Bokelskere.no

Fort gjort å blande disse to fengselsfuglene.

No worries, skjønte egentlig det, men jeg valgte å ta det til meg som et stikk. Sikkert på sin plass, tenkte jeg!

Er det flere som opplever at bøker i blant vises med feil omslag? Jeg fikk sjokk da jeg så at "Tusen strålende soler" (noe ironisk for de som har fulgt med på mine seneste utbrudd) og "Salme ved reisens slutt" plutselig befant seg på den lista jeg nylig kokte ihop, men heldigvis gjorde de ikke det da jeg gikk inn på linken som fører til hele lista. Det har også vært tilfeller hvor jeg har gått inn på brukerprofiler og bøkene der har vært vist med feil omslag. Gikk akkurat inn på en brukerprofil som hadde Askildsens "Thomas F.." som favorittbok, og den ble vist med omslaget til McCarthys "Guds barn". Det virker som om det er et mønster her, at omslagene til bøker jeg nylig har gått inn på popper opp her og der, men på helt feil steder. Mystisk.

Takker så mye, flere titler som er ukjente for meg her, spennende! Dette må utforskes.

Jeg fortjente vel det lille stikket der, hehe.

Inntil dette eventuelt blir løst på en annen måte så finner man enkleste vei til listediskusjonene ved å fjerne den siste delen av linken, "liste/".

Altså: Denne linken fører til diskusjonen: http://bokelskere.no/liste/77028/

Denne til lista: http://bokelskere.no/liste/77028/liste/

Vet dette er beskrevet ovenfor og, men her la jeg det inn så man kan se forskjellen på linkene.

Er selv enormt fascinert av landet, eller kanskje rettere sagt staten, i dette tilfellet sammenfallende begreper. Tommel opp!

Bra du kastet deg utpå, det var en spontan og retningsløs tråd dette her, det innrømmer jeg lett, og man kunne jo risikert at den ble forbigått i stillhet, som en illeluktende fyllik på gata. Nå har du vært en reddende engel og gitt denne ensomme vandreren en skulder å støtte seg på.

Mulig vi bør gå for "klump i halsen" i stedet, eller kanskje fokusere på min beskrivelse av bøkene, for "Tusen strålende soler" forekommer meg, etter hva jeg har skjønt, som en god representant for de bøkene jeg er litt ute etter å "ta". Ja, det er min agenda, finne ut hva man egentlig står igjen med etter å ha lest en slik bok. Gir de en form for virkelighetsflukt? Jeg kan nemlig ikke fordra virkelighetsflukt og underholdning, det er noe jeg søker i selskap med andre mennesker, ikke alene i sofakroken. Jeg ønsker å koble meg til når jeg leser. Så dette gjør meg kanskje inhabil.

Det slår meg at verden er svarthvit og karikert i selv de mest såkalt realistiske og "sanne" av disse bøkene, som jeg så fint har satt i en egen bås og skamløst generalisert til de grader. Jeg mener jo det kan være lurt å spørre seg om man egentlig lærte noe som helst, om boka var en utfordring for sinnet, enten for samfunns- eller menneskeforståelse eller for kunstoppfatning. For er det ikke det vi ønsker? Eller skal man bare slå ihjel tid?

Vi trenger mer krutt og jævelskap. jeg kan ta på meg ansvaret.

"Jeg gråt av denne" brukes i mange diskusjonstråder som et fjellstøtt og urokkelig argument for at ei bok er god. Selv lurer jeg på om jeg bare griner av dårlige bøker, og nei, ikke fordi de er dårlige, men fordi det ikke er så vanskelig å gjøre meg rørt og de som lykkes i det er gjerne disse vasne og dvaske historiene om mennesket som kjemper mot alt og det er så fint fordi mennesket vinner eller det går under og alt er trist og leit og urettferdig. Eventuelt forklares handlingene til et ellers forkastelig menneske gjennom en dyptgående skildring av vond oppvekst og man griner fordi verden er fæl og fordømmende, "de er da mennesker, de og!". Det finnes et utall av såkalt sanne historier fra virkeligheten og all den andre skiten som står midt på gølvet på Narvesen og fint kan dømmes (nådeløst og hardt) etter omslaget, som formidler akkurat slike historier i forskjellige varianter men etter samme oppskrift.

