Interessant om dagens Cuba, litt saktegående men godt fortalt
Har du noen ganger lurt på hvorfor vi mennesker ikke har vært på månen siden 1972?
Det "svaret" kan kanskje "Darlah 172 timer på månen" gi deg, da denne ungdomsromanen (som godt kan leses av voksne også!) og grøsseren om tre ungdommer fra Norge, Frankrike og Japan, med ulike grunner til å dra, havner på et romskip som skal til månen igjen etter å ha vunnet fribilletter etter en internasjonal konkurranse. Men kanskje burde man ha snakket mer med noen av de som vet hvorfor man egentlig sluttet med måneferdene på 70-tallet...som han senile vaktmesteren som jobba på NASA.
"Darlah 172 timer på månen" er en annerledes og unik Johan Harstad historie, som passer de som liker f.eks. grøsserfilmer som "Alien", "Invasion of the Body Snatchers", "The Thing" og lignende science fiction og grøsser historier. Veldig godt skrevet og spennende hele veien.
En veldig annerledes oppveksthistorie med andre ord.
I 2025 (i vår virkelighet) så ser det ut som at en ny månereise er planlagt...
Collini-saken er en av de beste leseopplevelsen jeg har hatt på veldig lenge. Hvorfor den er så bra skyldes at denne romanen forteller en slags krim- og rettssalhistorie på en spennende og engasjerende måte hele veien uten å være kjedlig eller å være forvirrende da man hopper litt frem og tilbake i tid og hendelser mellom enkelt personenes fortid og rettssakens nåtid.
I tillegg er denne romanen også den beste teksten jeg har lest hittil som beskriver godt hvordan en rettsprosess kan forgå på en enkel og forstårlig måte fra en gjerning har begått til en dom over saken skal bli bestemt, skrevet av en som i tillegg har en lang erfaring med å være forsvarsadvokat og kjenner alle prosedyrene veldig godt. Det er imponerende for en kort roman på 139 sider, som også er forfatterens egen oppgjør med sin egen bestefar med en mørk nazi-fortid!
Romanen får meg til å tenke på andre store leseopplevelser jeg har hatt med store forfattermestere og egen favoritter som Hemingway, Remarque, Golding, Kafka og García Márquez (for å nevne noen) og gleden av å finne slike tekster igjen. Det hjelper at selveste Hemingway siteres før første kapittel, som en liten forvarsel på hva man har i vente!
Jeg har likt de to andre bøkene av forfatteren bedre enn denne, men romanen er helt grei
Kjedelige greier
Bård Støre siterer Collini-saken av Ferdinand von Schirach (side 39)
14:33, 19. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
Den som for første gang er i en obduksjonssal, møter sin egen død. Det moderne menneske ser ingen lik lenger, de er forsvunnet helt ut av den normale verden. Iblant ligger det ennå en overkjørt rev i veikanten. Men et dødt menneske har de fleste aldri sett.
Sist sett
