Bokelskere.no

Kaster aldri bøker. Det er et prinsipp. De jeg ikke vil ha i bokhylla selger jeg på Vestkanttorget i Oslo. 3 dårlige bøker og vips, så har jeg nok til en kroneis.

Gleder meg til Journal 64! Venter bare på pocket-utgaven. Slike gode krimbøker går på sirkulasjon i familien og da venter jeg like gjerne til den seneste utgaven kan anskaffes for en hundrelapp. :)

Så bra! Anbefaler den på det varmeste!!

Ja, en perle av en bok, som jeg aldri hadde hørt om før, men tilfeldigvis fant på Fretex! Ble overrasket da jeg slo den opp her inne etterpå og så den hadde 6 i gjennnomsn. tern. kast! Ikke basert på så mange tern.kast, men allikevel! Håper flere blir oppmerksomme på, og får lyst til å lese denne "perlen"!

Sukk..ja jeg skjønner hvordan du har det! Føler på litt av det samme selv.Prøver å tenke at jeg uansett aldri kommer til å få lest alle bøkene jeg har lyst til å lese i løpet av livet, til det er livet for kort, så må bare kose meg med boka jeg leser her og nå enten den er ny eller gammel, så får en ta det som det kommer! Det er en tid for alt som de sier, noen perioder i livet får en lest mye, andre mindre. Trøsten er ihvertfall at bøkene står der tilgjengelige i hylla, så får de en evt. ikke får lest heller "gå i arv"!

Har allerede vært og "snoket" jeg! Du har virkelig fått tak i SÅ mange skikkelig bra bøker av fantastiske forfattere, Sigrid Undset, Doris Lessing m.m. Har lest noen av bøkene, men mange har jeg ikke lest enda. Tror du har mange gode lesestunder foran deg, oh - leselykke!!

Så bra!! Og jeg som syntes jeg hadde gjort et røverkjøp da jeg fikk 2 bøker for kr 75,- på Fretex!!

Leser denne først nå, og er snart ferdig. En nydelig fortelling som vekker mange følelser og tanker.

Kanskje den mest spennende krimboka jeg har lest. Det er sjelden jeg leser med hjertebank.

Det blir nok aldri komplette forfatterskap, men jeg liker å holde meg til de forfatterne som skriver slik at jeg kjenner meg igjen og de jeg synes skriver godt. Det går i bølger dette med lesing. For tiden leser jeg mindre enn hva jeg gjorde for et par år siden. Nå går det stort sett i krim når jeg er på reise.

Jeg går nok også glipp av mye, men det å skulle lese alt som man "bør" lese er jo i utgangspunktet et umulig prosjekt. Det utkommer ca. 1000 nye skjønnlitterære bøker på norsk hvert år. Av dem mange oversettelser. Og om man tenker seg at man i ivrige perioder leser en bok hver uke, så kommer man altså på etterskudd med 950 bøker i året. Deichmanske bibliotek inneholder mye av det som er lesverdig, til sammen omtrent 1,5 millioner bøker. Man kan miste pusten av mindre. Dersom man har ambisjoner om å få med seg det meste. :)

Så ordtaket stammer altså fra så langt tilbake! Ja,ja ikke så rart kanskje, løyet har vel folk gjort siden tidenes morgen! Takk for opplysningen!

Minner meg om et annet ordtak jeg kom på i farten, som går på at "den skal jammen ha god hukommelse, som lyver mye" (Fritt etter hukommelsen,husker ikke hvem som har skrevet/sagt det.

Jeg holder meg ofte til et fåtall forfattere av gangen, for å bli skikkelig kjent med dem. Og da er det forfattere jeg synes skriver godt. Hver gang jeg skal prøve meg på et nytt forfatterskap må det være en spesiell grunn til det, enten en strålende bokanmeldelse, en anbefaling her på bokelskere eller en uforklarlig nysgjerrighet. Et møte med en ny forfatter er som å åpne en dør til et nytt litterært rom. Det kan gi en pirrende, ja nesten skremmende følelse. Det hender selvsagt at rommet man trer inn i virker fremmed, at man ikke liker inventaret eller at det rett og slett er kjedelig der. Da er det bare å gå ut igjen og å prøve en annen dør.

Opicina, 16. november 1992

Det er to måneder siden du reiste, og på to måneder har jeg ikke hørt nytt fra deg, bortsett fra et kort hvor du meddelte meg at du fremdeles er i live. I morges stanset jeg lenge foran rosen din. Enda det er langt på høst, stiller den sin purpurfarve til skue, ensom og pralende, over resten av vekstene som nå er sluknet. Husker du da vi plantet den? Du var ti år og hadde nettopp lest "Den lille prinsen". Jeg hadde gitt deg boken som belønning fordi du var blitt flyttet opp. Du ble fortryllet av historien. Blant alle personene var rosen og reven dine yndlinger; derimot likte du ikke baobabene, slangen, flyveren, heller ikke alle de tomme og innbilske menneskene som streifet om, sittende på sine ørsmå planeter. Så en morgen, mens vi spiste frokost, sa du: "Jeg vil ha en rose". Da jeg innvendte at vi allerede hadde så mange, svarte du: "Jeg vil ha en, som skal være bare min, jeg vil stelle den, få den til å bli stor". Selvsagt ville du, i tillegg til rosen, også ha en rev. Med barnets sluhet hadde du satt det enkle ønsket foran det nesten umulige. Hvordan kunne jeg nekte deg reven etter å ha innvilget deg rosen? Dette punktet drøftet vi lenge, til slutt ble vi enige om en hund.

"Gå dit hvor hjertet fører deg" av Susanna Tamaro

Jeg storkoste meg med denne boka! Er selv oppvokst i blokk fra midten av seksti-tallet, en av grunnene til at jeg hadde veldig lyst til å få lest denne! Første delen var litt kjedelig med alt vaskehysteriet, men boka tok seg veldig godt opp etterhvert. Lo og humret meg gjennom store deler av boka, spesielt andre delen om denne kikkhull-selgeren og hans observasjoner og karakteristikker av personene og familiene i de forskjellige leilighetene! Husker veldig godt at vi også hadde en sånn "selger" på døra og fikk satt inn kikkhull, og hvor spennende det var i begynnelsen å se i kikkhullet hver gang det ringte på døra! Selv hadde jeg en mor som var yrkesaktiv og hadde et avslappet forhold til husarbeid, bortsett fra at hun så det som veldig viktig at vi barna fikk god mat hver dag og rene, pene klær, så akkurat det med vaskehysteriet var ikke typisk for min mor! Vi fire søsken fikk lov til å ha venner med oss hjem til alle tider, og alle fikk mat, ja det var "åpent hus" - heldigvis! Enig med deg Rose-Marie at man nok må ha levd en stund for å få fullt utbytte av denne boka og du har som vanlig skrevet en flott bok-anmeldelse! Terningkast fem fra meg også for denne herlige boka!

Kjedelig, gjentakende og forutsigbart...skuffet!

Blir spennende å høre hva du synes når du har fått lest boka, i og med at den har fått mange både gode og dårlige kritikker, spes. her på Bokelskere. Sier meg ellers enig med Jenny nedenfor at vil man lese rystende historier fra andre verdenskrig finnes det massevis av litteratur om emnet å velge blant, som f.eks. en av de mest kjente "Anne Franks dagbok", bare for å nevne en!