Bokelskere.no

Dette er på en måte oppfølgeren til "Relasjoner med barn" og handler litt om barn men mest om hvordan vi i barndommen har blitt møtt vil prege livet vårt som voksne og hvordan det å ta følelseslivet på alvor og elske seg selv og andre betingelsesløst vil være en løsning på de emosjonelle problemer som preger så mange i dag. Herdis Palsdottir skriver på en enkel og lett forståelig måte og kommer med flere gode eksempler iløpet av boken. En viktig bok med mye bra!

En fin bok av TV-personligheten, psykologen og familieterapeuten Hedvig Montgomery om hvordan møte de typiske oppdragelsesutfordringene som man som forelder før eller siden vil komme opp i. Boken legger vekt på det at barnet bør bli kjent med sine følelser for å få et godt fremtidig liv, samtidig som trygge voksne er en vesentlig del av en barndom som vil føre til trygge og lykkelige voksne. Med tanke på følelsene poengterer forfatteren bl.a. hvor viktig det er å komme følelsene i møte, og lære seg å se bak det barna gjør, og på hvor handlingen egentlig kommer fra. Her kommer også forståelse for barnet inn. Hedvig påpeker også viktigheten av å ikke bare gjøre ting for barna, men gjøre ting med barna, med andre ord at vi skal leve med barna, ikke for dem. Boken gir også et innblikk i hvordan vi skal bruke ordet "nei", noe også Jesper Juul baserer sin bok "Hvordan si nei med god samvittighet" på. En bok med flere gode sitater å ta med seg og noen magiske foreldretips videre på veien i barneoppdragelsen.

En noe skuffende bok fra en av pedagogikkens større navn her i norden. Temaet i seg selv er interessant, men måten Juul presenetrer det blir noe uengasjerende og upresist. Jeg synes også oversettelsen fra dansk til norsk ikke er så bra heller. Boken blir også noe utydlig, jeg sitter og lurer av og til hva forfatteren egentlig mener med noe som skrives. Juul påpeker allikevel viktigheten av å være tydelig når man sier "nei" og mene det, og ikke være vag i sitt "nei". Boken er også en liten motpol, og balansepunkt til en pedagogikk som kanskje beveger seg dithen at man helst overhodet ikke skal si nei. Ikke blandt de beste pedagogiske bøker jeg har lest, men den hadde noen små drypp som jeg tar med meg.

En ganske god og underholdende bok om genetikk med en personlig vri fra forfatterens side, selvom jeg i bunn og grunn er uenig i endel, men den etiske siden er ganske grei på flere områder. Boken er lettlest og den gir oss et interessant innblikk i genetikkens verden, men kanskje med et mer etisk, kritisk, undrende og filosofisk innblikk på genene og det man kan bruke genteknologien til. Ellen Økland Blinkenberg intervjuer bl.a. personer som biolog Dag Hessen, forfatter Lars Saabye Christensen, Astri Arnesen (leder for den norske Huntington foreningen) og et utdrag om biolog Lone Frank (Den femte revolusjon). Og det de snakker om er: gener. De fleste av intervjuene avsluttes med spørsmålet "Tror du på Gud?" og er sikkert en oppvarming til bokens siste kapittel "De ufødte, og Gud - om små barn og store spørsmål". I det siste kapitlet prøver hun å forklare noe løst om hvorfor hun ikke tror på Gud og hvordan det kan ha en genetisk årsak. Dessverre har hun dårlig utforskede argumenter og unnskyldninger for å ikke tro og blander bl.a. menneskebud og bibelens bud når hun påpeker hva kirken og forskjellige troende mener. Ikke rart at forvirringen er komplett. Her har vi Bibelen som en stødig grunn og det virker som hun overser den for å finne svar. Tross dette kapitlet om Gud så skriver hun på en mer respektfull måte enn mange ateister gjør, hun er mer undrende og filosofisk til spørsmålet om Guds eksistens, selvom hun selv ikke tror.

