Bokelskere.no

Mye skrik og lite ull

Etter min mening var dette bortkasta tid. Et rotete og kjedelig plott som ikke henger ordentlig sammen. Alt for mange en-dimensjonale og uinteressante karakterer. Når jeg heller ikke likte tonen, humoren og språket til Daniel Cole ble denne oppskrytte boka en stor skuffelse. Leste den ferdig kun av prinsipp.

Godt resonnement.

Tidsaspektet gjorde meg veldig forvirra også, men det bidro til at jeg ble mer nysgjerrig, og det var ikke før etter at jeg ble ferdig med boka og hadde reflektert litt at jeg skjønte opplegget. Så helt enig i det du skriver i det siste avsnittet ditt.

Lurer på det samme som deg. På slutten av boka skjer det noe helt spesielt ute på havet, har noen tanker om at tittelen har noe med følgende av denne hendelsen. Alt etter havet.

Hvilken sjanger ville du gitt romanen hvis du var forfatteren eller forlaget?

Jeg har ikke lest så mange romaner i denne sjangeren, men i følge definisjonen til Store Norske Leksikon(snl.no), så innfrir forfatteren:

"Dystopi er et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn, en skildring av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd. Dystopier brukes ofte i samfunnskritisk litteratur og film, både for å advare mot en mulig samfunnsutvikling og som satire over eksisterende trekk."

Desember er ikke måneden jeg greier å legge bånd på meg når det gjelder noenting, så da jeg fant boka på bibliotekets e-bokutlån, var den slukt i løpet av et drøyt døgn. Jeg ble altfor nysgjerrig. Men for ikke å gå glipp av alle detaljene har begynt å lese den på nytt. Imponert over språket og det underfundige og engasjerende plottet. Likte også slutten, som er viktig for meg.

Jeg er nesten ferdig med denne boken. Den er kjemepfin! Det er så spennende å lese om Mahins liv i Tadsjikistan. Historien er så levende beskrevet at jeg føler at jeg er der sammen med henne.

Tittelen er veldig god, og det er ikke så viktig for meg lenger å finne et norsk ord for warlight. Heldigvis fant jeg til slutt det uttrykket jeg var på jakt etter.

Veldig godt forslag, men det er ikke ordet stridslys jeg er på jakt etter.

Jeg skjønte at "warlight" ikke har en direkte norsk oversettelse, men mener at det ordet sikter seg mot, har et norsk uttrykk/mening, hvis jeg bare greier å huske det eller finner ut av det. Hadde jeg hatt min mor her, kunne hun svart meg.

Jeg lastet ned tre novellesamlinger av Alice Munro for noen år siden og ble kjempeskuffa. Kanskje var forventningene skrudd opp i taket som de av og til kan være her inne på bokelskere, men de novellene jeg leste ga meg lite. Kanskje er ikke noveller noe for meg, tanken har slått meg.

Sorg kommer i så mange former. Den er som et lys som slås av og på. Den er der, og er uutholdelig, og så forsvinner den, fordi den er uutholdelig, fordi det ikke går an å ha den hele tiden.

"Gjennom natten" av Stig Sæterbakken.