Bokelskere.no

Grotesk, makaber, spennende og skremmende bra framtidsvisjon fra Jean Raspail.
En stor flåte med rustne, gamle skip, med en million mennesker fra India, legger ut på havet. Flåten har kurs for Europa.
Han skrev denne dystopiske romanen i 1972, og i dag i 2018 kan denne romanen assosieres med situasjonen vi nå har mange steder i Europa.
Han beskriver Europas undergang.
Hva skjer med menneskene i Europa når store mengder med mennesker fra andre verdensdeler går i land, i dette tilfellet i Frankrike?
I boka skjer ilandstigningen av en stor menneskemasse i løpet av et døgn. Fiksjonen beskriver hva som har foregått i mange land i Europa i flere tiår, der vi har fått store folkemasser inn fra andre verdensdeler, med helt andre kulturer og levevis.
Noen få advarer mot at man skal ta imot så mange mennesker, men de blir ikke hørt.

Det handler om Groruddalen.
I denne dokumentaren kommer vi på innsida av stovnerpolitiets daglige arbeid.
Groruddalen består av ca. 150 000 mennesker fordelt på fire bydeler, som er Alna, Grorud, Bjerke og Stovner, et ganske stort område å fare over.
Det handler om store utfordringer: kriminelle gjengmiljøer, familie- og æresvold, radikalisering og hatkriminalitet.

En nyttig og svært interessant bok om afghanske som går inn i tolkejobb for de norske styrkene i Afghanistan. Afghanske tolker for utenlandske styrker er i en utsatt posisjon fordi de ofte blir sett på som forrædere av sine egne, og da særlig av talibanerne, som har sine spioner overalt. De risikerer trusler både mot seg selv og sin familie, og må prøve å holde hemmelig hva slags jobb de driver med. Men tolkejobber er godt betalt, og er fristende å gå inn i for unge menn i Afghanistan, som snakker engelsk.
Qais Wahidi fikk mistanke om at det blant tolkene befant seg en spion for talibanerne. Hans historie gir et sjeldent innblikk i hvordan tolkelivet er for afghanerne som tar slike jobber for det norske forsvaret og koalisjonsstyrkene. Her kommer vi helt på innsida av militærlivet og militære operasjoner i utlandet, hvor det også forekom korrupsjon.
Jeg anbefaler også Ingen bror får bli igjen av Faizullah Muradi , som også er en afghansk tolk sin historie om arbeidet for de norske styrkene.
Begge disse tolkene har fått opphold i Norge.

Jeg leste først boka Solgt av Zana Muhsen, der de to britiske søstrene blir solgt til hver sin "ektemann" i Jemen, av sin egen far.
Zana klarer å komme seg hjem til England etter 8 år. Men Nadia blir igjen, som fange, slave og fødemaskin for den familien hun er giftet bort til, mens helsa hennes blir dårligere og dårligere, og hun blir utsatt for vold og hjernevasking.
Zana lovte at hun skulle gjøre alt hun kunne for å få også Nadia hjem til England, og det er det denne boka handler om.
I Yemen styrer mennene alt med hard hånd. Kvinner eies av mennene og har ingen frihet til å bestemme over sine egne liv. Landet er gjennomkorrupt og lovløst, særlig i de mer eller mindre utilgjengelige landsbyene.
Zana og moren kjemper i årevis en innbitt, utmattende og håpløs kamp for å få hjelp til å få Nadia hjem, men de stanger stadig hodet mot systemet i England. De møter altfor mange stengte dører overalt, der de underveis oppdager at korrupsjon og maktkamp også er en del av systemet politikere og embetsmenn i England har med systemet i Yemen.
Dette er en vond historie som England har mange gode grunner til å skamme seg over.

