Bokelskere.no

Det første jeg merket meg med denne boka var bruk av litt "pussige" ord og uttrykk her og der. Ord som ikke er særlig vanlig i det Norske språk. Etter hvert dukket det også opp regelrette skrivefeil som forlaget burde ha ryddet opp i. I min "låne bok" hadde tidligere lesere tatt skjea i egen hånd og rettet noen av dem med kulepenn!
Dette er jo bare pirk, men i begynnelsen lot jeg meg irritere såpass over dette, at jeg tenkte: Dette blir en 4-er, maks!
Men men. Så feil kan en jo ta... For, etter hvert som fortellingen skrider frem, tegnes et troverdig bilde av et småsamfunn med borgere av alla kategorier. To tilsynelatende vidt forskjellige saker; et gammelt dobbeltdrap/forsvinning av to unge gutter og et nåtidig drap på en av bygdas solide karer danner kjernen i fortellingen. Opplagte forklaringer og løsninger dukker stadig opp, men trass i dyktig etterforskning viser ingen løsning eller hypotese seg å stemme helt med fakta som sakte med sikkert hentes inn. Ingenting er helt som vi tror.
Spenningen stiger jevnt utover og for egen del er den lette irritasjon over Farteins oversettelse snart helt glemt.
Ofte synes jeg krim bøker taper seg på slutten, ved f.eks. overdreven og virkelighetsfjern dramatikk. Men ikke her. Slutten holder høy klasse og setter punktum for en ganske original fortelling med høyt spenningsnivå fra start til slutt.
Boka får en solid 5er fra meg.
Nå skal jeg på Deichmann å låne første bok i serien!

Hmm, hva i all verden var dette?
En reise skildring, samenes historie, overtro og religion i Finnmark på 1800 tallet eller..?..
Ja, ikke vet jeg.
Skal innrømme at jeg i utgangspunktet nok ikke er mer enn gjennomsnittlig interessert i Lapper, Østsamer, kvener, Fiskesamer eller Flyttsamer, osv, men tenkte at denne boka kanskje ville tenne en liten "interesse-gnist" for folkegruppa. Eller i hvert fall gi litt innsikt i den kulturelle bakgrunnen til et friluftsfolk som det jo skrives mye om i media og pressen for tiden.
Må bare beklage at da jeg klappa boka sammen tenkte jeg bare; Så kjedelig, så stillestående, så lite handling på sååå mange sider! Jeg ble ikke klokere og fant ingenting i denne skriften som skulle tilsi at denne folkegruppa må ha sin egen nasjonaldag.
Sorry, jeg strekker meg til en 2er (og tar imot den pepper'n jeg da sikkert får)

Dette er en meget spennende og godt fortalt roman som bygger på faktiske, men lite kjente hendelser i slutten av andre verdenskrig og etterkrigs tida. Det hele fortalt med hovedpersonen Birgitte som jeg-person og kvinneperspektiv.
Her var det mye jeg ikke visste, om Russiske tvangsarbeidere i Bodø, helsearbeid og etterretnings arbeid i Norge og i Moskva.
Historien er høyst dramatisk, presis og nøkternt fortalt og såpass troverdig at man, eller i hvert fall jeg, ofte tenkte at dette må da være en sann historie.
Det er også åpenbart at det ligger mye research bak denne fortelling.
Alt i alt et imponerende verk og en sterk 5er fra meg

Dette var en merkelig bok. Et meget stort persongalleri og mange av disse omtales på en slik måte at man, eller i hvert fall jeg, tenker at disse etter hvert skal knyttes til mysteriet med den funne 12 åringen?
Men, etter hvert som sidene og kapitlene fyker unna (myye luft og halvtomme sider her..) skjønner jeg egentlig ... ingen ting.
Kanskje bortsett fra at hovedpersonen selv har store psykiske problemer.
Denne boka ga meg ingen ting og jeg var bare glad når siste side var lest.
Skal vel innrømme at begynte å skumme litt, her og der, så jeg burde kanskje ikke gi denne terningkast i det hele tatt, men jeg er jo veldig glad i Renbergs bøker og skrivemåte generelt, så jeg strekker meg til en 2er.
(Bøker jeg gir 1 leser jeg aldri ferdig)

Kanskje mer en roman enn krim men, uansett, en drivende godt fortalt historie. Spennende er den og vanskelig å legge den fra seg når man først er i gang. Jeg har etter hvert lest ganske mange bøker av Grebe, men dette verket mener jeg rager godt over det meste. Ikke minst synes jeg slutten var svært elegant, selv om jeg nok "ante" hvordan det hele ville ende en stund i forveien.
Dette er rett og slett det beste jeg har lest på lenge og en soleklar 6er herfa!