Mye har også skjedd på området siden boken kom ut (2013), bl.a. på feltet kalt epigenetikk. Forfatteren gir inntrykk av hvis genene sier at du er disponibel for visse sykdommer så er det ganske lite man kan få gjort, selvom det av og til kan virke som hun motsier seg selv litt, men når det er sagt så viser jo moderne epigenetikk til mye miljømessige faktorer, som livsstil, som spiller inn og faktisk kan påvirke og forhindre forekomsten av arvelige sykdommer. Blinkenberg tar også fram dette med junk-DNA og påpeker det som gen-rester fra en evolusjonær fortid. Det virker som hun ikke er klar over at stadig mer og mer junk-DNA faktisk viser seg å ikke være rester, men faktisk fullt ut brukbar DNA. Selv her mener hun indirekte, sikkert bare overfladisk, at vi stammer via sjimpansen, og mot slutten av boken fra aper. Evolusjonister generelt vil mene at dette ikke stemmer, men at det er snakk om at vi har samme stamfar som apene. Denne fellen har jeg faktisk lagt merke til blandt flere som har skrevet populærvitenskapelige bøker som omhandler evolusjon.

Videre så virker det som om mutasjonene blir litt for forenklet og forklart som et av verktøyene fram til sluttresultatet: oss. Dessverre så er det evolusjonære verdensbildet såpass sterkt tilstede her at forfatteren ikke klarer å se at mutasjoner ikke kan skape noe entydig ny informasjon som kan være med å bidra at bakterier kan bli til mennesker over lengre tid. Her kunne jeg kommentert mye mer, men sparer meg for det i denne omgang. Men hun innrømmer at mutasjoner allikevel er skrivefeil i DNA-koden. Hvordan kan skrivefeil danne noe ny informasjon? Kan skrivefeil i en bok danne en ny bok, eller en mer avansert bok? Neppe.

Boken er allikevel underholdende skrevet, den er kritisk mot mye av det som skjer innenfor genetikken og gir også ordet til en som er mer positiv til området. Men en grei bok, selvom jeg hadde endel å pirke på i den. Forfatteren gir seg ikke ut for å være en "know-it-all" type, men kan holde en viss ydmykhet gjennom boken og de hun intervjuer.

En grei bok om prepping, men kanskje mest for de spesielt interesserte, men en ok gjennomgang for dem som ikke er det også. Boken er litt overoptimistisk og litt for mye informasjon på en gang, men med en god del ting som man ikke helt har tenkt på før som kan være lurt å være forberedt på i tilfelle en slik "dommedags" situasjon skulle oppstå der man er lengre tider uten strøm, vann etc.
Jeg tar allikevel ikke imot helseråd av forfatteren når han skriver i parentes at pasta er næringsrikt. Sannheten er at det er næringsfattig søppelmat, men i en krisesituasjon sluker man nok det man har igjen eller kommer over. Boken har mange selvfølgeligheter og noen kjedeligheter å lese gjennom, men greit å ha i bakhodet i tilfelle man får bruk for f.eks. førstehjelp i en krisesituasjon. Med andre ord, bedre å få det inn en gang for mye enn en gang for lite.

En fin barnebibel med gode illustrasjoner og et enkelt språk for de små barna. Passer fint for barn fra 5-8år. Jeg leste denne om kveldene før legge tid for barna og de ville ofte høre mer. Kan anbefales, selvom Noah's ark er noe eventyraktig og ikke portrettert i de dimensjoner som er nevnt i Bibelen. Da har man anledning å fortelle barna om at arken var mye større. I det nye testamentets del står det at Paulus døpte mange, og kanskje han også gjorde det, men i 1.Kor 1:13-17 får man inntrykket at han ikke døpte så mange, selvom han spesifikt sikter til Korinterne så kan man også få et lite hint om at det også gjaldt ellers, i v.17, men dette er ingen stor feil, en liten bagatell i såfall. En enkel og god barnebibel, men illustrasjoner, ihvertfall av samme illustratør, som også er å finne i andaktsboken for barn: "Bibelen for barn: 365 andakter for barn."

