Bokelskere.no

Haha, touchè. Hmm, regner vel kanskje med at trafikklyset er så integrert i bevisstheten til folk at det ikke lenger kan regnes som symbol, avhengig av farge sier det tydelig stopp, kjør eller vurder situasjonen. Hadde stor sans for symbolikk i litteratur og film før, så sikkert alt for mange symboler og oppdagelsen fikk meg antagelig til å føle meg smart. Senere har jeg blitt av den oppfatning at det er en langt større utfordring for kunstnere å si ting som de er, og gjøre det presist og entydig uten å ty til floskler.

Moby Dick og Kafkas Forvandlingen er de første jeg kommer på som typisk dukker opp i en slik sammenheng. Selv har jeg ikke så mye til overs for symbolbruk, ønsker man å si noe så kan man si det, mener jeg. Å snakke i koder er et billig triks.

Picasso: "...this bull is a bull and this horse is a horse. [...] I make the painting for the painting. I paint the objects for what they are."

Beckett: "..if by Godot I had meant God I would have said God, and not Godot."

Og videre har islamisme blitt definert på ørten hundre måter, av forsvarere, fortolkere, fordomsfulle, fordrukne og fordømte.

Det er denne boka som er en eneste stor bløff, ikke sant? Den franske filosofen og forfatteren Bernard-Henri Lévy, ofte kalt intellektuell, men kanskje mer enn noe annet pr-kåt, ble gjort til latter da han hentet poenger fra denne boka i et essay der han forsøker å undergrave Kants filosofi.

Nettopp. Og om noen skulle misforstå så mener jeg ikke å ha bedratt meg selv og mitt syn på kunst i disse linjer om min opplevelse av denne boka: Det jeg får ut av den, og som gjør at jeg kaller fortellingen en parabel, er i høyeste grad tilstede i linjene. Det jeg ikke liker med tolkninger av typen "mellom linjene" er at man i dette tilfellet for eksempel ville kunne sagt at fisken er noe større, en grandios metafor; at den symboliserer noe større, at man kan sette et likhetstegn mellom fisken og noe stort. Det er jeg ikke enig i. Storheten her er allestedsnærværende, og fisken er en fisk. Mine linjer om Camus og menneskehetens kamp var ment å skulle illustrere storheten i denne i en større målestokk lille kampen og fortellingen om den, jeg setter derimot ikke et likhetstegn mellom mine linjer og Hemingways ord. Deri ligger forskjellen. Vel, jeg rabler bare nå.

Jeg er vanligvis imot den form for tolkning der man leser store sannheter mellom linjene i det skrevne, og bakenfor de malte pennestrøk, da slike tolkninger for meg ofte bærer preg av å være en falsk bestrebelse på å si noe viktig, mens det store ikke ligger mellom, men i linjene, og i strøkene, ikke i de lange tankerekker som vekkes. Å se bak, forbi, over; for meg innebærer det ofte en umyndiggjørelse av kunsten.

Vel, her må jeg gi tapt. Fortellingen er fin også i sin enkelhet, kan utmerket vel stå på egne ben, men likevel: Dette er en parabel om jeg noengang så èn i litteraturen, og hvorfor det, jo, det er noe med det nøkterne språket, sindigheten, havets storhet, den gamle mannens storhet i møte med dette voldsomme havet, som vekker de store tanker. En enkel bønn fra en ikke-religiøs mann blir hele menneskehetens søken etter mening og rop om hjelp. Kampen mot den store fisken er alle livets viderverdigheter. Den gamle mannen blir Camus' Sisyfos, hans krafttak representerer byrden av å måtte dytte en sten opp på et fjell, bare for å se den trille ned igjen. Før en ny dag på havet venter.

Det er sant, jeg opplevde noe som lignet fysisk ubehag under lesingen av denne. Kanskje var det minnene om en fysisk uvelhet av den typen som kommer av å ikke kunne skrike ut sin harme, av å måtte holde alt inne, med det som effekt at man føler et stadig større press mot tinninga. Setningene, med sine stadige repetisjoner, hamret mot meg på en måte som minnet om fortellerstemmen til Gaspar Noes debutfilm I Stand Alone, av alle ting. En film jeg kjente på kroppen (så er da også regissøren kjent for å ta i bruk spesielle virkemidler, blant annet lydfrekvenser som gir en fornemmelse av kvalme). Joda, var ikke dum denne. Takk for tips for øvrig.

