Bokelskere.no

Med tips til å forstå og foreløpig avhjelpe løpske strømmålere:

«Jeg har rømt ut på landet og merker bedring her, men også
at jeg plutselig er blitt ømfintlig for å bruke mobiltelefonen.»

Flere forteller om nettopp dette etter at 'smartmålerne' er installert:
De er blitt ømfintlige slik at de nå reagerer på annet trådløst.

Vi har målt hos et par som måtte flykte fra leiligheten og ta inn
tre uker på krisesenter.
Det vi fant, viste oss at disse målerne (Aidon) «løper løpsk»,
bryter Strålevernforskriften,
og at smartmålerne bruker uhensiktsmessig og underutviklet teknologi.
Den utsetter folk for ganske unødig eksponering
som forskning lenge har vist gir helseplager:

Flere personer har tatt kontakt og fortalt at målerne øker styrken
og sendehyppigheten gjentatte ganger gjennom døgnet –
selv lenge etter at de ble installert.
Dette får enkelte akutte, kraftige, fysiske plager av.

Et par i en blokk på Lambertseter, Oslo, har bodd på krisesenter
for å slippe unna, og har deretter limt opp aluminiumsfolie på veggene
mot trapperommet der målerne står.
Men fortsatt ble de plaget i kropp og sjel da de flyttet tilbake.

«Vi visste målerne skulle installeres og hadde fått fritak,» forteller
de to. «Men hva er meningen med å gi oss fritak, nå vi blir syke
av de andre målerne som også står rett utenfor vår leilighet?»

..De føler seg komplett rettsløse, som flyktninger i eget land.
«Hvordan kan Fylkeslegen instruere legene om ikke å skrive ut legeattester
når dette er resultatet?
Det er helt vanvittig. Vi opplever at boligen er ranet fra oss.»

Odd Magne måler, og finner med sin spektrumsanalysator en rekke strålekilder:
4G, 3G, TETRA kommer inn utenfra. Mobilbasestasjonene ser vi på et bygg
lenger borte i veien. En eller flere Bluetooth-enheter, muligens trådløse
høyttalere, står og søker i leiligheten over.
Noen trådløse WiFi-rutere fra tilstøtende leiligheter er det også.

..Forøvrig er folk som har jobbet i IT-bransjen og i telekom, samt folk
fra strømbransjen, overrepresenterte blant dem som blir ekstra vare for
elektromagnetiske felt.

..(EUROPAEM) passer med anbefalingene fra Bygningsbiologene, den tyske
tverrfaglige organisasjonen for å lage sunne boliger.
De står ganske så sterkt i tysktalende land.
Bygningsbiologene angir i sin nyeste oppdatering (2015) at skal radiofrekvent
stråling i oppholds- og soverom være lav nok til at også ekstra vare personer
er på den sikre siden, skal den være mindre enn 0,1 µW/m2 per strålingskilde
(Baubiologie Maes 2015).
Målt opp mot en slik streng grense er de sterkeste pulsene vi målte fra
smartmålerne altså 300 ganger for sterke.

Hvorfor har EUROPAEM 2016 og bygningsbiologene satt grensene så ekstremt lavt?
Det har de gjort fordi de har erfaring både teoretisk, eksperimentelt og
i praksis for at eksponeringen bør være så lav for å hindre helseskader.

mer detaljer i bloggpost her
_

För den som skriver är författaren långt borta. Författaren förväntas ha svar, den som skriver ägnar sig åt att skriva och sitter själv med frågor. Det är en klyvnad som löper mellan det snabba och det långsamma. Det lönsamma och det olönsamma. Det materiella och det ideella.

avbrutt av LYDEN AV SKARPE SKUDD

..innlederen får aldri fullført mer enn halve spørsmålet
om hvorfor så mange legger til et "men"
når det snakkes om ytringsfrihet.

Midt i setningen avbrytes hun av lyden man har fryktet
mest av alt.
I raskt tempo avfyres mer enn 40 prosjektiler. Det skytes
utenfra mot kulturhuset.
Skuddsalvene besvares av dansk politi og de svenske livvaktene
for det 'vandrende terrormålet', kunstneren Lars Vilks.

Den danske filmskaperen Finn Nørgaard falt som dødsoffer i
attentatet mot 'Krudttønnen', København.

