Bokelskere.no

Det vil overraske meg om sør-afrikanske lesere og forfattere er vant til eller oppfatter ting generelt annerledes enn oss i resten av verden. Det sør-afrikanske samfunnet er påvirket av den internasjonale britisk-amerikanske kulturen vel så mye som den lokalt afrikanske.

Jeg opplever også Meyer som likandes, men jeg savnet på samme måte som deg litt dybde i karakterskildringene. Etter å ha lest for eksempel Theorins og Adler Olsens krimbøker er det åpenbart at Meyers karakterer blir ganske "grunne" marionetter (altså: hengende i luften!) og etter hvert blir de for meg også lite troverdige.

Meyer skriver røverhistorier i slektskap med McLean og Bagley. Ikke noe galt med det. Underholdende og greit.

Har praktisert endel yoga selv (og er firebarnsmor) så her var veldig mye jeg kjente igjen! likte alle trådene i livet som ble vevd sammen...

Jeg er ikke enig i at boken er ustrukturert. Jeg synes strukturen fungerer godt, der perspektivet skifter i tråd med spenningen i fortellingen. Jeg synes Adler-Olsen skriver drivende godt, enkelt og underholdende. Dessuten er hans avdeling Q en glitrende kontrast til en mindre fungerende etterforskningsledelse. Både Carl Mørk og hans trofaste arabiske væpner er skildret med ironi og kjærlighet. Rett og slett god krim. Serien filmatiseres. Gleder meg!

Helt korrekt! Som kjent synger de små umpalumpaene bare for de uskikkelige og bortsemte barna og deres foreldre.

Det er hovedpersonens navn som begynner med C. Beklager formuleringen, som kan misforstås. To av bøkene til forfatteren har også personens navn i tittelen. Vi kjenner ham kun som dette fornavnet, som altså begynner med C. Hemmeligheten ligger i at de små ikke synger for ham. Når dere løser den gåten, er svaret helt åpenbart.

Karakteren er hovedperson i flere romaner av samme forfatter. Hans navn begynner med bokstaven C.

En liten gåte:

Eneste barn i et hus med gamle. Han får drømmen sin oppfylt, for de små synger ikke for ham.

Vi skal fram til en litterær karakter.

Etter å tørket støv av denne og kommet et par hundre sider inn i boken er den begynt å ta seg opp.

The plot thickens...

En spøkelseshusgrøsser er alltid interessant, så jeg hadde litt forventninger til denne boka av Gina Ranalli. Men ble litt skuffa, slike bøker er gjort bedre før, blant annet av Stephen King, som det er klare paralleller til i boka. Språket var heller ikke det beste, spesielt ikke i begynnelsen og av og til var det vanskelig å skille hovedpersonen Karen (som vi blir fortalt er forfatter av yrke) med Gina selv. Setninger som "She sighed, drank more OJ" (hvor "OJ" skal være appelsinjuice..) og "The cross-country non-stop flight was uneventful and Karen spent most of it buried in the laptop she'd forced herself to bring/carry/open/work on" synes jeg blir litt fjortisspråk. Jeg tenkte Gina var en debutant, men hun har visst publisert mange bøker tidligere. Når det er sagt, så var boka ganske spennende - jeg leste den over to kvelder, og oppbyggingen var spennende. Men det skorter på avslutningen. Og så blir det litt mye skrik og drama hvor alle løper omkring og ingen stiller de rette spørsmålene til hverandre. En del løse tråder ble det også. Historien kunne gjerne vært mer utviklet. På et punkt fortelles det om at "Karen" skriver bøker uten å ha en formening om hvordan fortellingen skal utvikle seg eller slutte, men at hun bare begynner i en ende og ser hvordan det utvikler seg. Jeg føler Gina bruker samme teknikk.

Jeg hører og noterer! :)

Jeg har ikke bøkene i hylla hjemme, så jeg får ikke sjekket, men jeg mener at dette står skrevet i Mumipappas memoarer. Din tolkning i retning av at de alle er mymler, er meget mulig. Det har jeg aldri tenkt på. :)

Ja, hun kalles for Mymlens datter (for det er hun jo), men begge har navnet Mymlen. Dette har jeg fra sikre kilder. I filmene heter hun bare Mymlens datter, men i de svenske bøkene kalles både søsteren til Lille My og moren hennes for Mymlen. Dette er jo ikke så underlig. En venninne av meg heter Anna som sin mor. Begge har altså samme navn, men Anna er også Annas datter. :)

Riktig svar. Lady Macbeth forsøker å rengjøre hendene sine for imaginært blod. :)

Hvilken litterære figur er dette?

En slave av spådommene gjør ham til konge og morder og får ham til slutt drept. Han befinner seg midt i et maktspill der egne valg får dramatiske konsekvenser. Til og med kona blir gal midt i rengjøringen.

Jeg tror sitatet er hentet fra Allendes Åndenes hus.

Helt klart Stein Mehren, men husker ikke hva diktet heter.

Nemlig!

Vi skal fram til en litterær figur som har gledet lesere over hele verden. Han lyver om det aller meste og forholder seg mest til lillebror, selv om de ikke er brødre. Deres mor var alenemor i det virkelige liv.

Er det ikke morsomt med opphavet til disse tidløse kommentarene. Dette er fra Skipper Worse av Kielland. :)