Meget speende og velskrevet krim.
Et ganske unikt driv gjennom hele boka, som ikke mange gjør bedre enn Pascal,
Boka fortjener nok en 6er som krim, men jeg syntes slutten blir såpass overdrevet at jeg brått sluttet å "tro" på historien.
Nøyer meg derfor med en femmer.

Nå venter "Enkene"...

Jeg kan nok ikke skryte av å være spesielt opptatt av historie, men noen bøker har jeg da lest i årenes løp;
- Gjerne bøker som tar for seg litt spesielle "hendelser" eller tema, satt inn i et større historisk perspektiv som her hvor livet for rik og fattig og Nord Europas utvikling gjennom 1600 tallet syes godt sammen..
Og dette synes jeg Næss gjør på en veldig fin måte. Vi får oppleve godt dokumenterte historier om alt fra heksebrenning til farefulle seilaser fra Nederland eller Danmark-Norge til diverse destinasjoner i Asia. Og en mengde adelige intriger samt de regjerende konger i Nordens evige krigslyst.
Men viktigst, synes nå jeg, er historie fortellingen om alle de større faktiske hendelser som fant sted dette århundret. Utviklingen av landegrensene, særlig mellom Norge, Sverige og Danmark, skildres detaljert og overbevisende med gode kildereferanser og god åpenhet om de tilfellene hvor kildene er usikre, motstridene eller mangler.
Boka er i hovedsak en historiebok og kunne fort bli et oppslagsverk for de spesielt interesserte. Når Næss velger å flette inn en rekke enkelt mennesker og deres faktiske skjebner blir boka berikende og god lesning også for de som ikke først og fremst er opptatt av historie.
Språk og ordvalg er på høyt nivå og med på å gi denne boka en femmer.

En skremmende historie. Og det verste er at jeg tror på den. I allefall det aller meste.
For meg ble dette en av de mest spennende bøkene jeg har lest på svært lenge. Her er det nesten en endeløs rekke av "cliff hangers". Stort sett korte kapitler synes jeg ofte er ryddig og greit. Så også her, men det endte med at når jeg normalt burde hoppe i køya tenkte jeg; "bare ett kapittel til" og så gikk det enda et par timer.
Tror boka gir et ganske presist bilde av kriminelle miljøer generelt og hvilken negativ påvirkning og dominans det kan forårsake lokal samfunnene.
Dette er min første bok av Pascal og jeg skal definitivt kaste meg over hans foregående.
Jeg synes boka generelt er meget godt skrevet og flott oversatt. Språket og setningene flyter lett. Dertil tenker jeg at Pascal må være en modig kar, for i denne boka tror jeg han avslører mye som narkotika bandene ikke setter særlig stor pris på.
Jeg satte imidlertid meget stor pris på dette og gir Pascal Engman en velfortjent 6'er

Boka er kanskje liten og tynn i sitt ytre, men du skal ikke ha lest mange sidene før du retter ryggen og setter deg bedre til rette. For historien som berettes er alt annet enn "tynn og lett".
Den grep i alle fall meg fra de første sider og utmerker seg ved å være troverdig, uforutsigbar og glitrende godt fortalt. Til en forandring fra de fleste krim bøker jeg har lest fikk jeg her en viss sympati for gjernings mannen, som vi følger tett gjennom hele boka. Og det fordi hans oppvekst og bakgrunn skildres særs godt.
Sterk del av denne spennende historien, dette!
På den andre siden av loven følger vi også politiets arbei, med den høyst spesielle etterforsker Eddie i spissen. En smart "bulldozer" med masse glimt i øyet og ubegrenset selvtillit.
Høyst fornøyelig lesning og en klar 6'er fra meg!

