Bokelskere.no

Oppvekstskildring fra Tenerife

Jeg fant noe som traff, men langt fra alt

Var noe lunken til denne tredje boka om Martin Juncker, siden jeg ikke likte den forrige boka, Satans sommer så godt, men ble positivt overrasket over Kveleren.

Leste ikke den første boka Vinterland, men hoppet rett til Satans sommer og Kveleren. Synes disse bøkene kan fint leses som frittstående, men det spørs jo hvor nøye man er på det selv. Når det gjelder krimserier, er jeg ikke spesielt nøye på kronologisk rekkefølge. Man blir jo godt kjent med hovedkarakterene og deres bakgrunn likevel.

Mange private og jobbrelaterte bekymringer
Martin Juncker har det travelt for tiden og mye å tenke på. Han er nylig operert på grunn av prostatakreft, men han orker ikke å sitte hjemme. Han er også for tiden midt i en skilsmisseprosess med ekskona Charlotte. I mellomtiden leier han en leilighet av en kollega. Han har også mye som skjer på jobbfronten. En nynazist er blitt knivdrept, og ikke mange dager senere, blir en kvinne funnet drept og voldtatt i et buskas, i nærheten hvor turgåere og syklister ferdes. Det tar ikke lang tid før ny kvinnelig offer dukker opp. Voldtektsseriemorderen etterlater seg spesielle spor. Klarer de å stoppe ham før han får tak i flere uskylidge ofre?

Spennende saker begge to, men nynazistdrapet forsvant noe i den andre saken. Det er jo ikke rart, men ville gjerne lese mer om nynazistdrapet, også. Det ble på en måte glemt i det andre kaoset. Om det var med vilje eller ikke, er jeg høyst usikker på. Uansett var det også spennende å lese om voldtektsseriemorderen og jakten etter den skyldige. Martin Juncker og hans team merker også det er noen forandringer med deres kollega Signe Kristiansen. Hun er ikke lik seg selv, og de lurer på om hun noen gang kommer til å åpne seg for dem om hva det er, eller ikke. Kommer det til å påvirke jobben?

Interessant etterforskningsteam
Kveleren starter noe rolig, mne det er et gledelig gjensyn med Martin Juncker og teamet som består av svært forskjellige personligheter, kan man si, men det gjør det hele mer interessant. Syntes Kveleren hadde bedre handling og sak enn i Satans sommer. Lesingen var mer engasjerende og jeg liker Juncker bare bedre og bedre. Han har sine indre demoner som mange andre etterforskere i krimverdenen, men likevel blir han ikke typisk av den grunn. Det er forfriskende.

Selv om jeg ikke er helt superfan av serien, er jeg fremdeles interenssert i å følge Juncker videre med på reisen, for liker fortellerstemmen(e), og bøkene er gjerne dystre med litt svart humor. Er nysgjerrig på neste sak med denne gjengen.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Kjekt med russetog og være med foreldre og søster. Kjekt med en god bok og noen kapitler. Håper du får en god jobbhelg og håper du får en fin 17 mai :).

Takk. Godt vi er enige. Syntes ikke det var en typisk og ren feelgood bok, for det er jeg ikke så glad i, men likte at det var litt blandet med krim. =)

Eg har hatt nokre dagar med ufrivillig lesepause- men har brukt litt tid no i ettermiddag. Rett så fornøyelig har det vore å lese om juleførebuingar og gamle tradisjonar på garden Bjørndal. Nyankomne Therese har fått litt av kvart å «bryne seg» på - ikkje minst det stålgrå blikket til Ane Hammarrbø som held seg til det som gir makt på garden.

Å lese denne gir god trivsel i vår moderne heim, trass i at regnet silar ned ute!

Emilio Fraias roman er neddempet og rolig lesning. Det er ikke kjedelig, men jeg tok meg flere ganger i å slappe av så totalt mens jeg leste, at jeg måtte ta siden på nytt. Her finnes et alvor, men ikke i den grad jeg hadde forventet, så romanen (eller novellesamlingen) utfordret meg ikke på noe punkt.

