Bokelskere.no

Jeg er enig med deg! Hvorfor akkurat "New York triologien" hausses opp som en Auster-klassiker av ypperste merke, har heller ikke jeg skjønt. Den er imidlertid meget spesiell og veldig original. Det skal den ha!

"Moon Palace" og "Sjansespill" er blant mine favoritter! Den første gjenleste jeg for et par år siden, og den andre ligger for tur. ;-)

Det har du all grunn til å være! Jeg leste denne boka for kort tid siden, og jeg syntes den var så bra at jeg måtte kjøpe "Himmelarkivet" av samme forfatter. Nå lurer jeg på hvordan jeg skal få lirket den inn mellom en haug med andre bøker jeg av diverse grunner egentlig skal lese først (grunnet medlemskap i tre boksirkler). ;-)

Jeg fatter og begreiper ikke hvor jeg har vært som ikke har oppdaget denne forfatteren tidligere! Han har jo skrevet mange bøker over flere år!

En liten kommentar: Hovedpersonen i boka har mest sannsynlig Aspergers syndrom, som er en underkategori av autisme. En person med Aspergers kan klare seg ganske så bra i hverdagen, tross sine begrensninger. Det er mange svært talentfulle mennesker (riktignok på et ganske smalt felt, som regel), som har Aspergers.

Jeg elsket for øvrig denne boka! Den var så rørende herlig! Og selv var jeg ikke så opptatt av om handlingen var realistisk eller ei. Jo visst hadde hovedpersonen urealistisk mye flaks! ;-)

Hyggelig å høre! ;-) Jeg tror ikke jeg har røpet så mye av handlingen heller, så det skulle være mer enn nok av saftige detaljer å boltre seg i! ;-) Jeg gleder meg til du og andre har lest boka, slik at jeg får høre hva dere synes! God lesing!

Dette var gode nyheter!!!!

Jeg har ikke lest den, men venter i spenning på om noen kommer til å si noe om den etter hvert ... ;-)

Jeg har valgt å legge inn filmer (+ bøker selvsagt) på LibraryThing. Systemet er primært lagt opp for bøker, men egner seg etter mitt skjønn ypperlig for filmer. Bibliotekfunksjonen i LibraryThing er helt emminent! Her kan man legge inn stikkord/tagger, gjøre søk på regissører, skuespillere eller hva det måtte være. Man kan også enkelt gå inn i andres samlinger, og det er dessuten mulig å skrive film- og bok-omtaler. Dersom man ønsker å legge inn mye stoff, koster det en liten symbolsk sum for et livstidsmedlemskap. Avslutningsvis: det er flere og flere som har oppdaget denne funksjonen (dvs. at det går an å legge inn filmer på LibraryThing), så aktualiteten bare øker etter som tiden går.

Og dermed ble jeg klar over bloggen din, og er herved blitt følger! ;-)

Nei, dette er ikke et litterært storverk! Men koselig var boka lell! ;-)

Unorsk thriller med bred, internasjonal appell.

Og det synes jeg du skal fortsette med, Karin! Å skrive om innholdet altså!

Jeg oppfatter for øvrig at Mariette først og fremst ikke ønsker at SLUTTEN skal røpes. Det har jeg stor forståelse for! Det kan imidlertig være interessant å spørre seg om man vet at det er slutten som røpes når man fremdeles ikke har lest en nærmere bestemt omtalt bok ... Ofte er nemlig mye av innholdet i bøker vi leser omtalt side opp og side ned både på Bokklubbens sider, i bokanmeldelser på nettet og i papirutgaver av aviser. Det er en tradisjon for at bokanmeldelser og bokomtaler inneholder en presentasjon av bøkene.

Jeg beklager for øvrig dersom noen har følt seg støtt av mine bokomtaler. Selv synes jeg at jeg passer godt på for ikke å røpe for mye. Er jeg i tvil, sjekker jeg som regel ut hva f.eks Bokklubben har skrevet om aktuelle bok. Er jeg innenfor rammene av dette, satser jeg på at det er greit. Like fullt har jeg opplevd at enkelte har reagert. Men da handler det ikke om slutten av boka, men om at man ikke liker at bøker presenteres på denne måten. Noen ganger kan man også lure på om enkelte har en agenda mot spesielle bokelskere her.