En måneds tid etter Paris har det skjedd igjen. ( . . )
jeg må opp til NRK på Marienlyst .. jeg gjentar hvor utålelig
det er at noen møter tegninger med prosjektiler -- frie ytringer
med automatvåpen.
Dette ondet må vi som demokratiske samfunn bekjempe.
Det gjør vi best ved ikke å la oss kue, insistere på å leve
som før.

.."Hva vil skje hvis vi lar frykten ta overhånd," spør program-
lederen.
-"Konsekvensene vil vise seg lenger frem .. på sikt, om måneder
og år, hvis vi da begynner å pålegge oss selvsensur -- det er der
testen kommer."

Selvsensuren - dette store "Men". Konjunksjonen som har tendens
til å dukke opp så ofte når det er snakk om ytringsfriheten. ..

"Hvorfor sier vi fortsatt 'Men', når..." spurte Sjevtsjenko før hun
ble avbrutt av skuddsalver.
Vi kan ikke vite hvordan hun ville ha fullført setningen. La meg
skrive hvordan jeg ville ha fullført innlegget:

Hvorfor sier vi fortsatt "men" når det utstedes dødsdommer mot
folk som har brukt ytringsfriheten? Når det står krigere der ute
klar med automatvåpen for å drepe journalister, tegnere, kunstnere ?

Når tegninger møtes med kuler, karikaturer med skuddserier ?
Hvorfor sier vi fortsatt Men til Lars Vilks når han i årevis har
måttet leve under politibeskyttelse? ..angrepet på debattmøter.
Når hjemmet hans har vært utsatt for forsøk på mordbrann.
Når Vilks står på al-Quaidas dødsliste.

Disse stadige Men som drapstruede ytrere møtes med, er nesten like
skadelige for ytringsfriheten som dødstruslene selv.

Kravene om at Lars Vilks og andre Burde ha latt være å ytre seg
for ikke å hisse opp drapsmenn og terrorister,
er i virkeligheten en måte å gi islamistene rett på.

Gi etter for vold og trusler. Gi dem medbestemmelse.

Hvert slikt Men innebærer en nedvurdering av ytringsfriheten.
En skyldfordeling mellom terrorister og ytrere.

Vi som er her .. er istedet opptatt av solidaritet med Lars Vilks.
Vi sier ikke "men Lars Vilks...". Vi sier "Jeg er Lars Vilks".

Dette burde vært uttrykt på Krudttønden i København.
I stedet var det automatvåpenet til en 22-årig islamist som fikk
det siste ordet.

_

(Resymert etter Vebjørn Selbekk:
Fryktens makt. Frihet eller taushet i terrorens tid
kap. 'Ytringsfrihet,men...' (fra s. 160))

se også omtale på ferske nyheter fra attentatet
under tema: Nattemørke over ytringsfriheten (7.januar 2015)

..norske leger, fagfolk og velinformerte advarer mot
alvorlige langtidsvirkninger.
Noen har sendt inn omfattende utredninger. ..

Vil folkehelseministeren ta advarslene på alvor, nå som de også kommer
fra norske fagfolk og fra engasjerte borgere?
Eller vil det bli departmentets fagansvarlige for stråling,
ekspedisjonssjef Elin Anglevik i Folkehelseseksjonen, gift med en av
Telenors toppsjefer og resolutt i sin avvisning av mulig helserisiko,
som skal ha ansvaret for saksbehandlingen?

Den kan heller ikke med troverdighet settes bort til et underbemannet
Statens strålevern som uten egen kompetanse og uten ryggdekning i
dokumentasjon stiller seg som garantist for at
strålingen er «helt ufarlig»…

/ /

Dette er viktig dokumentasjon av flere grunner.
Den viser at det fins norske fagfolk som tør si ifra at dagens
strålevernpolitikk ikke holder mål,
og den gir god støtte til juridiske krav om fjerning av strålekilder
i miljøet,
hva enten de står i naboens måler, på taket eller i nabolaget.

Og den viser at det faktisk ikke er slik Strålevernet hevder, at
kunnskapen er på linje med dagens praksis.

( vedl.: Mer om biologi og forskning )

( EINAR FLYDAL )

et eks. på innspill

"Regjeringen i Frankrike har nedlagt forbud mot bruk av Wi-Fi i
alle barnehager og barneskoler!"

..prøvesteinen må ganske enkelt være hvordan virkningene slår ut
for vanlige mennesker,
for det store flertallet i et land.
Er virkningene sterkt negative for flertallet, må medisinen
kalles forfeilet.

