"Arv og miljø" av Vigdis Hjorth. Fantastisk bok.
..var ikke teksten egentlig 'går vi til paradis med tvang'?
Skuld är en kämpe, som skall döda din själs adel, om icke du dödar honom.
Medvetandet af vanära skulle tynga ditt arbete på åkern och i skogen,
svenske man.
Det skulle rycka vingarne af de böner du uppsänder
för dina tegars gröda och ditt hems trevnad.
Medvetandet af bevarad ära skall fördjupa plogfåran
och öka groddkraften i de frön du i henne sår.
Det skall gifva dina böners vingar spännkraft.
Det skall hålla dig rak inför dem, som vilja vara dina herrar,
och det skall gifva mångfaldigad kraft
åt de slag du slår för frihet, lag och rätt.
Ur plogfåran och ur bönen
och ur ditt i strider för rätten gjutna blod
skall komma välsignad äring;
ur den välsignade äringen skönare prydnader för dina
altaren, renare och starkare klocktoner öfver Sverige. -
Sådant sjöng Svante vid sin harpa.
Och såsom konung Hjarrande med sin mäktade besvärja
oväder och böljor,
lade sig äfven för denne harpolekares toner
tillsvidare den storm, som hotat med plötsligt utbrott.
_
_
Vapensmeden
(Hägringar från reformationstiden) af Viktor Rydberg
Det har været Ibsens daværende moteradikale syn på
Ægteskabet, i alle fall...?
Hvem vil nevne noen andre forfattere som kan ha forstått seg
på emnet, gjerne med utfyllende annerledes synspunkt ?
Jonas Lie (d.e.) var sikkert for...
hadde han kommet på medaljepallen uten Thomasine?
'Kristina från Duvemåla' oppfattet seg vel aldri som noe
videre rammet av Ibsens Lærkefugls syndrom?
vad jag minns...
Kunne ikke vært mer enig...
Se det, da tror jeg du tror på en virkelighet
som de mulige virkelighetsforståelser bør tåle prøving mot?
_
I denne søte juletid, da det er viktig ikke å virke for sur...
da kan det passe å få en markedsoversikt på bordet,
konsis og sånn rimelig faglig..
og med alle krigsfyrstene som ennå sammenskumler seg om
industrielt å utslette hverandre samt mest mulig humanoid
materie..
('de står og brenner opp seg selv, og oss som er tilstede')
skal det være velegnet å heller fokusere sinnet på en fredsfyrste
som er titelen verdig.
Adams etterslekt har nå hatt sine problemer med det
'fred på jord' programmet, de siste mangetusen år -
så selvbestemte og overmyndige de gjerne vil være,
bare de får valium nok til å kanskje tåle enda en
ukes tilværelse og truende virkelighetsinnsikt..
og der den absolutte forstand etter utholdte lidelser
avgikk ved døden omlag i går aftes,
spår diktningen om nær forestående blodspill
og selvmord --
et tema som slår rot i post-ibsenske kunstretninger,
det enda absurdere teater. Virkelighetsforstått:
det kyndige, sapiente menneske utvikler følelser for
å gjøre slutt på denne overmektige virkeligheten.
Når de festhøytidelige øvelser er overstått,
kommer nok denne virkeligheten og skal prøve
hva vi er 'gjort av'..
spørs om det holder bare å være 'søndagsintegrert'
i virkeligheten.
Må deres fred være virkelig, og ikke absurd
(og lytt på nyhetene fra Hjemmefronten)
Soon and very soon,
we are going to see the King
_
Fra innlegg i Nrk Ytring og Apeposten Meninger (E.Ørjaseter) :
"Globaliseringen av økonomien har ført til en ny samfunnsklasse
av løsarbeidere med prekær tilværelse"
"De som selger sin arbeidskraft, men som aldri er trygge for sin inntekt."
Permanente løsarbeidere må hele tida jage etter neste jobb,
skillet mellom arbeid og fritid utviskes,
utryggheten og stresset rår.