Jeg synes denne diskusjonen er interessant all den tid den handler om det som var Mariettes anmodning - nemlig ikke å røpe slutten på boka. Hvis man diskuterer slutten på en bok - f.eks. hvis den er ullen og det er rom for ulike oppfatninger av hvordan slutten kan forstås - så tror jeg i grunnen ikke det hersker så mye uenighet om at spoiler er på sin plass. Dersom man derimot ikke liker at noen skriver om handlingen i en bok (i tradisjonell bokanmelder-stil), så er det på det rene at det er ulike oppfatninger ute og går om dette. Hvis man generelt ikke liker at noen skriver om handlingen i bøkene man har lest eller skal lese, så skjønner jeg på en måte ikke helt hva som skulle være vitsen med disse sidene.

Jeg synes det er helt uinteressant å lese at den ene eller andre liker eller ikke liker en bok. Jeg vil vite HVORFOR en bokelsker liker eller ikke liker boka! Kun da har jeg mulighet for å vurdere om jeg kan hente ut noe som har en verdi for meg.

For øvrig bruker jeg det andre sier om bøker - og da tenker jeg på den klassiske bokanmelder-stilen med presentasjon av innholdet - som teasere i forhold til å orientere meg om bøker jeg tror jeg kan komme til å like. Det tror jeg ganske mange andre også gjør. Det er også (synes jeg) ofte på disse trådene at det kan bli litt interessante diskusjoner! La oss få beholde denne gleden!

Takk for kjempeflott bokomtale! Jeg har denne boka liggende på vent, og jeg tror jeg må vurdere å la den rykke fremover i køen! ;-)

He-he ... Denne boka er en MÅ-lese-bok!

Jeg føler med deg! Denne boka fortjener å bli lest! ;-D

Da er vi to! Har også innkjøpstopp for tiden, men innvilger unntak på unntak ... Jeg gleder meg til å høre hva du synes om boka! ;-D

Tro du meg: den kommer - før du vet ordet av det - til å snike seg foran de fleste bøker du egentlig hadde tenkt å lese først! ;-)

Hvis du ønsker å lese en kjempeseriøs, men utrolig morsom bok, kan jeg anbefale brennaktuelle "Frihet" av Jonathan Franzen! ;-D

I romanen "Frihet" introduseres vi for ekteparet Berglund, som en gang var svært, svært lykkelige småbarnsforeldre og faktisk et idealektepar i Barrier Street. Idet barna er blitt store og så smått er i ferd med å forlate redet, slår imidlertid idyllen sprekker. Den tidligere så perfekte husmoren og gledessprederen Patty er umerkelig blitt en sur gneldrekjerring, mens mannen hennes Walter mer og mer går opp i jobben og vender oppmerksomheten sin andre steder enn i hjemmet. Han som en gang forgudet sin kvinne med stor K og kunne ha båret henne til månen om det var dét Patty hadde ønsket ... Og barna? De er langt på vei skuff på skuff ... toppet av tenåringssønnen Joeys opprør da han flytter inn hos de mest håpløse naboene i hele gata fordi moren ikke klarer å like kjæresten hans Connie ... Skjønt Joey har vært i opposisjon til foreldrene sine fra han kunne snakke, der han konstant har utfordret deres autoritet - for ikke å si mangel på sådan.

I bakgrunnen "truer" Walters barndomskamerat Richard, rockesangeren og drittsekken som aldri har blitt såkalt voksen og ansvarlig, men som nedlegger damer for fote. Hva har han som f.eks. Walter ikke har? Og Patty som en gang var betatt av ham, men som endte med å velge Walter, har egentlig aldri glemt Richards dyriske og hensynsløse tiltrekningskraft ...

Så hva gikk egentlig galt for familien Berglund? Ble det for mye frihet? Klarte ikke foreldrene å sette seg i respekt overfor barna? Og hvordan endte glade og kvitrende Patty opp som en bitende og besk kvinne? Som begynner å drikke for å holde ut sitt eget liv? Og som synker dypere og dypere ned i depresjonen ...

