Bernhard, , opplever Cecilie og Ole flere merkelige ting. Kvinnen Rehane er vanskelig å oppspore, dessuten nå har også Bernhards foreldre forsvunnet. Da Cecilie og ole undersøker villaen deres, oppdager de at kjelleren ser ut til å være tilholdssted for mange, trolig uregistrerte innvandrere. De kommer over en lapp med navnet Mirasol. Dette viser seg å henspeile på en kvinne som driver et velrenommert rengjøringsfirma i Drammen. De oppsøker henne og blir tatt godt imot. Men straks de nevner Milan, snur stemningen seg, og de blir bedt om å gå. Like etter blir Cecilie arrestert. Mirasol er myrdet og de ansatte i firmaet har utpekt Cecilie som den skyldige.
Oles kone Marte, en høytstående politikvinne, kommer til. Da politifolkene i Drammen (med unntak av Johnny Johansen i Krimvakta) fremdeles er sterkt uvillige til å gå videre med saken blir Kripos trukket inn, og først nå blir det fart i sakene. Små spor blir sammenholdt, og etter hvert danner det seg et bilde av et omfattende nett med menneskehandel. Gorillamannen Milan har her en sentral rolle. Over ham skal det stå en som kalles ”sjefen”, men hvem denne er, er det vanskelig å finne ut. Vitner politiet sikrer seg, er uvitende om det meste eller redde for å røpe det de vet.
Cecilie blir omsider sluppet ut av fengselet. Hun oppsøker leiligheten i Drammen der hun tidligere har bodd sammen med Bernhard. Til hennes overraskelse er det en lyslevende Bernhard som åpner døra for henne. I leiligheten dukker også Bernhards foreldre opp pluss hans kone Rehana. Nå kommer sannheten for dagen. Det er bernhards far, den tidligere oljedirektøren, som er sjefen for menneskehandelligaen. Han har tvunget sin sønn til å bli med. Ved synet av cecilie skifter bernhard side. Men det hjelper ikke. Rehana dukker opp med en revolver. Det kommer til et basketak som ender med at Cecilie blir skutt på, men erbare lettere såret. Bernhard får tak i pistolen, retter den mot Rehana og skyter henne. Da politiet kommer til, skyter han også seg selv….

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Flere krimbøker de siste årene har hatt kritikk av media som en bihistorie. Deres totale mangel på etikk og moral i jakten på stadig flere seere/lesere/nettklikk har stått sentralt. I denne boka har media overtatt hovedrollen. I vår stille, idylliske, skandinaviske andedam har vi fremdeles et medielandskap der det til en viss grad vises hensyn og hvor det finnes en liten rest av moralsk ballast, selv om grensene stadig strekkes også her. Det som beskrives i denne boka fortoner seg som et fullstendig skrekkscenario.

Samina er oppvokst i Stavanger i en pakistansk familie. Nå har foreldrene bestemt at de skal flytte til Oslo. Der er det flere pakistanere, og et bedre miljø for barna å vokse opp i.
"Bullshit", tenker Samina. Hun må flytte fra alle vennene sine, som riktignok er norske, men i Oslo kjenner hun jo ingen.
Da Samina etterhvert bryter med familien, fordi foreldrene ikke takler at hun får barn med en norsk mann, forteller de til andre pakistanere at Samina er død.
En dag bestemmer hun seg for å besøke foreldrene så de kan bli kjent med barnebarnet sitt.

Knallgod bok om identitet, tilgivelse, toleranse og kulturforskjeller.

Herlig dystert og sterk oppfølger som virkelig gjør inntrykk.