Jobbene er ikke langvarige nok til opparbeidelse av kunnskap
eller identitet ...
"arbeidsplasser der en ikke kan protestere, fordi alle kan byttes ut."
"Også fast ansatte kan ende i en prekær situasjon."
Løsarbeiderne i prekariatet opplever ikke at noe politisk parti
eller fagbevegelse representerer dem.
Mange er sinte, for eksempel på immigranter som «stjeler» jobbene,
eller på politikere og myndigheter generelt.
"Mellom 2008 og 2010 begikk 30 ansatte i franske Telecom selvmord.
Ledelsen innførte et system de kalte "Tid for skifte".
Systemet innebar at de ansatte ble drevet til å skifte kontorer og jobber
med få års mellomrom.
Byttene medførte stress.
Stresset viste seg å være hovedårsaken til selvmordene.
De ansatte hadde stillingsvern, men ledelsen svekket omstillingsvernet.
Slik ble fast ansatte utsatt for vilkårlighet og kom i en prekær situasjon."
Den tradisjonelle høyresiden fordømmer gjerne prekariatet for deres
angivelige dårlige arbeidsmoral,
mens venstresiden fordømmer dem for høyrepopulisme.
Og her i rike Norge, der prekariatet ennå er lite, der tilbyr både Høyre, Frp
og Ap bare arbeidslinjen: Tilpass deg eller mist trygden.
Sosialdemokratiet, også i sin nyliberale form, er innrettet mot en verden av i går. For det er faktisk ikke alltid mulig for alle å tilpasse seg dagens arbeidsmarked.
Vi får vel berede oss på å leve av å skrive samfunnsrefsende analyser,
som det kan ventes sterk etterspørsel på..
_
Er det din overbevisning at Maxwells elektromagnetiske ligninger,
såsant akseptert, innebærer fullendt og lukket (finalisert) kjennskap til
ethvert fenomen relatert til 'elektrisitet'?
det virker som du velger elektrisiteten som et 'felt' der
forskningens kjennskap til fenomenene antas å stå spesielt sterkt?
skulle du føle at spørsmålet mitt er for svakt relatert til
budskapet du ville formidle,
så er her nok flere mulige misforståelser som kunne fortjene
bedre avklaring -- og gjerne en granskning av dette notatet> (pdf)
For folkemassene er vel 'elektronikkens under' ennå noe obskurt og
gåtefullt, så sterkt forskningen har etablert det feltet..
her ligger dype nok 'ofte skippede spørsmål' såpass at det kan
virke vel autoritært å erklære det ferdig klubbet
"avsluttende kommentert"?
_
ad ditt innledende sitat, er det slett ikke sikkert at snille
og sosiale Kaja Nordengen føler seg så sjarmert over
at du vil hamre inn hennes lille bemerkning i forbifarten,
til et offentlig forpliktende dogme for oss alle..
Hvor viktig er det for henne å finalisere ethvert spørsmål
om hvor personligheten kan ha sin offentlig registrerte adresse?
"..men hjernen har det så travelt, at den bruker raske løsninger
for å gi oss et tilpasset bilde av verden omkring oss"
(Kaja Nordengen)
_
Var Hans N. Hauge blant dem? "Desillusjonerte kristne"?
Så kan det kanskje omvendes i noe konstruktivt,
mer reformasjon enn revolusjon (juling er det nok å få..)
Sanders spør etter det (reformasjon, ikke bare resignasjon):
Nytenkning, om ikke presis ekte haugianikk?
Se ikke bort fra problemet - fortvil dog ikke.
Rel. velvillig omtale hos Goodreads
"The author contends that what passes for 'Church' often
does not meet the biblical criteria for Church
and so when we leave, we are not really leaving the true Church."
Følg denne kanal for lignende tilnærmelsesskrifter..
ok, 'hvorfor ikke' ble egentlig besvart her,
for den som vet vitsen med at noen tekstbiter iblant er lysblå -
og detaljer kan dere få her, så det skulle holde..
fenomenet er ikke så anerkjent alment sett, i alle fall.