Ble mektig imponert over denne boka!
Synes Renberg her på eminent vis drar oss inn i datidens talemåte og sosiale former. Som ren historiebok fungerer den (for meg) også veldig godt. Her var det mye jeg ikke hadde noen aning om. Jeg vet jo at kvinner gjennom alle tider, med få unntak, undertrykkes av menn og at kirkens menn ikke er noe unntak.
Renberg henter frem en rekke tilfeller, en del av dem ganske så grufulle, hvor lempfeldige avhør etterfølges av "nødvendig" tortur inntil den siktede jentas tilståelse av f.eks. et barnedrap foreligger. Og med med syndens erkjennelse kan man så med kirkens velsignelse bare kappe hodet av henne. Trøsten skulle være at hun ved å "tilstå" ville få kirkens velsignelse og derved havne i himmelrik, i stedet for evig fortapelse i helvete.
Og slik var tankesettet den gang. Renbergs fortelling er en faktisk og relativt godt dokumentert historie om hvordan medisinsk forskning en Lungeflyteprøve kan vise om et foster er dødt ved fødsel eller ei.
Men når det medisinske resultatet ikke behager Borgemester, prester eller den almene sladder, er sjansene for rettferd satt på harde og langvarige prøver.
Tore Renberg kommenterer under veis sin egen fortelling med tanker og valg han må gjøre. Dette synes jeg passer godt og gjør det lettere å forstå hva som er fakta og hva som diktes for å sy det hele sammen.
Jeg er relativt glad i "Historiske romaner" og har derfor lest mye av f.eks. C.J. sansom, Kurt Aust, Patrick O'Brian, Maggie O'Farell, Mytting, Ekeberg, Bull-Hansen osv.
Dette verket til Renberg er kanskje det som har imponert meg aller mest.
Ytterst velskrevet og en soleklar sekser fra meg.

Andre bok i serien og nesten like bra som første.
Plottet er tilsynelatende enkelt i de tidlige faser av boka, men det blir mer komplekst utover i boka og spenningen stiger.
Jeg synes nok at det "tar litt av" etter hvert, som om K. Ohlsson har tatt noen vel store doser med Møllers tran, for å si det litt flåsete.
Men hun skriver knakende godt og samspillet mellom etterforsker Alex Recht og hans nærmeste medarbeidere skildres overbevisende og fint, uten at det får for mye plass etter min mening.
Dramatikken øker også betydelig, akkurat som i første bok, men jeg har litt trøbbel med å henge med eller helt tro på siste fase av historien.
Likevel verd en femmer.

Endelig!
En skikkelig spennende bok fa første til siste side.
Fortellingen flyter fint av gårde, med stadig økende kompleksitet og uventede hendelser.
Litt gnissinger mellom de forskjellige aktører som står for etterforskningen hører med, men her, litt i motsetning til mange andre av de mer etablerte (Svenske) krimforfatterne, blir det ikke for mye. Bare akkurat passe. Og, som hele boka egentlig, nokså uforutsigbart.
For meg økte spenningen sakte men sikkert utover i boka.
Flere ganger mente jeg å skjønne løsningen, men neida, stadig vekk tok jeg feil.
Denne boka var virkelig vanskelig å legge fra seg, akkurat slik en god krim skal være!
Det ble senere kvelder enn vanlig, måtte jo bare lese "litt" til...
Når avslutningen dertil er både overraskende og troverdig er det bare å rulle ut en 6'er og si: Må leses.
For egen del er de neste i serien allerede innkjøpt!

La meg si det med en gang, denne boka likte jeg ikke i det hele tatt.
En kvinne er funnet død og frilansjournalisten Vera skal "grave" litt rundt i bygda og, intervjue pårørende for å beskrive "stemningen", og for å belyse, hvem var Isabella?.
Vera er for øvrig tidligere lærer, men "lærerbransjen var den slappeste og tristeste bransjen hun hadde prøvd.."
Det blir ikke så mye bedre på hennes intervju runde egentlig. For alle hun snakker med eller treffer er usympatiske duster. Vera smiler når hun må, men misliker i bunn og grunn alt og alle. Også seg selv.

Dette blir nokså trist lesing i lengden.

