Bokelskere.no

Ertresvåg var i sin tid en dyktig journalist som jeg hadde stor respekt for. Det er synd at han i de siste årene har har kastet seg over tvilsomme konspirasjonsteorier.

Hvor dyp respekt har du for argumenter av flg. skjema

1) "Det er bare latterlig"
2) "de må være syke" (vanligvis om uspesifikk bunt meningsdefekte opponenter)
3) "Hvis det var spøk, er det verd moralsk vrede"
    (men enda verre om det var ærlig ment)

Hvor mye ville sådan respekt utdypes hvis skjemaet karakteriserte
en bortimot omfattende meningsfraksjon av temmelig labert saklighetsnivå ?
..der emosjonelle mobbeutbrudd er overbevisningsmåten det satses på ?

Angi gjerne dine respektpoeng i prosent av den store respekt du
sikkert gjennomtenkt hadde for E i hva dere begge (kan en tippe?)
regnet for bedre dager?

Nevn evt., saklig beskrevet noen av E's ytringer som du finner
særlig latterlige og grunngi, så publikum kan si du har vært saklig

Gjerne med referanse til konsepter og tankeretninger i etablert historisk /
idéhistorisk / politisk-filosofisk analyse.
Du har vel en tiltro til at tankeredskaper kan ha gyldighet?

Egentlig er det nok å holde seg til vaskesedlene for Ertresvågs tre siste bøker for å skjønne at han som forfatter har beveget seg langt fra sine tidligere, godt dokumenterte reportasjebøker, bl.a. om Guatemala. Nå lanserer han konspirasjonsteorier på rekke og rad om den «skjulte staten» som i forskjellige former angivelig har kontrollen over viktige sider av norsk politikk og samfunnsliv. Underholdende kanskje, men er det sant? Neppe.

Rochefoucauld vitner jo imot deg, i det maksimerte du nylig siterte.
du oppdager det nok..
heller ikke jeg ville vært fornøyd med svaret, hvis det hadde vært mitt..
så det spørs hvem du vil ha fornøyd. selv forsøker jeg heller å klargjøre.
Du skulle ev. kunne klart å illuminere visse impliserte dogmer i historiesyn
samt svake trekk i anvendt epistemologisk metode, det jeg får øye på.
Pedagogikk sålangt holdt utenfor.
Nå til en litt variert vinkel:

sitert her, finner du et tekstutsnitt fra en av E's bøker som du har
anerkjent. Vi kan ta en substitusjonstest på det.
Erstatter vi 'økonomisk' med 'politisk' i utsnittet, later det til å
bevare formelt skjema og forståelighet rimelig bra (ikke alle tekster
tåler nok såpass tøyningsøvelse, men øvelsen kan være nyttig)
Tilsv. lett justering av andre gloser og aktører skal kunne tillates.

Blir da teksten sterkt kompromittert, bare underholdende, latterlig?
Instruktiv nok? eller så pinlig at det er flaut å prøve å forholde seg
saklig til det muligens lett endrede kommunikative innhold?
forklar gjerne hva som skjer.

E tar jo til perspektiv "de følgende tiårs viktige politiske spenningsfelt"
"i lys av erfaringene". Blir det bare småpenger?