Hvis matematikk ikke bare er hodepine, så fremgår det at
'forretnings'modellen er typisk nødt til å gi overveiende tap
for nyrekrutterte, kun de få som starter kan regne med vinst
dvs. her, bruktbokhandlerne som startet spillet, blir
søkkrike på 'gave'bøker
og ikke så beskjedne verdier blir tappet ut av
de troskyldige lettvervede -
sånne spill er en 150 år gamle og har alment vært kjent
lovstridige, se Josteins lenke
Innsiktsfult anmeldt av en norsk visjonalytiker, her>
Jihad-nasjonen med sine svarte flagg og hvite Toyota-jeeper
har tapt territorium på hjemmebane,
og kaller inn sine skjulte terror-celler i vestlige land
til gatekrig -
så fiktive disse var i forrige uke.
Styrkens nye Goebbels-erstatning:
“We will attack them in their own countries --
Your operations make a difference, change the situation …
burn the ground under their feet.”
etter telegraph.co.uk:
"Suspects in the Orlando nightclub shooting, the truck attack
in Nice, and a massive suicide bombing in Baghdad
all claimed they were answering Adnani's plea."
En bok som skal kunne belyse mørke-ideologien bak begivenhetene:
Modern Day Trojan Horse
Omtale:
"This book dares to answer the 'elephant in the room' question."
_
Bare mjuke pakker under treet av Levi Henriksen. Her finner en et knippe flotte noveller om hverdagsmennesker som har en bakgrunnshistorie og er sårbare når høytiden står for døren.
Levi Henriksen skriver disse fortellingen på en lun og fin måte som traff meg i alle fall.
Det finnes en ÅNDSretning som heter materialisme.
Går ut på å nekte at det finnes ånd.
Likevel er det en åndsretning. Det viser seg.
'Materien' kommer ikke og ytrer seg, den er bare trevare..
mens materialISMEN må hevde seg, og avsløre seg som ånd.
Den består i dogmatiske påstander om hva som ikke skal
kunne tenkes å eksistere.
Vilkårlige for-dommer ut av nattlua..
Vitenskap tar utgangspunkt i det eksisterende og forsøker
å finne gradvis mer presise regler for det observerbare,
og for tenkningen selv.
Nervecellenes funksjon er rimelig vel kjent, sånn på
kalkulatornivå.
Du finner ikke tanken eller ånden der, noe mer enn
du kan lete etter den inni kalkulatoren
?
Å lese er en forkjærlighet for høyder. Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å bo i litteraturen.
'Farlig interessant' eksperiment: Hva for en
politimyndighet eier meg da?
på Grønland, eller annet misluminert-kontrollert område.
Da går jeg maskert på offentlig sted, klart i strid med
oslos politivedtekt.
Regner med å bli velvillig respektert av enhver norsk
politiuniform --
så sant de føler for å turde vise seg i gatebildet.
Men om jeg blir påbjeffet av stedets politImam,
er spillet slutt da?
Hvor mange piskeslag kan jeg bli idømt på rappen -
for å ha krenket religionen, ærbarheten og dresskoden,
og begått falsk kjønnsidentitet (anta at jeg er gutt).
ehe, kan jeg bli straffet etter norsk lov for krenkelse
av religiøst føleri fallera ?
Eller kan jeg i sannhet kle meg som jeg vil, om det kan
sannsynliggjøres at 'ekte' religiøst føleri ligger bak
ytringen ?
Kan det bare straffes hvis det var en køpenick gimmikk ?
Om jeg har pressekort, var det da likevel en helt
respektabel køpenick felt-research ?
_
Hører gjerne fra de som forstår seg på loven i landet --
eller vet hva for et land vi de jure & facto lever i ??