Denne romanen har blitt omtalt både som et mesterverk og en moderne klassiker, og jeg kan for egen del bekrefte at jeg synes romanen fortjener akkurat så store ovasjoner!

For det første er språket helt i ypperste klasse! Og jeg må virkelig berømme oversetterens jobb! Jeg tror ikke noe særlig kan ha gått til spille når romanen har blitt oversatt til norsk.

For det andre er personskildringene fantastiske! Noen ganger kan man selvsagt spørre seg selv hvem som eier sannheten om andre mennesker. Så også her. Når forfatteren lar naboer og bekjente beskrive ekteparet gjennom sine sympatier og antipatier, er dette noen ganger treffende og andre ganger åpenbart urettferdige - særlig når deres motiver og dårlige agendaer skinner så tydelig gjennom. For det er ikke til å stikke under en stol at enkelte synes det er meget tilfredsstillende å se at alt likevel ikke var så perfekt som de trodde. Enkelte ganger holdt jeg rett og slett på å le meg fillete av personskildringene som truet med å vippe over i det parodiske, for ikke å si ondskapsfulle - uten at dette noen gang gikk på bekostning av det mesterlige ved romanen. Kanskje var det vrengebildet av det moderne menneskets bunnløse egoisme som gjorde størst inntrykk? Nettopp fordi forfatteren skildrer dette så presist og så til de grader tatt på kornet? Bitende ironisk så det holder!

Sist men ikke minst vil jeg fremheve dramaturgien i historien. Forfatteren benytter flere fortellerstemmer. I et kapittel er det Patty som forteller, i et annet er det Walter som får komme til orde. Så får vi Richards historie og deretter Joeys. Og slik veksler det gjennom hele boka. Dermed belyses de samme hendelsene gjerne fra flere ulike perspektiver. Mens hver av personene dyrker sin egen fortreffelighet og sitt krav på den eneste sannhet - som er så totalt annerledes sett fra de andres perspektiver at bare dét er fascinerende i seg selv. Samtidig er bl.a. 11. september, invasjonen av Irak, finanskrisen og Obamas inntreden i det politiske liv, et bakteppe for det som skjer. Alt er veldig gjenkjennelig også sett med europeiske øyne. Forfatteren gir en stemme til de mer kritiske røstene i USA i forhold til politikernes bedrag av folket - toppet av amerikanernes påstander om at det faktisk fantes kjemiske våpen i Irak, for derigjennom å skaffe seg legitimitet til å kunne invadere landet for deretter å sikre seg tilgangen til oljen. Sånn sett er dette en roman som bare er nødt til å gå rett hjem blant europeiske lesere!

Intet mindre enn terningkast seks fra meg! Og det gir jeg selv om romanen i små-små glimt har en og annen svakhet, hvor trøkket og drivet i boka opphører noe, men for så å ta seg voldsomt opp igjen.

Jeg har herved funnet meg en ny yndlingsforfatter som jeg har intensjoner om å lese absolutt alt av!

Jeg har heller ikke problemer med å konsentrere meg om en lydbok, men noen har åpenbart det. Derfor har jeg tenkt at det mest sannsynlig krever trening å holde oppmerksomheten rundt handlingen i boka. ;-)

Det er godt! ;-) For mitt innlegg var en reaksjon på at du uttrykte at man ikke kan anmelde en lydbok. Og det kunne jeg ikke la stå usagt! He-he ...

Jeg tror vel at hele poenget må være at man er tydelig på hva som er hva. HVA er det man anmelder? For en som elsker lydbøker, vil en god eller dårlig omtale av en lydbok gjøre at man dernest ser etter noe som kan indikere at man kanskje heller burde lese boka "på ordentlig".

Lydbøker ER for øvrig en fantastisk oppfinnelse som det ikke bare er folk med dårlig syn som kan ha glede av. ;-) Men her som ellers passer det ikke for alle. Å høre på en lydbok krever trening i konsentrasjon. Jeg ser på noen av innleggene her at det er særlig dette enkelte synes kan være litt vanskelig.