Som når hun, på vei til åstedet, ser en gruppe terrengsyklister "rase" nedover en skråning, så ser hun i vemmelse bort og beskriver syklingen slik:
"De gyngende rumpene deres som gnagde dype furer i fjellet om dagen og lagde egne gangsystemer mellom de finere utestedene om kvelden."
- Er ikke så glad i terrengsyklister selv, men synes dette blir vel enkelt og ensidig.
Men men. Detter er jo en krim.
Er det spennende nok, glemmer jeg fort denne type mishag.
Og da er vi nok ved kjernen av min mening av boka:
Den er jo ikke spennende i det hele tatt!
De første 360 sidene er stort sett bare reiser, forskjellige intervjuer, teorier og observasjoner.
Det skjer svært lite som er særlig spennende.
Først på slutten, 40 sider igjen, nærmer vi oss noe som kan by på spenning:
Vera + en mannlig venn sitter i bilen utenfor den mulige gjerningspersonen. Alle fornuft tilsier at politiet skal tilkalles, eller at de "går inn" begge to.
Men neida.
Patetisk!

En sterk fortelling av Åsa. Kanskje hennes beste?
Og på typisk Åsa-vis er boka nesten like mye en roman som en krim.
En styrke eller svakhet?
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, men godt skrevet er den!
Jeg kjøpte den som en krim, og vurderer den derfor hovedsakelig som sådan.
Da blir det kanskje vel mye roman-pregede kapitler, med detaljerte skildringer av en mengde hendelser og personer og "bakenforliggende" stoff.
Alt i alt en flott bok som jeg vil sterkt anbefale.

Nok en spennende bok i OXEN serien. Tidvis like spennende som de tidligere bøkene men jeg synes det glipper litt på "troverdigheten", om jeg kan si det sånn.
Menneskets ondskap kan i virkeligheten være verre enn hva enhver kan fantasere om, hevder Mossman. Og det må han i så fall ha helt rett i, om man skal ha tiltro til denne historien hvor organisert ondskap overgår det meste av hva man kan forestille seg. I hvert fall i fredstid...
I tillegg synes jeg historiene blir litt vel kompliserte. Som leser blir man sittende litt "på sidelinjen" og det meste må liksom forklares helt på slutten, etter at "røyken har lagt seg" og de fleste skurkene er enten skutt eller "tatt hånd om" av fremmede makters representanter.
Mulig jeg ville vært litt mer positiv til boka, om jeg hadde lest den heller enn å høre den som lydbok. Dette til tross for at den svenske oppleseren gjør en eminent jobb, spør du meg.
Etter å ha lest såpass mange bøker i en og samme serie av en forfatter, lærer men seg jo også litt av det grunnleggende konseptet og man mer enn aner utgangen av de forskjellige "Cliff hanger" situasjonene.
Det blir derfor bare en 4er fra meg denne gang.

Må bare si meg helt enig med "Ronny" sin omtale her på forumet; Ken Follet er klonet!
Ha ha.
Jeg tenkte selv, uten å lest den omtalen det samme da jeg var et stykke på vei inn i boka.
Her er da et utdrag av min omtale av Follets bok; "Den evige ilden":

Det som også slår meg når jeg setter i gang med boka, er den litt klisje aktige formen Follet benytter i sin beskrivelse av hovedpersonene; Helten(e) er muskuløse og smarte og har et skarp blikk for de minste detaljer i motpartens svakheter. Og kvinnene er på samme overtydelige vis både formfullendte ("yppige") og så smarte at man tidlig skjønner at disse havner i helten(es) favn før eller senere i fortellingen.
Til tider tenker jeg at dette er en fin ungdomsbok.

Akkurat det samme gjelder, etter min mening Havets Katedral.
Men, jeg synes likevel boka er vel verd å lese, om man ikke allerede er godt inne i Spanias historie på 1300 tallet da. Jeg har nylig hatt 14 dagers ferie i Catalonia og fikk under oppholdet et blikk inn i den konflikten som faktisk fremdeles gjelder mellom Catalonia og det øvrige Spania.
Og flere Catalanere tipset meg om denne boka. Kjøpte den rett etter at jeg kom hjem.
Så, hvis man tenker på boka som en enkel, litt fargerik innføring i spansk historie og, ikke minst den spanske inkvisisjonen, er den vel verd og lese synes jeg.
Og, i tillegg er jo den siste delen av boka litt spennende da...