(relatert)
Åse Dragland (f. 1951) har rundt 30 års erfaring som forskningsjournalist, og har blant annet vært redaktør for forskningsmagasinet Gemini ved SINTEF/NTNU. Tidligere har hun utgitt boka "Kroppens skjulte intelligens" (2011).
I "Kroppen snakker" presenteres både tidligere oppleste og vedtatte sannheter om kroppsspråket vårt, og helt ny viten - nemlig oppdagelsen av speilnevronene. Målgruppen for boka er "den alminnelige, nysgjerrige leser som for sosialarbeidere, lærere, sykepleiere eller coacher som jobber med mennesker til daglig". (Sitat fra bokas smussomslag)
Boka er delt inn i fem deler. De handler om det tause språket, om hvordan kroppen (og dens ulike deler) snakker, om hvordan vi speiler hverandre, om hvordan vi kan utnytte kroppsspråket og om hvordan kroppsspråk og speiling kan sies å være basert på kultur.
Hva er egentlig kroppsspråk? Begrepet i seg selv sier at det er hele måten vi uttrykker oss på - minus ordene. (side 8) Det er alminnelig antatt at 80-90 % av vår kommunikasjon er såkalt non-verbal. Kroppen lyver sjelden eller aldri - i motsetning til ordene. Hva er det som gjør at de fleste av oss utvikler empati (evnen til å sette seg i andres ståsted), mens andre ikke gjør det eller sliter med å forstå andre mennesker? Hva er det som gjør at vi liker noen mennesker, men ikke andre? Hva påvirker hvem vi forelsker oss i?
"I denne boken skal vi se på at spesielle celler i hjernen gjør oss i stand til å gjenkjenne uttrykk og sinnsstemninger hos andre; og mer enn som så: Cellene fører til at de samme følelsene - enten det er glede eller sorg - veller opp i oss!
Vi skal undersøke hvorfor mennesker som mangler ansiktsuttrykk på grunn av sykdommer eller skjønnhetsbehandling, skaper forvirring og sinne hos andre mennesker." (side 9)
Når vi snakker om det tause språket eller non-verbal kommunikasjon, er det viktig å være klar over at det er store kulturelle forskjeller i verden, som gjør at ett og samme signal/kroppsuttrykk kan bli svært ulikt oppfattet. En italiener er mye mer spontan og livlig enn en nordmann, og mens direkte øyekontakt i noen deler av verden anses som en naturlig del av kommunikasjonen, kan dette andre steder bli oppfattet som frekt. Vi nordmenn er vel heller ikke kjent for det mest aktive kroppsspråket, og dette gjør at vi i noen kulturer oppfattes som kalde og avvisende.
"Den største "databanken" for ikke-verbal kommunikasjon finner vi i ansiktet til den nye personen. Vi ser vanligvis hit for å sjekke om ansiktet uttrykker det samme som personen sier. Så lytter vi til tonen for å finne ut om det er følelser blandet inn i det som sies - og helt til sist hører vi ordene som blir sagt. Det som sies kan for eksempel være både kynisk og sarkastisk, men vi vil oppfatte det som en spøk så lenge han smiler og ser ut som en jovial person." (side 28)
Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at vi mennesker har lett for å trekke forhastede konklusjoner, og dømmer mennesker ut fra et førsteinntrykk som senere ofte viser seg å være feil. Sterkt overvektige mennesker stigmatiseres f.eks. som late, og undersøkelser har også vist at leger er mindre villige til å behandle mennesker med fedme enn pasienter med normal vekt ... (side 30)
I et arbeidsforhold vil man slite med å kunne være en god leder for medarbeiderne sine, dersom de føler at man ikke forstår dem. Selv om det i noen situasjoner vil være bedre å vise styrke og kompetanse, kan dette slå helt feil dersom dette går på bekostning av varme og troverdighet. Viktigheten av å bli kjent med dem man skal lede, kan ikke undervurderes. Når tilliten er etablert, vil medarbeiderne som regel også være mer lydhøre for hva den andre har å si. Det går for øvrig begge veier. Er ikke tilliten der, risikerer man å bli tolket med vrange briller - uansett hvor gode intensjoner man måtte ha.