Barnelærdom, kaller jeg det disse har å tilby. Har man ennå ikke skjønt at skjebnen fremfor alt er kulminasjonen av en rekke begivenheter som vi kaller tilfeldigheter fordi vi ikke har den nødvendige oversikt og som kan kaste hvem som helst ut i den dypeste ulykke og gjør oss like forbanna hjelpesløse alle mann, så må man for all del gjerne fortsette å skumme på overflaten gjennom å lese disse klisjefylte greiene, slik at man aldri lærer noe og kan dø med verdensanskuelsen til en femtenåring. Mulig dette er lykke for noen, hva vet jeg. Det man ikke vet har man ikke vondt av, osv.

Kanskje jeg gråter fordi det i disse historiene gjerne fortsatt finnes ren godhet og likeså ren ondskap og jeg dypt der inne lengter etter å igjen være barnet som trodde verden var slik. Hehe. Nei.

Jeg lurer forresten på om ikke middelmådig språkføring er et helt nødvendig element for å formidle banale fortellinger av denne typen på en slik måte at man ikke sier for mye, skolestilaktige setninger er jo konsentrerte i den forstand at de ikke forteller mer enn akkurat det de gjør, man kan ha full kontroll over hva som sies og dermed over leseren. Så gråter jeg da, for å plukke opp den opprinnelige tråden, og kan deretter bli provosert over manipulasjonen jeg har vært utsatt for. Forresten har jeg naturligvis sluttet med dette, både grininga og lesinga av slike bøker. Men det var altså en gang. Spille på empatien min er det de gjør. Den har jeg da i bøttevis av, dette trenger jeg ikke å få bekreftet, jeg trenger ikke å minne meg selv på at jeg evner å bry meg, det vet jeg.

Hva tror bokelskerne? Selvsagt finnes det bøker med litterære kvaliteter utenom det vanlige, som formidler noe nytt og som man attpåtil griner av. Vel, jeg har ikke vært borti noe slikt, men det kan jo tenkes. Et av spørsmålene er altså, og jeg er slett ikke sikker på om noe fruktbart kan komme ut av dette, la i tilfelle tråden kastes på foraenes skraphaug, men uansett: Kan en bok være god bare på grunn av at den åpnet tårekanalene?

Venter spent på kommentarer av typen som avfeier meg som følelsesmessig frakoblet og den slags, men dette er temmelig langt i fra sannheten. Noen av de beste menneskene jeg har møtt, da i betydningen "gode medmennesker", har vært innbitte kynikere. Sammenhengen er riktignok utydelig for mange, hvilket er forståelig.

Fremfor alt tror jeg dette sikkert altfor lange innlegget er et utløp for frustrasjon over at det er disse Narvesen-bøkene som selger best i Norge. Og kritikerne er faen meg like snille mot disse bøkene de og.

Drar denne opp fra dypet da jeg er helt enig i at dette er altfor kronglete pr. i dag.

Takk for tips, var ikke klar over denne listas eksistens, men heldigvis er ikke min en blåkopi, til tross for at de utvilsomt deler noen trekk. Kan nok hente noe derifra ja.

Takk for tips! Ja, umiddelbart ser jeg for meg at Loe her ankommer i klovnekostyme til en fest der både dress og skjorte skal være svart, men dette er jo ikke bare min liste, hadde det vært det så kunne jeg like godt puslet med den i et eget tekstdokument. Så boka inkluderes med din beskrivelse!

