Joyce Carol Oates ga ut denne boka i 1992, og den er like aktuell i dag.
Den ble utgitt på ny i år for første gang på norsk, og dette er er min første bok av henne. Jeg likte stemningen, mørkheten og tankespinnet til hovedpersonen, men falt ikke helt for skrivestilen som var veldig stykkevis og delt.
Handlingen er like dyster som vannet
Svart vann er om en ung jente i tjueårene, som faller for den mystiske senatoren på femtifem år. (!). Han er gammel nok til å være hennes far. Hun er bare glad og smigret over å være hans utvalgte. Hun er glad for å være sett. Selv har hun vært gjennom en tung kjærlighetssorg, og hun klarer bare å si forbokstaven til eksen hennes når hun tenker på ham. Det er 4. juli feiring, og denne senatoren ankommer festen. De møtes gjennom felles venner, og de finner fort tonen. Hun føler en skrekkblandet fryd over å møte ham, siden hun tidligere har skrevet skoleoppgave om ham. Sammen sitter de til slutt i bilen, og han kjører veldig brått mens han drikker(!) Hun er redd de har kjørt feil, men han insisterer på at de kjører riktig. Men noe fatalt skjer. Han kjører som nevnt for fort, mister kontrollen over bilen, og sammen havner de i vannet. Mens bilen synker i det mørke og grumsete vannet, får vi et innblikk i tankene til denne unge kvinnen som har et sterkt ønske om å overleve.
Joyce Carol Oates er et veldig kjent navn, men har aldri lest noe av henne før. Svart vann ble jeg fort interessert i, for det virket som en spesiell historie, og det er det også. Det er dessverre skrivestilen som ødela litt for meg, for den er veldig stykkevis og delt. På grunn av det blir historien litt blass og diffus. Teksten blir på en måte for poetisk istedet for utfyllende.
Usikkerhet og et ønske om tilhørighet
Boka beksriver godt ønsket om å bli både sett og hørt av andre. Det å leve med usikkerhet. Kelly, eller Elizabeth Anne Kelleher, som hun egentlig heter, er et godt eksempel på det å være usikker. Hun prøver å være tøff på utsiden, men på innsiden nøler hun med det ene og det andre. Det er som om hun prøver å overbevise seg selv og andre at hun er bra nok. Hun vil på en måte mer enn det å passe inn. Hun vil være en del av noe stort. Endelig møter hun noen som ser henne. Hvor fantastisk er ikke det? Dessverre, siden Kelly er veldig sårbar, er ikke dømmekraften hennes særlig god. Man får et inntrykk av at hun er en smule naiv.
Som baksideteksten beskriver, var det mange som forbandt denne boka med Kennedysaken som skjedde i 1969 da den kom ut i 1992. Edward Kennedy, også kalt Ted Kennedy, var i lignende situasjon. Med en ung kvinne ved siden av seg i bilen, havner de også i vannet, og han forlater den stakkars jenta.
Boka er veldig kort. Den er på bare 149 sider. Selv om den er kort og teksten er veldig oppdelt, var den likevel ikke lettlest. Jeg liker måten historien går frem og tilbake, og gjentar seg selv på en måte. I enkelte partier føles det ut som om man er innesperret i bilen sammen med Kelly, og føler på det langsomme marerittet sammen med henne. Tankespinnet hennes oppleves som både privat og betroende mellom hovedperson og leser. Det er nesten kvelende å lese boka, selv om man ikke lider av klaustrofobi selv.
Svart vann er en svært mørk roman om usikkerhet, ønske om å være elsket og sett, og filosofering generelt. Nesten hele boka er om dystre tanker og hendelser. Synd at selve historien i seg selv er noe blass, men avslutningen er sterk. Derfor er jeg ikke skuffet over boka, fordi både slutten og enkelte partier er veldig sterkt skrevet.
Les den gjerne hvis du vil ha mørk og urovekkende lesestoff.