Den beste inngangsportal til Nietzsches filosofi? Borte er det poetiske og nær sagt overdådige språket fra Zarathustra, til fordel for aforismer av varierende lengde, som alle er spekket med mening og vidd, og som dekker tyskerens filosofi i bredden, om ikke i dybden. Dog er nok også dette en bok hvis ideer det er vanskelig å omfavne dersom man ikke allerede har begitt seg inn i lignende tankerekker tidligere.

Foreløpig usikker på hvor godt jeg likte denne. Overdrivelsene og hakk-i-plata-språket har en suggererende virkning, man dras ned i ørelappstolen sammen med Bernhard og kjenner seg igjen som den bedrevitende og gjennomskuende iakttager, men totalt sett overskygges raseriet av en følelse av resignasjon, som vel ikke hindrer meg i å nyte hver side, men som etterlater et mindre standhaftig inntrykk enn jeg kanskje kunne ønsket. Raseriet er jo noe vitalt, men Bernhard har her gitt opp og er dypest sett ikke så mye bedre enn de han forakter, noe som også skinner gjennom mot slutten, hvor det riktignok også dukker opp en flik av håp i sorte menneskesynet. Men det er for sent, slik det også er for bokas hovedperson. Det blir for monotont, for sort, uten så mye som en grå nyanse. Bokas korte lengde klarer bare nesten å kompensere for dette, men for all del, jeg storkoste meg.

Jepp. Oppsummert: Nihilister skriver ikke bøker.

Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt ledd av fordi jeg hardnakket har hevdet at Nietzsche ikke var en nihilist, men akk, visse ting har folk fått høre nok ganger til at selvstendige tanker omkring dem har blitt en umulighet. Derfor er jeg nøye med å skrive nihilistisk utgangspunkt, for Nietzsche rev jo alt sammen ned, men forsøkte i likhet med sine franske arvtagere femti år senere, å bygge noe nytt. Og ja, poenget i innlegget mitt var nettopp at tanken om overmennesket nok er til større nytte og anvendelse for individet enn for samfunnet, så riktig eller ei, våre tolkninger av mannen er i hvert fall ikke milevis fra hverandre, hehe.

Nope.

Men handlingsreferat sier jo uansett ikke så mye om din opplevelse av boka, eller? Jeg kan skjønne at det er vanskelig å styre unna hendelser i boka i tilfeller der disse er av avgjørende betydning for de inntrykk boka etterlater deg med, og man må gjerne gjøre det og det kan også gjøres med spennende innfallsvinkler, men ofte mener jeg man kan si masse om ei bok uten å nevne handlingsforløpet. Hvilket menneskesyn er det som ligger til grunn, bruker forfatteren et språk som skildrer karakteren(e)s tanker og "sjelsliv" eller et kjølig, distansert språk, og hvor godt lykkes han eller hun med det? Maner boka frem et tidsbilde, preges den av resignasjon eller håp på menneskets vegne, berører den i eller mellom linjene noen store spørsmål? Det er masse å ta tak i, mye mer enn disse nær sagt banale eksempler.

Jeg var ikke akkurat ute etter å oppfordre til tvekamp, og jeg ser ikke helt hvorfor mitt navn skal kunne gi mine ytringer større kredibilitet, all den tid ditt (og alle andres navn her inne for den saks skyld), for meg er ukjent og like godt kan være et pseudonym, men for all del, du kan godt få det i en privat melding dersom det er av interesse og betydning. Men det var virkelig ikke ment som en frekkhet, bare en påminnelse av den typen alle har godt av iblant, undertegnede inkludert.