Burde være flust av idealister her på bruket, de tror jo gjerne på ordenes makt, på at ideer kan forandre verden og på foranderlighet i det hele tatt. Bort med det bestående! Uten idealisme dør verden, men idealistene har jo nærmest av natur ikke føttene plantet på bakken, og møter gjerne veggen på et eller annet tidspunkt (snakker av erfaring). Som en følge skjønner man kanskje at realisten aldri vil få noe til å spire, at idealisten ønsker seg blomst uten stilk og at Aristoteles hadde rett om den gylne middelvei og alle de gamle flosklene som er faen så sanne. Nye kommer dog alltid til, og vi trenger de. Idealister altså.

Selv som mannevond pessimist har jeg fortsatt en svakhet for disse menneskene hvis drivkrefter jeg ikke lenger forstår. Så på sedvanlig hyklersk vis hyller jeg dem gjerne så lenge ilden brenner.

Edit: "Oj, han må vi la drive på så lenge han orker", med andre ord. Eventuelt med hunkjønnspronomen, selvsagt.

Edit 2: Naturligvis kan man være idealist og slåss for noe jeg ikke støtter. Disse bruker dog gjerne børsa i tillegg til flotte ord og plasseres i mitt hode i en egen kategori. Skjønt, kreasjonister er også idealister i en viss forstand, for å ta ett eksempel. Nei, alt er vanskelig, det må bli svaret. Her og.

Kommenterer i den tråden med flest svar. Jeg fikk ikke mye ut av denne boka, og sett i retrospekt er jeg overrasket over at dette er den samme romanen jeg ofte så folk sitte med på bussen på mine utenlandsturer i fjor, da som "Out Stealing Horses", for øvrig en oversettelse som ikke fanger opp det uhåndgripelige og eggende ved originaltittelen, som er det beste med boka.

Jeg registrerte ikke èn original tanke, og for hver passasje som fungerer er det ti som ikke gjør det, gjerne da i form av eviglange setninger med oppramsing av stedsnavn eller annet trivielt fyllstoff. Petterson tråkker opp gamle stier når han er inderlig, og er sparsom, stram og underkommuniserende bare når han ønsker å holde noe skjult slik at også et par sider til med fyllstoff tolereres av leseren i påvente av nye avsløringer. Selv finner jeg helst glede i setninger, ikke i forventninger. For min del faller denne mellom to eller flere stoler.

Den vil nok kunne passe inn ja, takk! (Legger ikke skjul på at en del av intensjonen med lista er å kunne sanke inn tips om bøker som undertegnede vil ha interesse av å lese) Boka er lagt inn med din beskrivelse.

Hehe, det var ment som en referanse til den gamle fabelen om reven som ikke kunne nå druene i treet og i stedet erklærte at de antagelig var sure uansett. Altså: jeg erklærer at stjernene er noe forbanna tull, fordi jeg ikke får noen. Barnslig som få jeg og vet du. Og angående min hang til det dystre, som du så fint kaller det, så er det som man sa i gamle dager: Det lukter ikke så godt i møkk-kjelleren, men gud så lett man puster når man er oppe igjen. Dette har ingen sagt, og jeg har drukket for meget.

Høyt henger de og sure er de!

Hehe, ytterst spøkefullt ment om trådstarter skulle være i tvil.

Tallenes tale er krystallklar: du blir mindre populær!

Kombinasjonen samlemani og dårlig plass (gulvet er tatt i bruk..) gjør at det etter hvert kan bli vanskelig å holde kontroll på hvilke bøker man faktisk er i besittelse av. Jeg ønsker meg derfor en egen sortering og kategori for bøker man eier. Pr. i dag kan man lage en egen hylle for disse, men da mister man muligheten til å kategorisere bøkene på andre måter. Dette gjelder også bøker på ønskelisten. Jeg ønsker meg f.eks flere bøker jeg allerede har lest en gang, men det er så vidt jeg kan skjønne umulig å markere av for "lest" og samtidig ha boka på en ønskeliste.