En tekst, om den er laget av profet eller poet, utvider seg og blir til det vi legger i den,
Det skal svært tydelig oppførsel til før man slutter å tolke andres handlinger ut fra egne grunnfestede oppfatninger, hva enten det gjelder tillit eller mistillit.
hehe sannheten kan variere etter hvordan personene opplever den!
Vi har tidligere laget seksords-noveller her inne. Nylig kom jeg over varianten med å skrive dine egne memoarer ved hjelp av seks ord. Utfordrende på mer enn en måte.
Jeg prøver meg: Et liv på vandring og vent.
Jeg har så vidt kommet litt i gang med Middlemarch. Kjente med engang at dette er en bok som må leses og fordøyes sakte. Den passer på flere måter sammen med Richard Hermanns Dronningtrilogi.
Jeg leser Bokklubbens Verdensbibliotekutgave, samme oversetter, men med innledende essay av A.S. Byatt.
"Hun er like rund og lekker som de første rypene om høsten," sa den stolte faren - han var ikke alltid like heldig med de poetiske utbruddene sine.
Barnet kom til å hete Victoria - etter moren.
Another fresh new year is here . . .
Another year to live!
To banish worry, doubt, and fear,
To love and laugh and give!
This bright new year is given me
To live each day with zest . . .
To daily grow and try to be
My highest and my best!
I have the opportunity
Once more to right some wrongs,
To pray for peace, to plant a tree,
And sing more joyful songs!
William Arthur Ward
"Ow, what a head! I certainly do feel like the wrath of God this morning. Say! I know what was the trouble! Somebody went and put alcohol in my booze last night."
Kvinnan i dörröppningen flackade med blicken. Hon var blek och magerlagd och han skulle ha trott att hon var en bit över femti, om han inte vetat. Hennes hår hade samma kulör som en sorts mjukost han brukade äta på morgonen, och det hängde som två urtvättade, sorgsna gardiner på ömse sidor om ansiktet.
Ring ind, ring ind det nye Aar,
og ring det gamle ud!
Og gid hvert Slag, den Klokke slaar,
maa være Vølve-Ord, der spaar
en Nytaars-Stund, en Hæders-Dag
for gamle Moder Norges Sag,
- ja det, det give Gud!
Det vil ei ske, det er ei sandt,
hvad onde Vetter spaar,
at dette Folk, som Norge fandt,
med hvad det drømte, hvad det vandt,
men hvad det faar, og hvad det gir,
med hvad det er, og hvad det blir,
er skabt til Husmands-Kaar.
Vor gamle Saga siger nei,
og det med rene Ord.
Hun gik sin egen sterke Vei
og satte Spor paa Strand og Hei
og peger freidig længer frem
og syner Leid og signer Hjem
for den, som vil og tror.
Og Henrik Arnold Wergeland,
var falsk hans Skalde-Mund,
og løi hans klare Hjerte-Brand,
og var han selv en Lygtemand,
som lokked Norges unge Blod
at heise Seil og stevne mod
et Skibbruds Vaade-Grund?
Og inde i vor egen Barm
- sig er det ikke saa? -
det lyder gjennem Døgnets Larm,
at Norges Lykke, livsensvarm,
den er vort lyse, sterke Haab,
vort Hjertes Drøm, vor Viljes Daab,
et Maal, vi har at naa.
Og ei vor Tro skal blive bleg,
fordi i Fordums Tid
er hændt, at Norges Vagthold veg,
at somme taug, hvor andre sveg;
vel er det sandt, desværre! - men
det skal, ved Gud, ei ske igjen!
- et Ord - giv Næven hid!
Fordi vi har vor Far og Mor
og vore Minder her,
fordi vi føler og vi tror:
paa Norges Grund vort Livskald gror,
- at den er vor, og længer frem
den bliver vore Sønners Hjem:
vi derfor har den kjær!
Saa lev da, Norge, frit og rankt
i Folke-Kredsens Rund,
med Panden klar, med Skjoldet blankt,
ja, lev et Liv saa rigt og langt,
som jeg, din Søn, det gjerne vil
og lægger alt mit Ønske til
i denne Nytaars-Stund!
Per Sivle.
SNART ER ENDA ET ÅR TIL ENDE,
OG RAKETTER VI OPP I LUFTEN SKAL SENDE.
TILBAKE I TIDEN GÅR VÅRE TANKER,
MENS HJERTET FOR FREMTIDEN BANKER.
ALLE TING HAR SKJEDD SÅ FORT,
SKULLE SIKKERT HVERT ANDERLEDES GJORDT.
MEN LA OSS SE PÅ DET GODE SOM HAR HENDT,
OG HOLDE FAST PÅ DET SOM ET HÅP I HJERTET HAR TENT.