Dette er en meget inspirerende biografi om livet til vekkelsesforkynneren Smith Wigglesworth som ble kjent for sin enorme tro og sin ekstraordinære helbredelsestjeneste. Jeg er skeptisk for mye av helbredelsestjenesten der ute, men Smith Wigglesworths tjeneste beundrer meg, han virker ekte, uten kjærlighet til penger, ja boken har til og med et kapittel som heter "Uten pengekjærhet". Han la også vekt på et hellig liv noe han gjorde til det siste. Den himmelske gleden var også en vedvarende ting i hans liv. Vi får også innblikk i hans egne kamper og seire. Er du lei av karismatikken du ser på såkalt kristen TV, så les denne biografien og la deg inspirere av en sann troshelt i en tid da pinseilden brant rundt om i verden.

Bloggerne Lina Nertby Aurell og Mia Clase skriver her en lettlest og artig bok om tarmfloraen og hvordan få og beholde en god tarmflora. Jeg er ikke kjent med bloggen deres, men man får kanskje en liten innsikt ved å lese boken. Jeg er ikke enig i alt som skrives og det er heller ikke alle forskere innenfor feltet, men Aurell og Clase skriver på en enkel og underholdende måte. Guruen deres er Professor Stig Bengmark og det kan virke som de nesten utelukkende henter kostrådene fra ham. Kanskje noe ensidig. Forfatterne er noe skeptiske til kjøtt, men innrømmer at det finnes både forskning for og mot og de er ikke heeelt imot. Jeg mener at skikkelig kjøtt bare er sunt! De hevder også at kjøtt er betennelsesskapende, og kan dels være enig hvis man spiser mye konvensjonelt "dyrket" kjøtt, men økologisk og gressforet må jeg si er bare bra! Forfatterne kommer også med littegranne vranglære når det kommer til mettet fett fra dyreverden, samt at man ikke skal spise så veldig mye fisk. Men det store og hele bildet av boken er ganske positivt og jeg lærte endel nytt om diverse matvarer og ingredienser som jeg skal prøve å huske på videre i min jakt på den perfekte tarmfloraen.

Denne solide mursteinen av en bok var ikke så lettlest som jeg hadde håpet på. Men første halvdel gikk bra. Boken har mye vitenskap og sitater fra forskere, og fra noen forskere som tror de gjør god vitenskap når de egentlig er partiske og nær bedragerske hvis ikke helt, i forskningen sin. Gary Taubes gjør en god jobb med å grave dypt inn i myter, historie og vitenskap om fett, karbohydrater, kosthold og helse. Han gir også kolesteroldebatten, kjøttdebatten osv noen stikk i siden. Taubes viser også leserne sine noen av detaljene i den populære Seven Country studien og avslører den med stor innsikt.

Taubes graver dypt, og kanskje for dypt noen ganger, og boken kan til tider bli kjedelig, spesielt siste halvdel, og det virker på en eller annen måte at han til tider gjentar seg selv, og han siterer litt for mye og refererer til så mange forskjellige forskere og helse talsmenn at jeg virkelig slet med å holde tritt med boken, men jeg holdt ut til slutten, og min konklusjon er å hovedsakelig bruke denne som etslags oppslagsverk. Taubes brukte flere år på å gjøre research for denne boken, og jeg beundrer virkelig det han har klart, selv om boken er ganske så tunglest.

Fedon Lindberg, som er en anerkjent lege i Norge, skriver her om lavkarbo, eller smartkarbo som han påpeker å være sin måte å tenke lavkarbo på. Selvom han nesten ikke nevner "smartkarbo" i boken, så bruker han mer uttrykket "kost i balanse" for å beskrive smartkarbo. Fedons bok har mye lærerikt i seg. Han tar oss bl.a. inn i kolesterolets verden og mener at man ikke trenger å ha høyt kolesterol for å få hjertesykdom, det er nok å belaste blodsukkeret og han viser til blodsukkervennlig mat. Fedon har positivt sett også noe fokus på solens virkning på helsen på forskjellige områder, selvom han ikke går så mye i detaljer på dette området. Insulinets rolle er også tatt med, enkelt og forståelig og i korte trekk kan vi si: Mye sukker -> høyt blodsukker -> høyere insulin -> øker triglyserider og kolesterol, og insulinet øker også blodtrykket.
Lindberg henviser også til studier der lavfett dietten kommer til kort og at det ikke finnes holdbare bevis for at den skal være gunstig, samtidig som han er noe mer forsiktig med fett enn lavkarboguruer ellers og da mest med tanke på det mettede fettet fra kjøtt. Han er allikevel såpass direkte når det kommer til "lavfett" at han hevder at "Anbefalingene om å innføre fettfattig kost har trolig vært det største og mest mislykkede kostholdseksperimentet i menneskets historie." Han tillater videre små mengder grove kornprodukter med lav GI og GB. Han er også på, når det kommer at man må selv finne ut det ideele kostholdet som passer best for en selv, men med minst mulig bearbediede og raffinerte karbohydrater. Ellers er han ytterst positiv til fisk og sjømat, noe som er veldig bra!