Spennende og velskrevet som de aller fleste Jussi bøkene. Innledende hendelser vekket min undring og interesse for videre lesing og spenningsnivået stiger raskt. Forskjellige saker dukker etter hvert opp og spørsmålet dukker snart opp; har disse noen sammenheng?
Som leser aner vi vel svaret ganske fort. Etter hvert øker imidlertid dramatikken.
Betydelig!
For min del i i såpass stor grad at jeg det hele glir litt over fra skummelt krim/drama til ren "horror".
Jeg synes det etter hvert blir temmelig overdrevent og mot slutten finner jeg det meste av historien som komplett umulig å tro på.
Sånn sett ville jeg nøyd meg med en 4'rer for boka, men persongalleriet i Avd Q og dialogene de har, seg imellom, er såpass godt og fornøyelig forfattet at jeg likevel gir en sterk 4'er.

En skikkelig "page turner" det her. Lenge siden jeg har lest en bok som har vært så vanskelig å legge fra seg. Slik Jæger selv forteller, i forordene, er historien til tider nesten for utrolig til å være sann. Men han syr det hele pent sammen og med svært god timing mellom handlingene. Handlingen er utrolig, ja, men likevel ikke mer enn at jeg tror på det aller meste av den. Dette er krim på høyt nivå og en av Jægers aller beste.
En vel-fortjent 5'er herfra gleder meg til neste!

En spennende og meget troverdig fortelling av Larsson. Etter min mening den klart beste av de fire jeg allerede har lest av henne.
Skildringene fra Kiruna tidlig på 1900 tallet er sterk beretning, og i seg selv verd en helt egen bok. Hun forteller om et nådeløst samfunn hvor "makta" rår og rettferdighet nok er et ukjent begrep for kvinner og de fleste andre.
Her dannes også grunnlaget for oppgjørets time, over 100 år senere. Vi trekkes inn i spillet mellom en rekke sterke karakterer, alt fra selvhøytidelige offentlige tjenestemenn til idealisten Rebecca som, litt fra sidelinja, lar magefølelsen føre henne dypere inn i saken enn hva godt er.
Ja, diverse hunder og barn blir også en viktig del av det hele, glimrende fortalt.
Boka må leses og jeg deler ut en 6'er, min første på svært lenge.

Da er alle tre bøkene lest.
Hekseringene;
En sterk skildring fra en Svensk liten stasjonsby på slutten av 1800 tallet. Det er fattige kår og vanskelig for de aller fleste. Men verst for jentene selvfølgelig. På alle tenkelige vis.
Boka skildrer nådeløst og nøkternt livet på bygda og de forskjellige skjebner som venter. Til tider grufull lesing. Ja, såpass sterk blir den nakne sannhet av og til at en skulle kanskje ønske seg Ekman kunne pynte litt på, av og til.
Men egentlig ikke. Hun skriver jo så godt og samler alle disse utrolige historiene til en gripende og overbevisende fortelling.

Så følger bok 2: Springkilden.
Springkilden bringer oss over til tidlig 1900 tallet. Vi følger Tora med flere gjennom vanskelige tider. Bokas form får etter hvert karakter av "rapporter" og er til tider nokså detaljert. Såpass at jeg innimellom skummet gjennom ett og annet kapittel.
Kvinnenes situasjon står i fokus hele tiden. Og de har det neimen ikke lett.

Og til slutt bok 3, Englehuset følger i grunn samme konsept;
Vi følger Tora, med barn, slekt og venner videre gjennom mellomkrigsårene og til slutten av 2 verdenskrig. Fortellingene, epistler og det jeg kaller "rapporter" er stort sett fortalt fra et kvinnelig stå-sted. "Jeg" er alltid en kvinne. Greit nok, men det blir litt ensidig kanskje, selvom Ekman uten unntak skriver meget godt.
For meg ble bok 1 meget bra, de to etterfølgerne litt tyngre. Jeg var egentlig lit sånn; Puuhh, når jeg endelig kunne klappe sammen boka/bøkene.
Jeg ser det er tildelt disse bøkene en mengde priser.
Jeg nøyer meg med en samlet 4er, selv om den første kanskje fortjente en 6er.