TAKK FOR DET VENNSKAPET SOM VI SAMMEN HAR,
DET ER MANGE MINNER NÅR VI TILBAKE BLAR.
NÅ SKAL VI I ÅRETS SISTE TIME ØNSKE HVERANDRE LYKKE TIL,
Å HÅPE AT VI OGSÅ I DET NYE ÅRET FÅR HVA VI TRENGER TIL.
Ukjent
Forstandige mennesker gjorde som naboen, slik at man kunne oppdage det dersom gale folk var på ferde, og sørge for å unngå dem.
Et riktig godt nyttår til deg også, Vibeke. Slutter meg til flere her inne om at du/vi fortsetter denne helgetråden. Jeg har nok ikke bidratt hver uke, men føler at jeg er én av de trofaste.
Denne helgen leser jeg ingenting, det vil si,; jeg har surfa litt rundt på nettet med ordet "Middlemarch" og George Eliot i søkefeltet. Leste en del anmeldelser på goodreads.com, mye positivt og nyttig å hente der.
Så har jeg lastet ned utdrag av et par versjoner av Middlemarch med introduksjoner på amazon.com og iTunes, gratis og informativt.
Riktig godt nyttår til alle bokelskere!
"David Copperfield" av Charles Dickens uten tvil.
God idé:)
Av en eller annen merkelig grunn har tiden frem til jul gått fort inni meg også. Jeg er ikke noe glad i denne måneden, så den pleier aldri å fly avgårde, hadde gått i hi hvis jeg kunne. Men nå er det snart bare en uke igjen av året, og sola har snudd, herlig!
Jeg har såvidt begynt på "A Christmas Carol", første gangen for meg. Så har begynt å snuse litt på "Middlemarch", spent på den. Ved siden av leser jeg Lee Childs "Die Trying", en Jack Reacher-roman.
En riktig god jul til alle fra meg også!
Hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?
Kolbein Falkeid
Jul i Midt-Østen
Glade jul, hellige jul.
Bomber daler ned i skjul.
Hit de flyver med løfter om fred.
Hvor de tvinger oss alle i kne.
Lønnlig i blant oss de går.
Lønnlig i blant oss de går.
Julefryd, evige fryd.
Hellig krig med himmelsk lyd.
Frykten lever i hus og i hjem.
Rakettene treffer igjen og igjen.
Evig er englenes sang.
Evig er englenes sang.
Fred på jord, fryd på jord.
Soldatene i blant oss bor.
Våpnene synger om døden så smukt
De har himmelriks dør opplukt.
Salig er englenes sang.
Salig er englenes sang.
Salig fred, himmelsk fred.
Bomber julenatt her ned.
Fienden bringer til store og små
bud om hvem som er Herren nå.
Fred over de som har falt.
Fred over de som har falt.
Fritt omskrevet av meg. Bernard Severin Ingemann 1789 - 1862, salmedikter fra Danmark skrev den dansk/norske teksten. Opprinnelig tekst og melodi til denne julesalmen er skrevet av de to østerrikerne Joseph Mohr og Franz Gruber. Verket ble første gang fremført 25. desember 1818.
Stille Nacht, heilige Nacht
Stille Nacht, heilige Nacht!
Alles schläft, einsam wacht
Nur das traute hochheilige Paar.
Holder Knabe im lockigen Haar,
Schlaf in himmlischer Ruh,
Schlaf in himmlischer Ruh
Stille Nacht, heilige Nacht,
Hirten erst kundgemacht
Durch der Engel Hallelujah,
Tönt es laut von fern und nah,
Christ, der Retter ist da,
Christ, der Retter ist da!
Stille Nacht, heilige Nacht,
Gottes Sohn, o wie lacht
Lieb aus Deinem göttlichen Mund,
Da uns schlägt die rettende Stund,
Christ, in Deiner Geburt,
Christ, in Deiner Geburt!
Stille Nacht! Heilige Nacht!
Wo sich heut alle Macht
Väterlicher Liebe ergoß
Und als Bruder huldvoll umschloß
Jesus die Völker der Welt,
Jesus die Völker der Welt.
Stille Nacht! Heilige Nacht!
Lange schon uns bedacht,
Als der Herr vom Grimme befreit,
In der Väter urgrauer Zeit
Aller Welt Schonung verhieß,
Aller Welt Schonung verhieß.
Stille Nacht! Heilige Nacht!
Hirten erst kundgemacht
Durch der Engel Alleluja.
Tönt es laut bei Ferne und Nah
Christus, der Retter ist da!
Christus, der Retter ist da!
Herlig dikt og dikter :)