Men det var også ting jeg reagerte noe på, bl.a. hans positive holdning til rapsolje og selvom den kanskje er en av de mindre usunne av de vegetabilske oljene, så er det forstatt en stor kilde til omega-6 syrene som vi allerede for nok av i kosten, og dette påpeker han også tydelig i boken. Fedon er også i tillegg litt for positiv til soyaprodukter. Videre er han noe skeptisk til rødt kjøtt, men avfeier ikke det helt, siden han innrømmer at det ikke finnes noen kliniske studier som kan påvise det, bare epidemilogiske som kan peke dit hen, men sånne studier kan ikke vise noe årsak-sammenheng mellom rødt kjøtt og hjerte og kar sykdommer eller forskjellige kreftformer.
Ikke en super lavkarbo bok, men lærte noe nytt og da er noe av målet med en bok nådd.

n interessant bok om lidelse ut fra et kristen perspektiv. Et spørsmål som er blitt stilt opp igjennom tidene og som er både aktuelt for troende og ikke-troende. Alister McGrath gir noen interessante perspektiver på lidelse, også noen sider jeg ikke helt har tenkt på før. Det var også noen få ting jeg stusset over i boken, bl.a. så kan jeg nok ikke si meg helt enig i når han hevder at Gud ikke tåler lidelse og død på lik linje som han ikke tåler synd. Et annet spørsmål man kan stille seg rundt de bibelversene han trekker fram med tanke på lidelse, om alle de gjelder fysisk lidelse, eller mer i åndelig forstand. Kanskje begge deler.

"På livets grense" tar for seg noen ekstreme tilfeller i naturen og hvordan menneskekroppen takler disse, alt fra bestigning av Mount Everest og de utfordringer som følger med, helt ned mot de dypeste havdyp, og mulighetene for å utforske der nede. Boken er interessant og til tider ganske fengende. Innimellom beskriver boken i litt for mange sider hva som skjer inne i kroppen når den møter på forskjellige belastninger slik at man kan miste noe av fotfeste når man leser boken, helt til neste fengende område der det ekstreme rår før man igjen får et lite innblikk i kroppens fysiologi. Jeg savnet en del rundt de positive sidene ved kuldeutsettelse ala. Wim Hoff og positive helseeffekter i kjølevannet av det og forfatteren fokuserer kanskje litt mye på ulykker som har skjedd i kjølevannet av slike ekstreme forsøk, men han er også borti bragder og nesten umenneskelighet i møte med ekstrem natur. Her hadde jeg likt å lest noe om jakten etter tungtvannet og de ekstreme forhold noen norske soldater møtte på Rjukan under andre verdenskrig, men det er dessverre fraværende. Tross dette så kan man kan lære mye ut fra boken, bl.a. om hvordan ulykker i f.eks. kaldt vann holder hjernen mer inntakt og sjansene for overlevelse øker enn hvis de hadde skjedd i varmere vann. Videre kan vi lese om hvordan dykkersyke, lungeødem og høydesyke oppstår. Alt i alt en bra og interessant bok!