Fra min blogg: I Bokhylla
Som ung var Natalias bestefar besatt av «Jungelboken». Landsbyen hans, Galina, på Balkan blir bombet i 1941, og en tiger rømmer fra dyrehagen. Den skaper frykt hos befolkningen, men for den unge gutten er det magisk; Shere Khan har blitt levende.
Mange år senere er det nok en gang krig på Balkan. Natalia er lege, som sin bestefar, og ute på oppdrag får hun telefon fra bestemoren. Bestefaren er død. Hun husker tilbake på alle historiene han fortalte, og hemmeligheten de delte.
En underfundig og tankevekkende bok, men også uforståelig og rar...
Utdrag fra omtale på bloggen min:
.... Først og fremst fordi Elisabeth Norebäck skriver så gnistrende godt. I et rikt, intenst språk lirker og lurer hun meg inn i hodene på hovedpersonene, får de samme personene til å kravle rundt under huden på meg, som en kløe det er umulig å bli kvitt. Skaper troverdige og flerdimensjonale karakterer gjennom sine ubønnhørlige, sjelelige dypdykk.
Dette er en artig måte å gi oss ikke-økonomer voksenopplæring om verdensøkonomien, hvordan og hvorfor den fungerer/ ikke fungerer.
Forfatteren lar oss følge et knippe eksperter gjennom 6 dager på reise over Atlanteren. Gjennom boken får vi vite litt om diskusjonene som var før Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet ble skapt. Særlig liker jeg at hun trekker tråder fram til vår egen tid og gir oss en bedre forståelse av hva som skjer rundt oss i dag.
Det som trekker ned er at det blir en del gjentakelser og av og til litt overflatisk.
God bruk av kildemateriale fra aktørene i 1944!
Anbefales spesielt for lærere som underviser i samfunnsfag på ungdomsskole/videregående.
Nel bor i Santa Fe; mange mil unna foreldrene, og det tar tid å komme hjem da telefonen fra faren om morens død kommer. Det kom intet forvarsel. Moren var som vanlig da Nel snakket med henne bare dager i forveien.
Vel tilbake i barndomshjemmet, aner hun forfall. Huset trenger stell, og faren, Jakob, har blitt meget skrøpelig, og dement. Som om ikke dette var nok, dukker et mystisk brev fra immigrasjonsmyndighetene opp, og under rydding i farens verksted, finner Nel en blå edelsten. Alt tyder på at faren har skjult sannheten om fortiden sin for Nel.
Litt etter litt nøstes historien om Jakob og broren, Peter, opp. Om det grusomme som skjedde i hjemlandet Ukraina, og flukten til USA.
Interessant og fengende, men hadde håpet på litt mer «kjøtt» på beinet.
Ja, du går glipp av mye bra krim hvis ikke. Gå tilbake til Karma og begynn der, det holder. Her kan du se rekkefølgen: https://tinesundal.blogspot.com/2015/06/monster-ny-krim-av-jrgen-jger-som.html
Tror du misforstår litt der.Har bare sett på nyhetene av og til at når det blir laget reportasjer om ham, at noen trøndere sier Rinnanbanden på en litt intern måte. Og det er vanskelig å forstå at noen nesten lokalt hadde såpass stor makt på den gale siden.
Jeg sier det ikke for å rippe opp i noe. Håper ikke noe blir misforstått.
Joda, absolutt leseverdig! En firer er ei god bok, men mangler det lille ekstra.
Og jeg kommer helt sikkert til å følge med videre ...
Hva gjør man når et kjært familiemedlem forandrer seg til det verre?
Bare en overbeskyttende mor?