Å overlate {gjelds}problemene utelukkende til tradisjonelle
[økonomer]
vil neppe noensinne føre fram,
uten at konsekvensene blir umenneskelige.
Deres [økonomiske] modeller fungerer ikke alltid i den rike
del av verden -
i fattige land kan rendyrket [økonomisk] tenkning
føre til katastrofe.

Verdensbanken og det Internasjonale Pengefond blir ofte
for store, for tunge, for upåvirkelige
og kompromissløse.
Sammen med
de flernasjonale selskapene
blir de som
trojanske hester

som sprenger de spartanske beskyttelsesmekanismene
borgere i et fattig land måtte ha skaffet seg.

Man trenger helt nye visjoner
om hvordan internasjonale [finans]institusjoner skal
operere på nasjonalt plan

I lys av erfaringene er det ikke utenkelig
at dette temaet kan bli et av de neste tiårs
viktigste politiske spenningsfelt

Gift- og forurensningsproblemene må angripes med en helt annen grundighet
og omtanke enn tilfellet er idag.
Vår holdning bør preges av ansvar og forsiktighet.

En helt sentral forutsetning bør være at vi ikke velger løsninger som
innebærer at valgmulighetene i framtida innskrenkes.

Tvertimot bør vi ha som ledetråd å handle slik at vi åpner for friest
mulige framtidige valg.
Bare slik kan vi beholde mangfoldet i naturen
og trygge menneskelivet og samfunnet
som helhet.

Settes menneskenes velferd, deres livsmiljø og eksistensgrunnlag
på spill,
kan ingen kortsiktig økonomisk gevinst veies opp mot dette.

..reporterens stemme fortalte at Aschehougs forlagssjef var truffet
av tre skudd utenfor hjemmet sitt og lå hardt skadet på sykehus.
Islamistisk terror hadde ankommet Norge.

Konflikten mellom ytringsfrihet og islamisme .. startet da W. Nygaard
bestemte seg for å trosse drapstruslene fra ayatolla Khomeini og
likevel gi ut 'Sataniske vers' av Rushdie.
..et av de første islamistiske voldsanslagene mot ytringsfriheten i
Europa. Jeg har hele tiden ment at Norge derfor burde ta et særlig
ansvar for å forsvare ytringsfriheten mot islamistiske trusler.

Dessverre sviktet norske myndigheter fatalt da saken igjen ble satt
på spissen i 2006.

Hva skjedde egentlig mellom Rushdie-saken i 1990-årene og 'karikatur'-
krisen et tiår senere?

..Det er nærmest en avgrunn mellom mellom Gudmund Hernes' og Åse
Klevelands modige opptredener sammen med Rushdie i 1992, og
Jonas Gahr Støres og Jens Stoltenbergs bortforklaringer
omkring ytringsfriheten i 2006.

Men det er ikke bare partier som har skiftet syn, enkeltpolitikere har
også grundig forlatt tidligere standpunkter.
En mann som Kjell Magne Bondevik ser ut til å ha gjort helomvending
i synet på forholdet mellom ytringsfrihet og såkalte krenkelser.

I 1990-årene var han et fremtredende medlem i Rushdie-komiteen, en
støttegruppe opprettet for å hjelpe forfatteren og for å sikre
fortsatt offentlig oppmerksomhet om kampen mot fatwaen.

Bondevik fortsatte støtten til den drapstruede forfatteren også etter
at han ble statsminister i 1997. Få måneder etter at han inntok
toppen av regjeringsbygget, ble han første norske statsminister til
å motta Salman Rushdie. Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Jagland
hadde uttrykt verbal støtte til Rushdie. Men ta imot ham på stats-
ministerens kontor gjorde de ikke, selv om Rushdie hadde prøvd ..

Irans protester mot Bondeviks mottagelse av Rushdie var både kraftige
og forutsigbare. Talsmannen Mahmud Mohammadi kalte møtet for
"en støtte til Rushdies fornærmelse av helligdommene i den muslimske
verden". Han beskyldte Bondevik for å ha gitt et håndslag til en
mann som "har hånet det en milliard muslimer holder hellig og tror på".

Bondevik lot seg ikke affisere av den iranske reaksjonen.
Han nøyde seg med å gjenta at de norske diplomatiske sanksjonene og
handelsrestriksjonene mot Iran ville stå fast så lenge Iran støttet
dødsdommen mot Rushdie.