Dette blir mer som en kommentar til alle som har svart, og det er godt å se at jeg ikke er alene om å oppfatte dette som et "problem". Ikke at jeg irriterer meg grenseløst over det, men jeg forventer noe mer av et diskusjonsforum enn av kommentarfeltet på youtube. Som annelingua er inne på er det særlig skuffende å klikke seg inn på en helt ny tråd og ikke finne mer enn et superlativ eller to. Et annet problem ved dette er den uoversiktligheten som oppstår, og som har vært diskutert tidligere, disse ørtenhundre trådene for hver bok. En løsning som ble nevnt av sjefen selv for et par dager siden, nemlig å separere omtaler og diskusjoner, ville nok hjulpet, men fortsatt bør diskusjoner som startes bidra med noe eller vekke litt liv. Og som Nagel sier, hva er galt med å tro at alle kan gjøre det litt bedre? Er ikke det å måtte sette de små grå i gang for å skrible ned noen tanker om boka man har viet noen timer til, bare en spennende utfordring? Hvis man ikke klarer dette kan man ikke ha vært særlig bevisst under lesingen, mener nå jeg da. "Knakende bra" og "kjedelig" sier absolutt ingenting, og jeg er nysgjerrig på hva folk mener om ei bok, ikke verre enn det, og overhodet ikke elitistisk.

Jeg ser det står "herre" på profilen din. Lev gjerne opp til det. Det finnes høfligere måter å rette på folk på.

Tar på meg den sorte kappen og spiller den infame djevelens advokat igjen. Altfor mange ganger klikker jeg meg inn på en bokdiskusjon, og den har kanskje 23 innlegg, men brorparten er av typen: "enig, fantastisk bok", eller "nei, denne var bare tåpelig". ALLE kan skrive mer enn dette, alle kan bruke ett minutt på å formulere noen tanker, det trenger ikke nødvendigvis være et argument som fyller alle krav til logisk gyldighet og den slags, det er neppe ønskelig heller, men noen enkle personlige tanker kan alle by på. Alle. Det kan være det latterligste sentiment, det kan være marxistisk analyse av et 1800-tallsdikt, men vær så snill, la det være mer enn "denne var bra".

Eller er jeg på jordet? Jeg tenker at jovial småprat av den typen som oppstår mellom to naboer som egentlig ikke har interesse av å finne ut noe mer om hverandre og i grunn bare er opptatt av å beholde den gode tonen, og dermed aldri er uenige eller i det hele tatt vil ta sjansen på å bli det og følgelig holder seg til samtaleemner som været, er noe som hører hjemme nettopp på den arenaen, og at man kan kreve noe mer på et diskusjonsforum. Det skal så lite til, bare et sekunds overveielse, ett enkelt spørsmål: "bidrar jeg med noe eller er dette intetsigende?", før man trykker enter. Hvis diskusjonstrådene ender opp som bokføringer for den enkelte om hvorvidt man satte pris på boka eller ei, så synes jeg man kan gjøre dette i et privat dokument. Urimelig høyt krav, eller er det flere som tenker at dette kan gjøre bokelskere til et enda bedre sted for meningsutveksling om litteratur?

Nedrige anti-germanske tanker. Et geni bør aldri anta rollen som demagog! Skummelt. Neida, Nietzsche langer jo først og fremst ut mot den tyske kulturen her, ikke mot etniske vesenstrekk, men klart, nettopp hans kamp for å utradere kulturens byggesteiner, som i hans øyne ikke var mer verdt enn et komplisert legosett uten bruksanvisning, og hans moralske dimensjon: forsøket på å finne en essens som kunne utgjøre en ny grobunn, kunne jo lett brukes til forsvar for en sosialdarwinistisk tankegang. Så man kan jo skjønne at ymse politiske grupper trykket ham til sitt bryst, men ja, det avhenger jo av at man plukker litt selektivt fra mannens tekstmasse. For øvrig synes jeg Nietzsche gjør seg best om hans verker leses som livsfilosofi, og ikke som systemfilosofi, der Nietzsche i likhet med de fleste som har et nihilistisk utgangspunkt, ikke tilbyr mange løsninger. Nuvel, jeg har bare lest to-tre bøker av karen og har fortsatt en jobb å gjøre der, så mine synspunkter er på ingen måte støpt i stein.

Paul Newman spiller "pool shark" i The Hustler og i Scorseses The Color of Money. Ellers dukker jo den grønne filten opp i en hel bråte filmer hvor det har en mindre rolle. Kritiske avsløringer rundt biljardbordet i Kubricks Eyes Wide Shut, for eksempel.

Boka kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med.

Virker som dette bare er et problem i Opera, skiftet til en annen nettleser og da fungerer alt som det skal. Skal sies at jeg ikke har lastet ned nyeste utgave av Opera heller.