Åse Dragland forteller i sin bok om oppdagelsen av speilnevroner. Det handler om nevroner i hjernen som gjenkjenner følelser og aktiviteter hos andre mennesker, og som gir oss en umiddelbar forståelse for hva andre mennesker føler eller gjør. "Vi trenger ikke å reflektere, overveie eller tenke logisk; opplevelsen av hvordan den andre har det, er der med det samme. "Speilnevronene visker ut grensen mellom oss selv og andre." "(side 180)
Alle har vi vel møtt mennesker som helt eller delvis synes å mangle evnen til å sette seg inn i andres følelser. Det kan handle om mennesker som sliter med dette og trenger hjelp av andre for å forstå en situasjon som utviklet seg uheldig, eller det kan handle om mennesker som absolutt ikke forstår konsekvensene av egne ord og handlinger og som heller ikke er interessert i å forstå egne bidrag all den tid all skyld legges på den eller de andre. I det ene tilfellet handler det kanskje "bare" om sosial ubehjelpelighet, mens det i det andre tilfellet kan være tale om langt alvorligere tilstander. Min påstand er at dette også kan overføres til skriftlig kommunikasjon, selv om dette er vanskeligere, fordi man kun har ordene og ikke et kroppsspråk som kan mildne eller forsterke utsagn. I slike sammenhenger vil historikk fra tidligere og konteksten kunne kompensere en hel del. Dette temaet faller imidlertid utenfor denne bokas ramme.
"Forskerne mener at aktiviteten i speilnevronene kan forstås som en indre følelse av å være forbundet med handlingen." (side 182)
"Speilnevronene har gitt forskerne en helt ny forståelse av den kroppslige kommunikasjonen mellom mennesker. Det kan se ut som om cellene spesialiserer seg i å gjenkjenne både ansiktsuttrykk og kroppsspråk hos andre mennesker. Dermed kan de som oftest oppfatte både handlinger og intensjoner andre måtte ha." (side 183)
Er evnen til empati genetisk eller tillært? Hva er årsaken til at noen personer er åpne, varme og medfølende, mens andre ikke er det?
"Empati er evnen til å leve seg inn i andres følelser. Å ha empati med noen innebærer å oppfatte hvordan andre har det, samtidig som man ikke tolker andres følelsesliv som om det var ens eget." (side 186)
Mennesker uten empatiske evner oppfattes som selvsentrerte, kalde og ufølsomme. Forskning har vist at evnen til å føle medlidenhet er en grunnleggende evne i mennesker, noe vi både kan uttrykke og forstå.
Psykopater har ikke den samme automatiske reaksjonen som normale mennesker har. Psykopatens evne til empati er viljestyrt. Fordi en psykopat ikke som andre mennesker klarer å "tyde" følelsene hos andre, trenger de å høre at den andre sier klart og tydelig "jeg er lei meg" for i det hele tatt å forstå at den andre er lei seg. Først da kan de ta inn over seg at det kanskje er på tide å endre kurs.