Bondeviks engasjement for ytringsfriheten i 1990-årene -- inkludert
Rushdies rett til ytringer som kan oppfattes som religiøst krenkende -
står i sterk kontrast til uttalelser han har kommet med de senere år.

Ex-statsministeren var en hard kritiker av undertegnede (Selbekk)
under 'karikaturstriden' - han stilte seg i første rekke blant dem
som fordømte [at tegningene var trykt].
"Vi skal ikke forby ytringer, men vi skal uttale oss med respekt for
andres tro," formante han i min avis. "Denne handlingen vitner om
mangelfull respekt for islam og for det muslimer holder hellig,"
tordnet han i Dagbladet.

Under striden rundt filmen 'Innocence of Muslims' i 2012 gikk han
enda lenger i å avgrense hva retten til å ytre seg skal brukes til
og ikke. "Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den
til å komme med ytringer som provoserer andre," sa han til NRK
Søndagsavisen.
Glemt var forsvaret for mannen som hadde gjort akkurat det.

Statsministeren som trosset ayatollahene, er blitt en reisende i
'religionsdialog og menneskerettigheter'. Mest det første, faktisk.

..Har Bondevik fått med seg hvordan myndighetene i muslimske land
systematisk bruker påståtte eller virkelige 'krenkelser av Islam'
som unnskyldning for å undertrykke 'sine' religiøse minoriteter?

Ett eller annet sted rundt årtusenskiftet fikk 'sårede religiøse
følelser' forkjørsrett foran vern om ytringsfriheten

[ fra planlagt ekstrem vold trusler og terrorisme ]

..Og i våre dager blir vi altså bedt om å 'vise ytringsansvar'
når det trues med vold.

Nettselskaper landet rundt sender for tida ut skriv
til de vanskelige kundene, med tilbud om tekniske løsninger som kan
redusere strålingen -- og med varsel om gebyrer.

De har begynt å forstå at mikrobølgene fra AMS ('smartmålere')
skaper akutte helseplager hos en del av kundene

og er en helserisiko på sikt.
De bransjefolkene som advarte, har fått rett.
Å satse på mikrobølgenettverk var et dumt og ubetenksomt teknologivalg.
Nå kommer oppryddingsperioden.
Og den skal DU betale for: (...)

('fritak') gir kraftselskapene – som for lengst er gått fra å være
allmennyttige selskaper eid av kommunene bortover,
til å bli private profittmaskiner med enormt høy avkastning –
en solid ekstra inntekt. ..

..Å innføre en egen avgift for at de som får akutte helseplager
(el-overfølsomme, anslagsvis 5-10% av befolkningen)
skal få slippe en mikrobølgekilde i entreen
som står på døgnet rundt ...

er omtrent som å innføre en egen avgift for rullestolbrukere
for at de skal få komme opp rampa til Rema 1000 for å gjøre innkjøp:
Argumentet er at de påfører jo butikken en kostnad, og den kostnaden
er det jo klart at de bør betale for.
Rampa skulle jo bygges en gang, og nå skal den jo vedlikeholdes,
den krever areal, og av og til må man jo kanskje ut å se til den.

Å innføre en egen avgift for at de som ikke har fått akutte helseplager,
men bare ønsker å få beskytte seg mot helsevirkninger
som oppstår litt etter litt,
er omtrent som å kreve beskyttelsespenger:

«Først gjør vi det utrygt her i strøket,
og så kan du få betale oss for at vi ikke skal skade deg!»

At NVE har gitt sin velsignelse til dette røveriet, er så sin sak.
De er dessuten blitt ført bak lyset av et Strålevern som ikke fungerer,
og har laget unntaksregler som tar for gitt at skadelige helsevirkninger
ikke er mulig.

Uten en slik forutsetning ville prosjektet ikke vært gjennomførbart.

( Einar Flydal )

videre, se Handegaard: 'Kriminell atferd' >

[ NB ironisk ordbruk! ]

Et sted rundt årtusenskiftet
fikk sårede religiøse følelser forkjørsrett

foran vern om ytringsfriheten.

Både for Bondevik og mange andre.
Det skulle jeg til fulle få erfare
på etterjulsvinteren 2006.

/ /

[ Selbekk dokumenterer at politikernes diskusjon gjelder
en voldsterroristisk fraksjon som krever 'VERN'
da den skilter seg som RELIGIØST MENT --
må en være norsk for ikke å få øye på
'vikariatet' ??]