Dansk-kurdiske Sara Omar har bodd i Danmark siden 2001. Hun vokste opp i Kurdistan.
Hennes romandebut er en grusom, vond og nådeløst skildret historie om kvinnelivet i Kurdistan, under islam. Det handler om kvinneundertrykkelse, sosial kontroll, æresdrap, vold og voldtekt. Kvinner har ingen rettigheter i patriarkalske samfunn.
Hovedpersonen Frmesk i Dødevaskeren kan ligne mye på forfatteren selv, og Sara Omar har fortalt at hun opplevde så mye forferdelig i oppveksten at hun hjemsøkes av vonde minner og traumer, og flere ganger har hun forsøkt å ta sitt eget liv.

Kvinner som lever under bokstavtro islam har ingen frihet, og det er det denne boka handler om.
Hun beskriver det slik på side 46 og 47:
«Nettopp, Koranen bør tolkes mildere og mindre bokstavelig,» sa Frmesk. «Men det blir den dessverre ikke. Ta kvinnene, for eksempel.» Hun lukket øynene: «Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt dere med fremfor andre, står det i fjerde sure, vers 34. I samme sure, vers 11: En mannlig arving tilkommer to kvinneliges andel. Og om kvinnenes status står det i andre sure, vers 228: Dog har mennene et fortrinn fremfor dem.» Hun åpnet øynene igjen. «Sånn kunne jeg ha fortsatt. Koranen gir menn lov til å behandle kvinner akkurat sånn som de har lyst til. Hva med andre sure, vers 223? Deres kvinner er en åker for dere, så gå til deres åker slik dere ønsker. Dette er legalisering av vold og voldtekt. Det er mannens rett, og mange steder betyr den vestlige verdens lover ikke noe sett opp mot Koranens ord.»

Sara Omar vil reformere islam og mener at det går an å reformere islam. Ja, at det er tvingende nødvendig med en islamsk reformasjon.
Hun måtte ha politibeskyttelse etter å ha utgitt denne romanen ...

Irshad Manji er en frisk vind, et opplyst og kreativt menneske fra den muslimske verden, hun er en av flere nytenkende og kreative muslimer som mener at det skal kunne gå an å reformere islam.
Hun skrev denne boka etter terrorhandlingene 11.september 2001.
Hun stiller mange gode og direkte spørsmål om islam i denne boka. Spørsmålene stiller hun til alle trosfeller. Hun vil at alle muslimer skal stille kritiske spørsmål til sin egen tro. Hun oppdaget tidlig at (bokstav)troende muslimer ofte var styrt av frykt, tvangstanker og tvangshandlinger, og levde i undertrykkende muslimske miljøer.

Selv stilte Irshad Manji allerede så mange kritiske spørsmål den gangen hun som ungdom gikk på koranskole, at hun ble kastet ut derfra - for alltid ... For på en koranskole, selv i Canada, skal man ikke stille kritiske spørsmål til den islamske tro ...
Hvorfor er det slik at så mange muslimer alltid skylder på alle andre for det som er galt med islam?
Hun mener at muslimene selv må ta ansvar for det som har gått galt i den muslimske verden (og når muslimene bosetter seg i vestlige land), og alt som fortsatt går galt. Hun utfordrer hele den muslimske verden til å begynne å tenke selv, uten å følge islam og koranen slavisk og bokstavtro. Hvorfor kommer det hele tida så mange bortforklaringer og løgner når terror blir utført i islams navn?

Hun holder fortsatt fast på troen hun vokste opp med, men under tvil.
Som hun skriver mot slutten av boka:
Greier vi å bryte ut av våre ritualer og bruke fantasien til å befri muslimer fra frykt, sult og analfabetisme verden over? Greier vi å kvitte oss med overtroen om at vi ikke kan utfordre Koranen? Vi krenker ikke noe annet enn totalitær stammetenkning når vi spør hvor versene kommer fra, hvorfor de er selvmotsigende og hvordan de kan tolkes annerledes. Hvis jeg tar feil i min analyse, kan da du forklare hvorfor ingen annen religion i Guds navn produserer like mange terrorister og menneskerettighetsbrudd? Og greier du å gjøre det uten å peke på alle andre enn muslimene?
Forslag kan sendes til www.muslim-refusnik.com. Jeg ser fram til en ærlig diskusjon.

Deres trofaste (en stund til),
Irshad