Bokelskere.no

For meg er jorden rund en selvbiografi om filmfotografer Johan Dored. Dored var født i Latvia i slutten av attenhundretallet. Han interesserte seg for datidens nyeste oppfinnelser og han falt tidlig for fotografering og særlig filming. Han var selvlært og lagde filmer for Filmavisen, nyhetssendinger som ble vist på kinoer før TVs tidsalder. Han filmet under den russiske revolusjonen, fra frontene i første og andre verdenskrig, i Etiopia, på Balkan og avsluttet i Hellas rundt 1950.
Deler av boka er spennende fortellinger om hvordan han slapp unna den røde arme og reise gjennom Europa under andre verdenskrig. Han klarte å oppnå kontakt med lederne for de stridende parter, film og fikk sendt det videre til bl a New York, og han var ofte den første som fikk vist verden hva som virkelig har hendt. Han hadde utrolig flaks og kom seg gjennom de fleste vanskelighetene han møtte underveis. Men egentlig er det vel det som går vår vei vi skriver om, der vi fikk nei tier vi vel.
Mellom hendelsene kommer han med betraktninger over det han opplever, ser og filmer. Her blir historien om hendelser i Europas historie fra ca 1910 til 1950, og det er øynene til en som ser som forteller og ikke det som blir fortalt av seierherrene. Her blir mye av årsaken til dagens konflikter beskrevet og jeg må innrømme at jeg har fått ny innsikt i enkelte saker. Boka avslutter med problemene etter andre verdenskrig og flykningkrisen som da oppsto. Ganske likt dagens situasjon.
J D ble gift med Elisabeth, fra Halden, og det er hun som har skrevet boka. Dored skrev ikke dagbok og det er naturlig å tro at mye kan være glemt eller overdrevet. På en båtreise ekteparet hadde til Sør Amerika under andre verdenskrig, hadde de mange dager uten noe å ta seg til. Da snakket de gjennom alt som hadde hent siden barndomen og som ble starten på boka.
Jeg brukte uforholdsmessig lang tid på boka. Den er ikke like lett hele tiden. Partier av boka er som en spenningsroman og jeg må lese videre for å se hvordan det går, andre partier kan være mere kjedelig. Her er personlig erfaringer blandet med historiens viktige hendelser og den gir stor innsikt i disse hendelsene sett gjennom øynene til filmfotografen som var fer da det hendte.
Jeg vet ikke hvor lett det er å få tak i boka, men bibliotekene kan skaffe det meste. Les boka og gjør deg opp din egen mening. Jeg har lagt ut en del sitater og flere kommer kanskje.
God lesing.

Sakprosa er en stor del av mine bøker og leseopplevelser. Jeg har ikke noe tall fra min boksamling, men grovt regnet tror jeg det er en tredel fagbøker, en tredel skjønnlitteratur og en tredel sakprosa. Egentlig er vel grensene litt flytende mellom alle tre. Jeg har inntrykk av at sjangeren sakprosa har vært og er i en rivende utvikling de siste årene. Det har kommet en mengde bøker i en mere populær utgave - en fortellerform nesten som skjønnlitteratur, her er det fagområder for alle uten nødvendige forhåndskunnskaper og iriterende kildehenvisninger. Det er særlig innenfor historie, samfunnsforhold, filosofi/ religion og biografier.
Jeg har ingen oversikt over alt hva jeg leser. Begrepet faglitteratur er jeg nok ferdig med, men sakprosa har tatt over og tar en veldig stor plass, særlig historie og biografier. Godt over halvparten av det jeg leser er nok sakprosa. Jeg har lagt inn en mengde sitater og enkelte bokanmeldelser her på bokelskere og flere kommer etter hvert.

Jeg ønsker å trekke fram Hans E Kinck, men har noe problemer med å finne den rette boka til innføring i hans forfatterskap. Aller helst ville jeg foreslå en av hans novellesamlinger, men noveller faller vel kanskje utenfor her. Jeg vet heller ikke hvor lett det er å finne bøker av han, selv om de fleste bibliotek kan skaffe det meste.
Som et hurtig valg foreslår jeg:
1. Fru Anny Porse
2. Novellesamlingen Vaarnetter

Jeg hadde lyst til å komme med noen forslag, men så så jeg flere meget gode alternativer her i tråden. Olav Duun er tidligere en av mine yndlingsforfattere og så har jeg hatt litt kjærlighet til Hans E Kinck. Kongens fall av Johannes V Jensen er også en fantastisk bok.
Jeg vil gjerne være med og stemme.

Denne gangen har jeg også lyst til å være med. Jeg har forsøkt meg et par ganger tidligere, men hoppet av etter kort tid. Eldre norsk litteratur interesserer meg sterkt og særlig perioden fra 1890 til 1940, her er det en mengde gode forfattere..

Ja, tvil er en del av troen. Tro er noe du kan håpe på, noe å strekke seg etter, det som gir en mot til å fortsette når alt synes mørkt og håpløst og troen er det som gjør en sterk. Men det vil alltid være en tvil - er det nå virkelig slik, alt er bare myter og kultur. Tvilen sitter bestandig på min skulder og hvisker meg i øret - men jeg vil beholde min rett til å tro.

Jeg arvet Jonas Lies samlede verker av min far. Var vel borti Familien på Gilje i min skoletid, men husker lite av det. I sommer bodde jeg noen dager i et loshus på ei øy ytterst i Oslofjorden som inspirerte meg til å finne fram boka Lodsen og hans hustru. Romanen som skal være den første/ en av de første ekteskapsroman i Norge. Under lesingen av boka leste jeg også litt om J L og fattet interesse for han. Han er den norske romans far og er helt annerledes enn de tre andre av de fire store. Det ble ikke noe mere lesing av J L i høst, han ligger ikke øverst på nattbordet, men er absolutt med.
Jeg skrev en del om Lodsen og hans hustru her på bokelskere i sommer.

Hei! Bare en liten adventhilsen med ønske om mange fine dager. Kos deg med en god bok, gå en lang tur og oppsøk venner.
Ha fortsatt en fin dag og fine uker fremover!

Tja, hvorfor ikke. Men jeg ønsker litt flere detaljer.