Én diktator avløste en annen. Hitler var borte, men den nye
kommunistiske folkeføreren Stalin var ikke særlig bedre.

Hakekorset var byttet ut med hammer og sigd -- eller i den
østtyske utgaven, med hammer og passer.
Et brunt diktatur var blitt til et rødt.

Men undertrykkelsen var på mange måter den samme.
Propagandaen, indoktrineringen og tankekontrollen
var den samme.

Det var staten som var det viktigste. Og det eneste saliggjørende.

Staten visste alltid best.
Individets rolle var å støtte opp om staten.
Det var faktisk selve livets mening
ifølge den kvasireligiøse ideologien
som DDRs innbyggere ble innprentet av det statsbærende partiet.

Og for dem som ikke ville tjene regimet helhjertet --
man hadde igjen sine metoder for dem også.

Gestapo var byttet ut med Stasi, Ministerium für Staatssicherheit.
Men angiveriet: Frykten for å bli forrådt
dersom man sa et skjevt ord om samfunnsforholdene,
var like stor. Minst like stor.

..I løpet av de fire tiår som den østtyske staten eksisterte,
hadde Stasi vervet minst 600 000 personer som informanter og
angivere.. i en totalbefolkning som aldri overskred 16 millioner.

Arbeidere tystet på sine overordnede. Sjefer på sine ansatte.
Naboer skrev rapporter om de andre i oppgangen.

/ / /

[ ad. byttet ideologi >
[ 'Ikke ville se' >

[ foreseeable delusions >
[ litt statskunnskap i vår tid >

..at valget stod mellom to ting. Det første alternativet innebar
i realiteten å si hjertelig velkommen til terrorister og ekstremister.
Invitere dem inn i redaksjonslokalet. La dem sette seg ned rundt
redaktørbordet og si: Vær så god, ta plass og vær med på å bestemme
hva vi skal få trykke i en fri avis i et fritt land. Så dere vil ikke
at vi skal trykke disse tegningene? Og dere er beredt på å bruke
trusler og vold mot dem som likevel gjør det? Ja, da får vi vel
bare gjøre som dere sier, da.

Eller jeg kunne behandle saken på en normal journalistisk måte ..
det ville knapt ha vært en sak som engang havnet på redaktørens bord.
Så selvsagt er det i mediabransjen at vi viser lesere og seere hva
en sak handler om. .. å bruke relevant og informativt bildemateriale:
"Don't tell it, show it". Skal vi ikke da kunne vise frem en
faksimile av tegningene i en sak som nettopp handler om tegningene ?

Vi har brukt lignende omstridte illustrasjoner til andre saker tidligere.
Når vi har skrevet om antisemittiske karikaturer, har vi selvfølgelig
..avbildet de provoserende tegningene. Det samme var tilfelle da vi
omtalte den meget omstridte Ecce Homo-utstillingen i Oslo rådhus noen
år før dette. Det var en fotoutstilling som skulle forestille Jesus i
et homoerotisk miljø. Den skapte stor oppstandelse i mange kristne
sammenhenger - og i kretser som stod Magazinet som kristen avis svært
nær. Da vi skrev om saken, illustrerte vi den på vanlig måte med et av
bildene fra utstillingen. Mye lakk og lær .. Jeg husker at jeg var
litt i tvil den gangen om hvordan illustrasjonen ville bli mottatt.
Hvor mange oppsigelser den ville koste oss? Ingenting skjedde.

..Jeg kan ikke som redaktør la voldsmenn ha innflytelse på hvordan jeg
redigerer avisen jeg leder. .. Det står i Vær Varsom-plakaten at
mediene ikke skal "gi etter for press fra noen som vil hindre åpen
debatt og fri informasjonsformidling".
Kan det tenkes verre press enn trusler om vold og drap?
Slikt kan man i hvert fall ikke gi etter for. ..

I dag tror jeg også at .. barne- og ungdomsopplevelsene mine fra DDR
kan ha spilt inn i avgjørelsen. Det sinnet jeg opparbeidet der nede
mot dem som tvinger andre mennesker til taushet.
Uviljen mot å la frykten avgjøre hva man skal ytre seg om, og når man
skal la være å si noe. Mot å krype for dem som truer deg.

(..) Men heller ikke de myndighetspersonene som overgikk hverandre i
å fordømme oss, hadde tatt seg bryet med å lese oppslaget i Magazinet
eller å se tegningene.