"Det er nærmest umulig å forestille seg et indre liv til en psykopat siden de ikke kan føle det samme som en "normal" person. Mens en skuespiller avslutter rollen sin etter endt arbeidstid, vil mangelfull empati, dårlig selvinnsikt, ansvarsfraskrivelse og storhetstanker være typiske trekk hos en psykopat hele tiden. De forstår ikke smerte på det emosjonelle plan - kun frustrasjon over ikke å få det de vil ha. For dem er dette smerte." (side 193)
Forskerne tror at empati har sammenheng med de genetiske speilnevronene, men at empati i tillegg kan oppøves og læres. (side 200)
Hva sitter jeg igjen med etter å ha lest denne boka? For det første tenker jeg at det er interessant at alt som er verdt å vite om kroppsspråk er samlet i denne boka. Jeg kan ikke komme på noe som kan relateres til kroppsspråk, som ikke er nevnt her. En god del av dette er vel kjent viten, i alle fall for alle oss som fra før av interesserer seg for kommunikasjon mellom mennesker. Forfatteren snakker om dobbeltkommunikasjon, om løgn og sannhet, om hva kriminaletterforskere ser etter i jakten på forbrytere, om virkningen av botox i ansiktet (meget interessant!), om sykdommer som gjør at ansiktsmimikk blir borte (og hva dette gjør med relasjonen til andre mennesker), om intimsonen osv. Forskning rundt speilnevronene hadde jeg knapt hørt om tidligere, mens speiling av andre mennesker er velkjent. Egentlig handler det om det samme, men forskningen forklarer hva som ligger bak speilingen.
Åse Dragland skriver lett og ledig, og hun skriver på en slik måte at hun fanger leserens interesse fra første side. Hvis jeg skal trekke frem noe jeg oppfattet som negativt så må det være at boka er for kort. Enkelte temaer kunne hun godt ha utdypet enda mer. Det som gjorde boka interessant for meg var alle de konkrete eksemplene hun krydret tekstene sine med underveis. Noen av eksemplene var egnet til ettertanke. Som f.eks. hvilket sterkt signal det er å sitte overfor andre mennesker med armene i kors foran brystet. Kroppsspråk er også knyttet til konteksten og den forhistorien vi har med menneskene vi kommuniserer med. Dersom noe har gått skikkelig galt i en relasjon, skal det svært mye til for å få oss til å endre oppfatning av den andre eller oppfatte noe som helst som vennligsinnet senere.
Jeg anbefaler denne boka til alle som ønsker å forstå mer av andre mennesker - og også om hvordan man selv virker på andre. Kroppsspråk handler i bunn og grunn om kommunikasjon!
[ J.T. resymmerer etter pasientjournal: ]
Jens Christian var i slutten av 30-årene, en høyt utdannet
ugift middelklassemann. Ifølge Gaustads psykiatere led han av
paranoid psykose. (..)
..fant hans nærmeste det best å godta en tvangsinnleggelse
etter råd fra stedets lege. På sykehuset ville han få omsorg
og behandling slik at han kunne komme ut av sin likegyldighet
og fiendtlighet overfor andre mennesker.
Med tvangsinnleggelsen forsvant Jens Christians apati.
Han godtok ikke innesperringen som sinnssyk på Gaustad sykehus.
Overlegen (..): "Hans vesen er i prinsippet som ved innleggelsen,
noe stivnet og formelt, sterkt argumenterende
i en rolig, men noe innbidt tone, en tydelig undertone av
forargelse og sterk selvfølelse...
Jens Christian var ikke ydmyk. .. "Han er ikke lett å få i snakk
om sykdommen. Sier det er private ting.. Når han er kommet i
vanskeligheter, skyldes det på at andre folk har opptrådt
uforstandig."
Jens Christians framferd syntes å irritere enkelte av Gaustads
leger.. "Han spør spontant etter sine kofferter,...
eller brillene sine."
Jens Christian var som andre innlagte fratatt sine personlige
eiendeler.. han forsøkte trolig å spille legene et puss ved å
knipe øynene sammen, ønsket kanskje å skape forvirring hos
behandlerne.
Det kostet ham et elektrosjokk (..)
"og så vil han gjerne ha noe å lese, om der finnes noe av Nietsche
i biblioteket."
Jens Christian fortsetter å knipe øynene sammen. Behandlerne var
også meget opptatt av dette (...)
"Hva vilde De gjøre i min situasjon De som vet all ting så godt",
sier han flere ganger.
Nye serier med elektrosjokk forandret Jens Christian. Han greide
ikke lenger å knipe øynene. Journalen opplyser optimistisk etter
en serie elektrosjokk at han "hadde øynene helt oppe en gang i går".