Etter en komplisert og risikabel operasjon, kommer Jacob sakte, men sikkert tilbake til hektene igjen. Han har nettopp gjennomgått en hjertetransplantasjon. Siden han har gjennomgått en slik operasjon, trenger han mye hvile og være nøye med å ta medisinene. Moren hans er en smule overbeskyttende, og behandler ham som et lite barn. Jacob er tross alt en ung mann, så det er litt småmorsomt hvordan moren hans duller med ham. Riktignok er hun og faren hans kjempebekymret siden han har vært svært syk og gjennomgått en tøff operasjon, men likevel er det mye pludring fra morens side. På grensen til komisk ...
Han far er også bekymret for ham, men han er mer avslappet og synes at hans kone overdriver en smule, spesielt når moren merker forandringer angående Jacob etter operasjonen. Han er ikke lenger den søte, snille og gode Jacob han en gang var. Ofte er han sint og aggressiv. Han får humørskiftninger for den minste ting, og moren hans synes ikke å kjenne ham igjen. Derfor gjør hun undersøkelser på Internett, i håp om å få svar. Er det stress som gjør Jacob så sint? Er det på grunn av hjertetransplantasjonen eller bivirkninger av medisinene han tar? Eller er det Jacobs ekte side som trer frem? Boka stiller mange spørsmål.
Kan en hjertetransplantasjon føre til personlighetforandring?
Forfatteren heter Lisa Stone, men hun har tidligere utgitt mange bøker med navnet Cathy Glass, og hun har skrevet en mørk og solid krim om foreldre som er vitne til hvordan deres elskverdige sønn forandrer seg til noen de ikke kjenner igjen. Da noe kriminelt skjer, og noen gir ham skylden, kan de ikke tro det. Deres gutt er da vel ikke ond? Men tidligere tegn og situasjoner, får dem til å tro det verste og så tvil. De stiller seg selv mange spørsmål. Har de ikke gjort en god nok jobb som foreldre, eller kan en slik operasjon som Jacob har gjennomgått, gi personlighetsforandringer? Det er ikke bare de som opplever personlighetsforandringene til Jacob. Også kjæresten hans gjør det. På et brutalt vis ...
The Darkness Within er ikke en bok for alle, særlig ikke unge lesere da den inneholder noe vold og seksuelle scener. Det er interessant å se hvordan Jacob forandrer seg til å være en søt og omtenksom mann, til en frekk, ufin og selvopptatt fremmed. Vil foreldrene få svar på hva som skjer og få kontroll på ham? Kommer de til å ignorere oppførselen hans, eller kommer de til å finne en løsning sammen?
Dette er en karakterdrevet krim. Det er ikke mye action eller stor fremdrift i handlingen, men følte heller ikke at det gjorde noe da persongalleriet var såpass interessante. Man blir svært godt kjent med hver enkelt, og av og til er det som å ta og føle på frustrasjonen som karaktererne føler. Lisa Stone skriver godt, men underveis kan handlingen føles noe ensporet og repetivt. Handlingen byr ikke på så mange vendinger og overraskelser. Det er ikke en sånn type bok. Dette er en nøktern fortalt bok om en familie i knipe, som er vitne til at et familiemedlem forandrer seg til det verre.
En spennende og tankevekkende krim som inneholder mange utfordrende spørsmål, og scener. Det er ikke en bok man glemmer med det første. Anbefales til de som tåler mørke og dystre bøker. Noen ganger er det godt å lese bøker hvor man ikke krever action hele tiden.
Fra min blogg: I Bokhylla
Liseleje er en rolig, liten by. Judith er en av få som bor der året rundt. De fleste husene er omgjort til sommerboliger. Judith er en søt og sjarmerende dame i sin beste alder. Alle liker henne, men det er sjelden gjensidig. Judith går nemlig med planer om å ta livet av postbudet! Byens drankere, Hans, Christian og Andersen ligger også tynt an, men de aner fred og ingen fare...
Fornøyelig, underholdende, og annerledes krim. Twisten er utsøkt og overraskende.
Jeg forsøker å muntre meg opp med en salme, men det nytter ikke. Noen ganger hjelper det med noen runder "Vår Gud han er så fast en borg", men ikke i dag.