Jeg er slått helt i bakken av det skarpe blikket og den modige pennen

Så utrolig kjekt med både feiringen og barnebarn, gratulerer så masse. Jeg har lest av Ali Smith vinter og likte den veldig godt, jeg skal nå prøve meg på vår og sommer bøkene hennes. Kjekt med en god lydbok, er oppleseren også dyktig som leser? Kjekt med å lese et annet språk. Hobbiten er fin synes jeg. Håper du har god helg og god 17 mai :)

Svøm med de som drukner er nydelig bok, skjønner godt at du liker den svært godt. Håper du får god helg og god 17 mai :)

Din 17 mai blir nok også veldig bra. Kjekt med gode forfattere som har mottatt anerkjennelse for sitt arbeid. Spennede med litt ulike forfatter og til og med et fremmedspråk. Håper du har en god helg og god 17 mai :)

Helgen før 17 mai er rundt hjørne, ser dere frem til å feire 17 mai etter to år med ikke ordentlig feiring? Jeg ser veldig fram til å se tog og kunne feire sammen med flere folk også, det tror jeg blir veldig bra.

Jeg har hatt fri onsdag til fredag som siste feriedager jeg har krav på i år. Derfor har jeg handlet en del bøker to bøker av Ali Smith i sin årstid serie. Jeg har allerede lest vinter og likte den ganske godt. Begge er på engelsk så spent på om det blir vanskelig språk. I tillegg kjøpte en fin bok av Katherine Arden som også er på engelsk, veldig spent på denne også. Jeg lånte meg også noe bøker og jeg har også utsortert bøker jeg hadde i egen samling i telefonkiosk som jeg har lest, men ikke tenkt å lese igjen. Det er veldig fint opplegg, man kan legge opp, ta noen selv også, men det gjorde jeg ikke.

Hva leser dere denne helgen?

Ønsker alle en god helg og 17 mai når den tiden kommer :)

BOKOMTALE: Stuepiken av Nita Prose. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Molly jobber som stuepike. Hun forstår ikke alltid det sosiale samspillet, men jobben sin – den mestrer hun veldig bra! En dag finner hun en av de faste gjestene død i senga, den rike Charles Black. Molly blir selvfølgelig mistenkt, og hun har det ikke så lett. Heldigvis har hun folk rundt seg som hjelper... eller har hun det?

Dette er en fin og lettlest bok, i pocketformat, som gir deg mange timer med underholdning.

Les hele omtalen her

[Hjelp til selvhjelp i en lettlest roman][1]

Det er første gang et utvalg av Robert Frost poesi har kommet i norsk språkdrakt og dette gav virkelig mersmak. Amerikanske Robert Frost leste blant annet opp et av diktene sine i innsettelsessermonien til president John F Kennedy i 1961.

Les gjerne omtalen min her.

Har aldri lest noe av John Grisham før, men han er ikke ukjent for meg av den grunn. Har selvfølgelig sett mange filmer som er basert på bøkene hans, men det var på tide å lese noe av ham, også.

Fascinerende hovedkarakter og handling
Grunnen til at jeg ville begynne med denne, var fordi den virket veldig dyster og coveret minner meg på om verdens undergang. Man bare forventer det verste. Noen ganger er det akkurat slike bøker man vil ha. Den siste dagen er om en veldig spesiell karakterer som heter Pete Banning. Han har overlevd det verste, og på grunn av det er han en høyt respektert krigsveteran og bonde. De fleste vet hvem han er, og sammen med kona har han barna: Joel og Stella. En dag bestemmer han seg for å gjøre noe uten å fortelle det til noen andre. Det han gjør fører ham i fengsel og han står i fare for å bli henrettet. Selv gir han blaffen og nekter å fortelle noen hvorfor han gjorde det han gjorde. Han er ikke interessert i å redde sitt eget skinn, og forblir hemmelighetsfull.

Boka er oppdelt i tre deler: I del en er da Banning begår denne forbrytelsen, rettssak følger og andres reaksjoner på det hele. Den andre delen er om alt han opplevde under andre verdenskrig, og hans samhold med andre soldater. Den tredje delen er mer om barna hans som unge voksne, og hvordan de takler den mørke familiehistorien deres.

Personlig like jeg å lese den andre delen best, om hvordan han overlevde dødsmarsjen og diverse. Syntes den delen var mer intenst og man lærer da å kjenne Pete Banning på ordentlig. Han er også en av de mest interessante karakterene jeg har lest om på en stund. Fåmælt og viljesterk.

Grisham har tidligere vært advokat og politiker, noe som vises godt i boka, spesielt advokatbiten for store deler av boka er det mye rettssalprat, noe jeg synes er veldig interessant. Det var også spennende at store deler foregikk i etterkrigstiden. Det er alltid spennende å lese om en annen tid.