Jens Christian tok igjen ved en demonstrasjon for legestudenter:
"Da ... inntok han en trassig, sterkt selvhevdende holdning,
uttalte at han var utsatt for overgrep, stadige inngrep i sin
bevegelsesfrihet. ... holdt et lengre foredrag hvor han bagatell-
iserte alt som var opplyst om ham, snakket i en forurettet tone og
opparbeidet efterhvert sterk affekt, dirret, skalv og gestikulerte."
For sin protest måtte Jens Christian betale med seks elektrosjokk
i løpet av fem dager: "..med ialt 6 fullsjokk. Man har oppnådd at
han har åpnet øynene og nu deltar i arbeidet med linjering av
skjemablanketter."
Innen ett år ble Jens Christian lobotomert. Hans oppsetsighet tok
ikke slutt, selv om han ble noe mer medgjørlig. Psykologen syntes
at han var mindre mistenksom enn før ved testing: "... en har
inntrykk av at han gjør sitt beste. Den mistenksomhet som tildels
preget ham ved testingen før operasjonen er nå borte.. pasienten
gjør det bedre i prøvene nå.. særlig den ikkeverbale intelligens-
prøven matrix hvor han har gått opp hele 17 poeng. Dette skyldes
sikkert en forandret holdning til selve testsituasjonen.."
Tross sin svekkede motstand, ble Jens Christian lobotomert for
annen gang åtte måneder etter første gangs hjerneinngrep.
Det førte til utskriving. Ved prøveutskrivingen var Jens Christian
"stillferdig, føyelig og grei, men uten særlig arbeidslyst."
'I sinnssykehusets vold' i fulltekst faksimile
Bøker av Joar Tranøy
_
..viktig å understreke at de ledende psykiatere visste hva de
gjorde. Lobotomi var ikke bare hjernebeskadigelse, men også
destruerende på menneskets personlighet.
Utøverne av skandinavisk psykiatri var ikke uvitende om lobotomiens
ødeleggelse av det spesifikt menneskelige (..)
Spesielt personlighetsforandringer var åpenbare.
Pionerene Freeman og Watts meldte allerede i 1957:
"Every patient probably loses something by this operation,
some spontanity, some sparkle, some flavor of personality .."
(Medicinal Annals of the District of Columbia 1937)
De internasjonale lobotomistene, med bl.a. Freeman i spissen
visste at beskadigelse av funksjonene i frontallappene svekket
evnen til å ta initiativ og planlegge.
Freeman redegjorde for disse og andre personlighetsmessige skader
i en større artikkel i 1941 (..)
Kunnskapen om ødeleggelsen av det spesifikt menneskelige ble
tillagt liten vekt av ledende psykiatere ..
Norsk psykiatris leder Ørnulv Ødegård redegjorde grundig for det
såkalte 'post-lobotomi-syndromet' i 1945:
"Reduksjon av evnen til samvittighetsfølelse,
interesse-avstumpningen, tapet av evnen til å drømme, å sette seg
fjerne mål, fantasere, planlegge o.s.v."
(Tidsskrift for den Norske Lægeforening side 82, 1947)
_
Skriftet av Joar Tranøy, "Lobotomi i skandinavisk psykiatri"
finnes i fulltekst faksimile på NB.no
Indeks ;) til endel skrifter av Joar Tranøy:
_
Omtalt i en konsis artikkel
'Nettnøytralitet – økonomi eller politikk?'
av Gisle Hannemyr, på deltemeninger.no
"Nettnøytralitet betyr ingen diskriminering:
Nettnøytralitet forhindrer teletilbyderne fra å blokkere, prioritere
eller forsinke web-innhold basert på kilde, eierskap eller destinasjon."
"forhindrer at eierne av infrastrukturen for transport av digitalt
innhold kan gripe inn og legge føringer på hva som transporteres
på den infrastrukturen de eier."
Nyere av samme T.Rasmussen:
'Hva skjer med Internett og web?'
_