Det er som om du har stjålet ordene mine, for jeg sier akkurat det samme selv! Jeg vet at det skjer, men forstår det ikke,- nemlig at om en blir mishandlet som barn, så vil en vel gjøre alt for at det samme ikke skal skje med ens egne barn!!!
Så fint at du siterer denne boken! Den gjorde et mektig inntrykk på meg da jeg leste den. Det er noen år siden nå.
Ganske tøffe saker.. Men jeg vet at det er sant.
Bra! Boken kan få noen til å tenke litt... Det er mye som skjer innenfor husets 4 vegger. Vondt,men sant.
Ja, det er utrolig godt beskrevet! Selv om det er tatt ut av en sammenheng! Lå i sengen i natt og leste, og måtte sete et merke, sånn at jeg kunne få lagt det ut her når jeg kom hjem i ettermiddag!
Det ER noe galt med søsteren til Markus. Hun er så jævla kjedelig at klokkene stopper.
Det var helt nydelig! Så fint at du deler det med oss!
Det har vært en del møtevirksomhet denne helgen, men har lest litt.. Bitrere enn døden, en interessant,spennende, noe givende bok. Hjelp til selvhjelp, var det noen som sa en gang. PÅ nattbordet ligger Ildvitnet og Katalysatormordene og venter! Kjempe :-)
Enig med du :-) -uten briller!
Han blotter en rad nikotingule tenner når han smiler og hilser på meg,hvoretter han krøller seg sammen som et trekkspill og blir sittende på kanten av den saueskinnstrukne lenestolen min i en utrolig,fremoverbøyd stilling,som et digert insekt. En gigantisk gresshoppe i åletrange jeans.
Fantastisk!! Hvilken lykke det er å få lese desse diktene du siterer!
Vår!
Visst er jeg gal og full av fan! Men våren er så ung og ny, og det er farlig i en by å kjenne duft fra bjerk og gran.
Og over grå og triste tak er himlen underskjønn og blå med lette lyse skyer på som glir avsted i gylne flak.
Og drypp i drypp fra gammel sne så gaten skinner våt og ren og glinser speilblank i hver sten Å herregud for fryd å se!
Og trikkesang og søleskvett, og sol som rår og trær som gror, og luft som skinner høi og stor, og galmannsvær og himmelsprett!
Visst er det farlig i en by å være ung og full av fan. Men himlen tindrer lys og ny, og våren ler-og ALT går an!
Fra Inger Hagerups samlede dikt.
"Jeg hører jo saker og ting på byen." Øynene hans var aldri i ro,de vandret rundt som rastløse gnagere.
Jeg er ikke i humør til å dele paraply med noen,tenkte han, helt til han sto ved utgangen av betongkassen og så at noen hadde dratt ut bunnproppen i himmelhavet så han ikke kunne se ti meter foran seg.
Ja, den er fin!Jeg lo godt da jeg leste det!
Selv om vreden min akkurat nå var rettet mot Elsa,visste jeg godt at hun var EN av mange. Mange som visste hvordan han var. Mange som visste at han ikke kunne holde fingrene unna barn. Likevel hadde de i taushet sett ham gifte seg med en småbarnsmor og adoptere hennes barn.
For første gang i livet var jeg helt alene i flere døgn. Jeg hadde sett jentefilm,gomlet lakris,sovet til klokken hundre og spist salat ute på balkongen.
Jeg stirret på helsesøsteren,mens hjertet buldret.Det er slik at når man har barn,sa hun,og hvis man har blitt utsatt for visse ting,sånn som du har vært,da kan man ikke ta vare på dem.Det er ikke fordi du ikke VIL,det er fordi du ikke KAN.
Onkelen min hadde astmaspray i den ene hånden og sigarett i den andre.Bena hans var tynne strenger, og magem var kjempestor. han suget på sigaretten,hostet og satte så astmasprayen for munnen og hev etter pusten.
Jeg løp ned trappen i full fart. Det kjentes som om jeg hadde vinger. Noen trodde på meg. Noen kunne se for seg at jeg kunne bli til noe.