Dette er en lettforståelig bok om et tema som fort kunne blitt komplisert. Forfatterne forklarer genenes, DNAets og kromosomenes virkemåter og funksjon på en enkel og forståelig måte med illustrasjoner som gir mersmak. Videre får vi interessant informasjon om DNAets lengde, struktur, oppgaver, informasjonsmengde osv. Interessant er det også at telomerene som befinner seg på tuppen av DNA, og lengden av disse, bestemmer omtrent hvor gamle, og noen ting kan fremskynde denne prosessen som igjen vil gjøre livet kortere. Det var også interessant å lese om Henrietta Lack og hvordan hun faktisk hadde celler som overlevde utenfor kroppen og ble etter hennes død replikert i mangfoldige tonn til forskning. Etikken rundt dette ble først tatt opp senere. Videre kan vi også lese om hvordan sannynligheten for kreft øker desto høyere man er. Mye interessant, men så skrives det også mye som er direkte feil, mye pga. det tydelige evolusjonære verdensbildet forfatterne bærer.

Et tilfelle er når de legger skylden på for mye kalorier som årsak til overvekt en teori som har blitt tilbakevist for lenge siden. Videre når forfatterne snakker om livets opprinnelse så er de dessverre på bærtur. De mener at det finnes flere bevis for at livet er et produkt av naturlig utvikling, som gradvis resulterte i at livet oppsto på jorden, og at intelligent design ikke er noe logisk alternativ, og for å bruke deres egne ord: "...og at det ikke har vært noen intelligent og ivrig skaper med i bildet". Vitenskapen er allikevel tydelig i at liv kun kan oppstå av liv, og ikke av død materie. Five og Rasmussen slenger ut slike påstander, som de fleste bøker som omhandler evolusjon gjør, uten å komme med klare bevis for sine påstander om at deres teori er den beste. Forfatterne gir videre evolusjonen æren for vårt kompliserte DNA, og påpeker først at algoritmer, det er skrevet og programmert av mennesker, men DNA derimot har blitt skrevet gjennom milliarder av år med evolusjon, og skal vi tro forfatterne, uten noe som helst intelligens bak seg. Forfatterne holder også til myten om at sjimpanse og menneske har 98,5% identisk DNA, og selvom de skulle hatt det så er det mange hull i teorien som beviser at det skulle vært noe som helst slektskap mellom dem.
Videre så lister forfatterne opp vestigale organer, eller organer som liksom skal henge igjen fra vår evolusjonære fortid som rester som egentlig ikke har noen betydning for kroppen vår. Alle disse er blitt motbevist for lenge siden til å ha en viss funksjon. Mutasjoner blir også i boken hevdet å drive evolusjonen framover, og slike påstander kan man nesten ikke unngå i en bok som dette, som i det store og hele faktisk er en intreressant bok om DNA og gener, med andre ord om oss. Selvom det er mye å pirke på her så er de største delene av boken givende og interessante og derfor lander boken på fire stjerner, selvom kritikken ikke var helt sparsom.

Dette er en rimelig lettlest bok om bakterienes verden og deres betydning for oss, og med det passer det å sitere forfatteren: «Det er ikke slik at bakteriene lever i vår verden, det er heller sånn at vi lever i bakterienes verden.» Boken er ganske givende og lærerik uten de store faguttrykkene og uten et tungt akademisk språk. Tross det kunne den hatt litt mer tyngde i språket.

Forfatteren innrømmer at det ikke finnes noen god løsning på hvordan livet oppsto, selvom hun teoriserer litt, men påpeker bastant at det er helt sikkert at bakteriene levde for 3,5mrd år siden. Tviler sterkt på sannhetsgestalten der. På kostområdet tar hun litt frem rundt probiotika og hevder nok litt for bastant at det ikke er gjort nok forskning på område med melkesyrebakterier og lignende fra mat for at man kan ta klare grep med kosthold for å reparere en ødelagt tarm, og kanskje hun har rett til en liten grad, for mer forskning må gjøres, men ifølge Perlmutters bok «Sunn tarm, klart hode» virker det som det er gjort nok til at det er trygt å behandle mennesker med disse gode bakteriene. Forfatter Stensrud påpeker også at 99% er gode eller nøytrale bakterier mens kun 1% er potensielt farlige. Greit å vite, vi trenger med andre ord ikke frykte. Mot slutten viser hun til interessante fremtidsutsikter med tanke på det at man har oppdaget at bakterier kommuniserer med hverandre og hvordan det i fremtiden kanskje blir mulig å blokkere «negativ» kommunikasjon for å lege infeksjoner og bakterielle sykdommer. Interesting. Alt i alt en grei bok.