Overlevelses kamp, å stå i mot mannssjåvinismen og si nei til underkastelse er min forklaring av Mahin. Detter er en realitet for millioner av kvinner i Sentralasia som strever for det minste rettigheter. Alle er ikke like heldige som Mahin. Mange kvinner begår selvmord med å sette fyr på seg og da dansen deres blir ikke så balansert som Mahin sin dans. Gripende er romanen fordi Mahin velger livets dans for å slåss mot alle utfordringene som hun møter gjennom livet. Boka er basert på fakta så leseren får et bildet av Sentralasia land som ikke har vært i fokus for omverden.

Veldig gripende historie om kvinners liv i et samfunn som regner de som andre grads borger. Vi for vite at tradisjonene i landet har overlevd sovjetenes ateistisk styre, som varte nesten i 90 år. Forfatter beskriver på en gripende måte hvordan kjemper noen av kvinner mot alle elendighet. Hovedperson har en sterk og imponerende personlighet som har en simpel syn på livet. Hun er sårbar men viljesterk kvinne. Etter å lese romanen, får leseren et bilde av live i det Sentral Asiatiske land.
Anbefales.

Nettopp ble jeg ferdig med første kapittel av Livets dans - "En dansende kvinne". Spennende. Nå har jeg lyst til å lese hele boka. Romanen handler om en vakre og egenrådige jente som vokser opp i en landsby i det Sentralasias land- Tajikistan.

Dette var en gripende historie. Vi får innblikk i en for oss helt ukjent verden, og man får bli med på en kvinnes reise gjennom livet i et land hvor mye kan gå galt. Forfatteren forteller i en form som gjør at man kan føle hvordan Mahin kjemper seg gjennom livet. Man ser tydelig skogen, fjellene, snøen, støvet i gatene og alt det mørke, og det varmer godt de gangene det lysner. Man skjønner at sterke familiebånd, og vennskap, er nødvendig for å overleve der. Jeg har lest boken to ganger nå, for jeg ville bli litt bedre kjent med dette fremmede landet, og menneskene, der borte i sentral-Asia. Jeg anbefaler denne boken på det varmeste.

Jeg har vært på boklansering. Jeg kjenner Mina fra språkkaféen, hun har bare vært her i Norge vel to år. Det er svært imponerende at hun nå har skrevet roman på norsk. Hun er fra Tadsjikistan, og hun skriver om kvinners leveforhold i sitt fødeland. Det er ikke ofte vi får anledning til å lese forfattere derfra, og jeg har ikke lest boken enda, men jeg har bestilt den. Den virker veldig interessant, så jeg gleder meg til å lese den. Jeg synes dette er en god julegaveidé til alle norske medsøstre. Jeg skal gi den til damene i «Bokormen» jeg er med i.

Livets dans