Vel verdt "strevet"
Selv om boka tok meg en halv måned å lese ferdig, var det vel verdt det. Den tok litt tid siden den er noe stor, men det var en bok jeg alltid gledet meg til å vende tilbake til. Grisham skriver realistsisk, man lærer mye historie og han tar opp mange alvorlige temaer i en og samme bok; blant annet mental helse, overlevelse, og tap. Man var også hele tiden nysgjerrig på om han noen gang ville avlsøre hvorfor han gjorde sin kriminelle handling. Så likte den kryptiske fremtoningen i boka veldig godt. Det blir ikke min siste bok av Grisham.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Dette var en stemme verdt å lytte til!

Vi er i 1956, og Ivy blir gravid utenfor ekteskap. Hun blir sendt til et mødrehjem for å føde, og deretter adoptere bort barnet. Hverdagen blir tøff, og hun møter på flere utfordringer enn det hun hadde sett for seg. På hjemmet blir hun kjent med en yngre jente som hun knytter sterke bånd med. I 2017 finner journalisten Samantha et brev fra en ung kvinne som var på mødrehjemmet. Hun blir interessert i forholdet, og tenker at det kan bli en fin sak å skrive om.

Spennende bok som jeg leste ut på en dag. Det var noen logiske brister, og mye å holde styr på. Les og døm selv.

Les hele omtalen her

BOKOMTALE: Ode til lyset av Mette Werner. Leseeksemplar fra Liv.

Det var i Mexico hun begynte å drikke rødvin til sjokoladekake. Slik starter denne boka. Vi følger jeg-personen i boka, som innleder et forhold til Julie. I starten er alt bare rosenrødt, selvfølgelig, som det ofte er mens man er i forelskelsens rus. Etterhvert oppstår noen utfordringer, men kanskje ikke på den måten som du skulle tro

Dette er en rørende historie full av både kjærlighet og sorg, som du må lese! Helt nydelig skrivestil med levende språk.

Les hele omtalen her

En stund siden jeg leste noe av Peter James, og det var på tide, for han klarer fremdeles å holde spenningen oppe.

Kan fint leses som frittstående
Død hvis du ikke... er bok nummer fjorten i Roy Grace serien, og som vanlig har jeg ikke lest alle bøkene i serien. Jeg har lest den litt av og på. Men likevel kan de fint leses som frittstående, da man blir godt kjent med bakgrunnen til hovedkarakterene.

Roy Grace liker seg der han er i livet sitt. Han har kone, barn og stødig jobb. Han har fridag og er på en viktig fotballkamp sammen med sin ti år gamle sønn, Bruno. Men det hele setter en demper, da han oppdager en mann noen sitter noen seter foran ham, som virker urolig og mistenkelig. Da mannen reiser seg fra setet og forlater stadion, legger han fra seg et kamera på setet, og Roy Grace klarer ikke nyte fridagen. Han mistenker at det godt mulig er en bombe inne i kameraet, i så fall, hva bør han gjøre?

På samme stadion er det en annen far og sønn forhold til stede. Faren er kjent forretningsmann, og før han vet ordet av det, forsvinner tenåringssønnen. Han må dra hjem uten ham, og ting blir verre da det blir beskjed om løsepenger. Problemet er at Kipp ikke er så rik som han kanskje virker som. Han er dessverre spilleavhengig og har for vane å tape store summer. Samtidig blir man kjent med mafiamiljøet, men er det egentlig de som står bak det hele, og hva skjer hvis Kipp blander inn politiet i dette?

Bøkene har ikke blitt kjedeligere
Med tanke på at dette er bok nummer fjorten i en serie, er det godt gjort av Peter James å holde liv i karakterene, og gjøre det hele intenst uten å miste gnisten. Bokserier som varer lenge, blir ofte monotone i lengden, men Peter James skriver på en måte som fremdeles engasjerer og man blir fort knyttet til karakterene man leser om. Likte også å lese fra tenåringsguttens perspektiv, som gjorde saken enda mer realistisk, og man lurer på hva man ville ha gjort selv i en slik situasjon.

Ekstra spennende var det å lese om det mafiamiljøet. Hvordan de kjemper om å bli trodd av politiet, gli inn i samfunnet, og likevel mistenkeliggjøres. Kan de noen gang leve rene liv?

Peter James tar opp gode samfunnstemaer, beskriver det britiske været og landskapet godt og beskriver godt hvordan politiet ikke har tillit hos alle. Bare synd at slutten ble noe for "lett" og hastverksaktig i forhold til resten av boka. Min favoritt av Peter James er fremdeles Levende begravet, og jeg leser gjerne mer av ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)