En sjelden gang blir man helt stum
Jeg har lenge prøvd å skrive denne anmeldelsen, men ordene sitter fast. Jeg finner bare ikke de rette ordene og det er sjeldent det skjer når jeg skal skrive noe. Jeg kan begynne med å si at The Gunslinger, den første boka i serien, og denne er en av mine favoritter fra The Dark Tower så langt. Jeg liker vanligvis ikke oppfølgere noe særlig da de ofte blir mye av det samme og det er ofte lite utvikling, men her er det det motsatte. Jeg sier det ikke bare fordi denne serien er skrevet av min forfatterhelt, Stephen King. Selv om han er min favorittforfatter så har jeg ikke likt alt det han har skrevet. Grunnen til at jeg har likt disse oppfølgerne så godt i motsetning til mange andre serier jeg har lest, er at her er ting alltid i utvikling, nye hendelser oppstår, nye karakterer dukker opp, og man mister ikke interessen; den fornyes. Ofte i oppfølgere dør interessen som regel bort, men i denne serien blir den stadig vekket, noe som er sjeldent i serier generelt. Istedet for å gå lei, vil man ha mer. Det er en sjeldenhet når det gjelder trilogier og serier.

I Wolves of the Calla ankommer Roland og hans trofaste venner landsbyen Calla Bryn Sturgis. Denne byen er terrorisert av innpåslitne ulver som stjeler deres småbarn. De trenger all den hjelpen de kan få for å beskytte innbyggerne, og det er da Roland og hans gjeng ankommer landsbyen. De ankommer på rett tidspunkt. I dette samfunnet fødes det uvanlig ofte tvillinger. "Ulvene" som ikke er helt vanlige ulver i Kings verden, kommer og kidnapper alltid den ene tvillingen, og lar den andre være igjen. Denne byen er lei av disse "ulvene". Klarer de å bekjempe dem denne gang? Og en ny karakter dukker opp i serien, nemlig Callahan som gir et friskt pust i serien og for oss King nerds er han også kjent fra Salem's Lot som ble utgitt i 1975. Det er en enkeltstående bok som ikke tilhører denne serien, og King er kjent for at forskjellige karakterer dukker opp igjen i forfatterskapet hans. Salem's Lot er en av mine favoritter og Pet Sematary er storfavoritten for meg av King og min all time favorittbok, men nok om det. Callahan gir serien et nytt løft og det var veldig spennende å lese om ham.

Lettlest og fengslende serie
Jeg har ikke lest all verdens fantasy. I de siste fem eller seks årene har jeg lest litt fantasy og da helst urban fantasy. Jeg har ikke lest så mye "avansert" fantasy. Jeg var en smule skeptisk i begynnelsen om at denne serien kanskje var en avansert og forvirrende bokserie, men det er den ikke på noen måte. Det er mye detaljer (Stephen King er en spesialst på det og det er en av grunnene til at jeg liker ham så godt), og det er mye rart som skjer underveis, men man mister ikke tråden underveis, og bøkene er veldig lettleste til tross for at de er noe store. Det virker ikke så slitsomt som man først får inntrykk av.

Er det noe King aldri slutter med er at han aldri slutter å overraske meg. Jeg har lest mye av ham fra jeg var veldig ung og fremdeles klarer han å overraske meg med å ta nye vendinger, og samtidig være nyskapende. For meg virker det som om han aldri går ut på dato. Dette er en veldig rå og sterk oppfølger som gjør at jeg bare gleder meg enda mer på fortsettelsen. Jeg kunne ha skrevet så mye mer om Wolves of the Calla, men velger å skrive litt diffus siden dette er en oppfølger. Dette er som sagt tidligere, en bokserie som bør leses og oppleves istedet for å lese om. Det er en av de råeste seriene jeg har lest på lenge og det er heldigvis flere bøker igjen av serien og Rolands jakt etter det mørke tårn. Neste bok heter Song of Susannah.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ble ferdig med denne idag og må bare si at jeg likte den godt. Syns det var en spennende forteller og syns språket var godt. Syns det var gode beskrivelser både av omgivelsene og av personene. Syns den gir oss et positivt og optimistisk bilde av mennesket.