Collini-saken er en av de beste leseopplevelsen jeg har hatt på veldig lenge. Hvorfor den er så bra skyldes at denne romanen forteller en slags krim- og rettssalhistorie på en spennende og engasjerende måte hele veien uten å være kjedlig eller å være forvirrende da man hopper litt frem og tilbake i tid og hendelser mellom enkelt personenes fortid og rettssakens nåtid.
I tillegg er denne romanen også den beste teksten jeg har lest hittil som beskriver godt hvordan en rettsprosess kan forgå på en enkel og forstårlig måte fra en gjerning har begått til en dom over saken skal bli bestemt, skrevet av en som i tillegg har en lang erfaring med å være forsvarsadvokat og kjenner alle prosedyrene veldig godt. Det er imponerende for en kort roman på 139 sider, som også er forfatterens egen oppgjør med sin egen bestefar med en mørk nazi-fortid!
Romanen får meg til å tenke på andre store leseopplevelser jeg har hatt med store forfattermestere og egen favoritter som Hemingway, Remarque, Golding, Kafka og García Márquez (for å nevne noen) og gleden av å finne slike tekster igjen. Det hjelper at selveste Hemingway siteres før første kapittel, som en liten forvarsel på hva man har i vente!
Jeg har likt de to andre bøkene av forfatteren bedre enn denne, men romanen er helt grei
Kjedelige greier
Bård Støre siterer Collini-saken av Ferdinand von Schirach (side 39)
14:33, 19. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
Den som for første gang er i en obduksjonssal, møter sin egen død. Det moderne menneske ser ingen lik lenger, de er forsvunnet helt ut av den normale verden. Iblant ligger det ennå en overkjørt rev i veikanten. Men et dødt menneske har de fleste aldri sett.
Tine Sundal om Museum for mordere og redningsmenn av Simon Stranger:
09:03, 8. oktober 2023 Kommentarer: 1
Bård Støre siterer Amatøren av Lars Saabye Christensen
23:02, 3. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
Jeg stoler mer på tvilerne. De er ihvertfall ærlige. Jeg greier ikke juble for alle de heltmodige idiotene som er båret på bålet for sine meningers skyld. Jeg for min del nøler ett sekund med å mene at jorden er flat og gud er død og kommunismen rettferdig og kapitalismen naturlig, hvis jeg bare kan bli kvitt en flis i fingeren.
Litt kjedelig, kanskje meg, men jeg kom ikke inn i den, og den ga meg ikke noe nytt.
Det er litt av en historie dette, men jeg gjorde meg noen tanker underveis som tok noen prikker vekk fra terningen.
Absolutt en bok det er verdt å bruke tid på, enten du har gamle foreldre og demensspørsmål, eller du har tenkt å bli gammel selv :)
Sist sett
