Women revert to their maiden names in Heaven, Rutherford feels fairly certain. He can't remember where he learned this - France or the Bible.
Skulle raske meg til bussen fra biblioteket, men klarte likevel å få med meg en bok fra gratishylla, Moss som den var. Gamle bilder fra byen. Den var så fin og rød at jeg ikke kunne la den stå igjen. Sist jeg var innom på Mandag fikk jeg med meg Du store alpakka - soga om Gisle Straume.
Jeg drømmer også om et engelsk bibliotek, og aller helst med en slik globus man kan åpne og gjemme whisky og konjakk i!
If you read enough [...] you come to see that every great story contains elements - talking beasts and brave orphans, lonely girls and dying gods, trackless forests and perilous cities - that can and have been used and reused over and over again, without becoming exhausted. If anything, they grow denser, richer, more potent with each new telling. Every great storyteller contributes a little to this patina, but storytellers are human, and inevitably those contributions have flaws. Myths and stories are repositories of human desires and fears, which means that they contain our sexual anxieties, our preoccupation with status, and our xenophobia as well as our heroism, our generosity, and our curiosity. A perfect story is no more interesting or possible than a perfect human being.
Et eller annet sted leste jeg at såkalte "parallel novels" er en slags form for høyverdig fan-fiction. Det vil si, disse bøkene låner karakterer eller plott fra eksisterende bøker, og utbroderer f.eks. historien til karakterer som har en nokså beskjeden rolle i originalverket.
Jeg kommer ikke på noen andre eksempler på bøker som hører sammen på samme måte som Lotte i Weimar og Under Werthers lidelser, men det finnes jo en del eksempler på det som på engelsk kalles for "parallel novels", for eksempel Grendel av John Gardner (som hører sammen med Beowulf), Wide Sargasso Sea av Jean Rhys (som hører sammen med Jane Eyre av Charlotte Brontë), The Hours av Michael Cunningham (som hører sammen med Mrs. Dalloway av Virginia Woolf) og Foe av J. M. Coetzee (som hører sammen med Robinson Crusoe av Daniel Defoe).
Riktig god, underholdende og interessant fagbok for barn. Greit at en kan lese litt her og der, motiverende for dem som ikke er mest bokinteresserte også.
Dickinson er et meget godt forslag! Jeg har ikke lest så veldig mye av henne, men jeg har lest nok til at jeg vet at jeg liker henne. Det samme gjelder egentlig Södergran, men Boye har jeg bare så vidt stiftet bekjentskap med i norskundervisningen på videregående, så kanskje jeg må ta fatt på noen av hennes skriverier også.
Begynner og lese på bøker i serien Mysteriet om, har 14 stk, 12 er mine egne som jeg fikk kjøpt rett fra forfatteren Klaus Aarsleff som satt på et restlager. Han skriver bøker og er reiseleder. 13 av bøkene jeg skal lese er hans og den siste, Mysteriet om Noas Ark er av Kristian Kristiansen. Husker jeg leste flere av disse som barn/ung. Prøver nå å samle opp serien, så hvis noen ser noen av dem på boksalg evn hos bibliotek er jeg interesert. De jeg allerede har er 13 stk av Klaus Aarsleff, mangler av ham kun 'Voodoo', 'De skulte skatte' og 'Den store pyramide'. Bøkene er på dansk og alle untatt 2 ('Dracula' og 'Forbandelser') finnes i min samling.
Har også tenkt å lese på Sølvbestikk og blank messing, som jeg bestemte meg for å lese gjennom et innlegg her, tror det var av forfatterinnen selv.
The iconography of medieval romance is woven into our world and our language. The knight in shining armor, the damsel in distress - these are half-mocking labels we use to tease people for acting out roles from an idealistic, outdated notion of chivalry. The Holy Grail or the dragon that requires slaying are metaphors invoked in newspaper or magazine articles to indicate that a particular goal or challenge has some extraordinary significance. Four hundred years ago, Cervantes mercilessly parodied the clichés of the romance in Don Quixote, but his mockery didn't slow it down; romance mutated and evolved, manifesting in dozens of new forms: the gothic tale, magic realism, the road novel. It lives on in comic books, science fiction, movies and television series, even video games. Once you learn to recognize it, you see it everywhere, especially in narratives (whatever the medium) that speak to the young.
I knew as a little girl that there were really two kinds of readers: those who liked Little Women and those who preferred The Phantom Tollbooth, but it wasn't until I was much older and learned to think like a critic that I understood exactly where the difference lies: Little Women is a novel; The Phantom Tollbooth is a romance. Little House on the Prairie is a novel; The Wizard of Oz is a romance. Magic is, without a doubt, a fictional device you almost never see outside of romance, but not all romances are magical.
Heh, dette var vanskeligere enn jeg trodde det skulle være, men så vidt jeg kan se har du ikke lest noe av F. Scott Fitzgerald, så da anbefaler jeg deg Den store Gatsby - kanskje det nærmeste man kommer "The Great American Novel", med en uforglemmelig historie og et språk som er tilnærmet perfekt.
Ah, dette er et umulig spørsmål! Det hadde vært bedre å spørre meg hvilke bøker jeg ikke leser flere ganger. En bok som kun kan leses én gang må det jo være noe galt med? Å lese bøker om igjen gir meg i de fleste tilfeller langt mer enn å lese en bok for første gang. Ved første gjennomlesning er karakterene fremmede, stedene ukjente, handlingen et mysterium. Når jeg leser bøker på nytt, kan jeg i større grad konsentrere meg om vakkert språk og om alle mulige små detaljer jeg kanskje ellers ikke ville lagt merke til.
Hansemann var fem år da han oppdaget at de voksne var rare og verden vanskelig. Han hadde nok støtt på ting som han ikke forstod før også, men da hadde han spurt mor.
En del riktig fine ideer og teknikker som jeg kan komme til å bruke, men skjemmet av de/dem- og kommafeil. Da funker den ikke som kosebok for meg, i alle fall...
Nei, men det er viksomt!
Jeg har massevis av bøker her som jeg er eneste eier av, eller under 5 personer har samme boka. Mye kommer nok av at jeg får tak i så mye rart på eBay.
Siden vi har rabarbra i hagen pleide jeg å ta meg en stilk og spise den enten med sukker, eller når jeg ble eldre som den var. Men du måtte raske på før resten gikk til vin, samme med de hvite ripsa.
Når jeg var barn med have og masse frukt, bl a rabarbra lagde vi rababrakompott med potetmel og kanel. Ble spist med melk/fløte.
Nå for tiden bruker jeg potetmel kun som kjærringråd mot løs mage. Blander enten en liten kopp mer noe flytende, saft eller brus og spiser gegga, eller jeg spiser minst 6 ts som de er og skyller ned med noe flytende.
Denne helgen går det i Barbie og Nemi, leste i går 2 bøker om Barbie, Barbie - What a Doll!, Boken om Barbie og en om 91 Stomperud, Nr. 91 Stomperud - 75 år i kongens klær., og har 2 Barbiebøker til, Barbie og The Collectible Barbie Doll til å lese. Kommer antagelig lese ut Trust Me , I' m a Teacher også.