Bokelskere.no

Denne helgen skal jeg lese tidløs kjærlighet av Santa Montefiore som jeg har fått en venn i gave til jul i fjor og dermed holder egen samling på å krype i lesestabelen har litt mer enn 100 sider igjen. Liker den nokså greit.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Fantastisk bra!

Kan ikke skryte på meg å ha lest mange bøker av Linn Ullmann, for dette er nemlig min første roman av henne.

Jente, 1983 av Linn Ullmann ble utgitt i 2021 Den ble fort veldig synlig. Det er ike ofte jeg leser romaner. Det spørs litt på tematikk og handling. Jeg leste denne fordi jeg ville lese noe av Ullmann, og den tar for seg et viktig tema; nemlig om sårbare jenter.

Forvirret sekstenåring
Den er om en sekstenåring som vil dra til Paris, og hun drar selv om moren hennes ikke vil at hun skal dra. De blir enige om at moren hennes ringer rundt klokka ti om kvelden på hotellet for å forsikre seg om at alt er i orden med datteren. Hun drar fra leiligheten deres i New York til Paris for at hun skal bli fotografert. En kveld går hun seg vill i Paris. Hun husker ikke navnet på hotellet, hvor det ligger, og hun snakker ikke fransk. Det eneste hun har er adressen til er fotografen som hun kaller A gjennom resten av romanen. A er mye eldre enn henne, men de innleder et slags "forhold". Et forhold hun føler seg underkuet i. I bransjen møter hun andre modelljenter som henne, bare at de virker mer "penere" og mer "verdensvante" enn det hun er.

Nå er hun voksen og er selv mor til en sekstenåring. Hun reflekterer seg selv som sektenåring i 1983. Hvor mye kan hun stole på sin egen hukommelse, og har hendelsene påvirket henne noe vis senere?

Troverdig om maktmisbruk
Jente, 1983 er en troverdig oppvekstroman om det å finne seg selv, å gå i en bestemt retning i livet, og følge en slags drøm. Handlingen foregår flere tiår før den kjente metoo bevegelsen, og det var en tid da det ikke var vanlig å skrive eller å snakke om slike ting, som maktmisbruk. Til tross for viktig tema som dessverre er like akutelt i mange bransjer i dag, ble handlingen svært gjentakende, på grensen til det kjedsommelige. Handlingen og karakterene ble en smule monotone. Jeg ble aldri helt dratt inn i handlingen.

Skjønner dog hvorfor mange liker denne, men for min del ble dessverre fortellerstemmen en smule for tørr og gjentakende.

Fra min blogg: I Bokhylla

BOKOMTALE: Eledone II av Marie Lødrup Svensli. Leseeksemplar fra forfatteren

Handlingen foregår i en framtidig verden. Datateknologien har kommet langt, og man kan nå få operert en mikrobrikke inn i bakhodet. 19 år gamle Tau er av de som gjør dette. Tau utvikler et slags spill, og før han vet ordet av det, har han selv blitt en av avatarene i sitt eget spill.

Forfatteren har skrevet en kreativ og underholdende historie som skiller seg ut fra andre bøker jeg har lest, men den når dessverre ikke helt opp til mine forventninger. Les og døm selv.

Les hele omtalen min her

Nydelig skrevet og sterkt medrivende i første tredjedel, så ble det liksom nok. Herlig språk, men alt for lang.

Nordbo var hittil et ukjent navn og vanligvis liker jeg dansk krim, både når det gjelder bøker og Tv-serier, men ble ikke helt overbegeistret over denne krimboka.

Groteske drap
Jenta uten hud er om den danske journalisten Matthew Cave og han oppholder seg på Grønland etter en tragisk hendelse. Hans samboer og deres ufødte barn døde i en ulykke. Selv er han i slutten av tjueårene og har hele livet foran seg, men vet ikke hvordan han skal fortsette. Han mistet også kontakten med faren da han selv var liten, så livet hans har ikke vært spesielt enkelt. Han er sent på oppdrag. Det er nemlig blitt gjort et oppsiktsvekkende funn. En mumifisert viking skal ha blitt funnet, og en politimann som stor vakt, blir funnet drept, og den mumifiserte vikingen er forsvunnet. Mysteriet forbindes med en grotesk sak som skjedde i 1973. Da fire menn ble drept på en morbid måte. Matthew oppdager raskt at det ikke er mange å stole på mens han jobber med saken.

Dette er som nevnt min første bok av Nordbo og jeg ville lese den fordi det virket som grotesk krim, noe jeg liker, men dermed ble det i stedet en kjedelig opplevelse. Det meste skyldes språket eller oversettelsen. Man ble aldri helt revet med til tross for alt det mørke.

Kjent stemme
Jeg hørte Jenta uten hud på lydbok og jeg måtte stoppe for å finne ut hvor jeg hadde hørt stemmen til Trond Teigen før. Det er en god stemmen å høre på, det var ikke derfor jeg måtte stoppe. Det var stemmen som var altfor kjent. Jeg måtte søke på navnet for å finne ut hvor jeg hadde hørt den før, før jeg kunne fortsette med boka. Jeg fant ut at det var selveste Aladdin som leste, og fant dermed ut hvorfor stemmen var så kjent. Rart hva man blir opphengt i.

Utgangspunktet virket mørkt, groteskt og det var resten av handlingen også, temmelig mørkt, men likevel kjedet jeg meg voldsomt. Det var noe med språket som ikke engasjerte i det hele tatt og man mistet fokuset mange ganger underveis. Til tross for anstrengelsen, fikk jeg med meg hele historien, men må ærlig innrømme at jeg ble lettet da lydboka tok slutt, for dette var temmelig kjedelig og umotiverende. Det var ikke Teigen sin skyld som leste med innlevelse, men selve handlingen. Det ble for ensformig for min del og karakterene var ikke spesielt troverdige. Har lest bedre krim fra Danmark.

Fra min blogg: I Bokhylla

BOKOMTALE: Datter savnet av Anna Jansson. Leseeksemplar fra Bonnier

Vera var 20 år, og skulle gifte seg med den syv år eldre Rasmus. Det ble arrangert utdrikningslag, og det var siste gang noen så henne. Sammen med en venninne dro hun ut med båt. Venninnen blir funnet druknet, men Vera ble ikke funnet.

Dette er den første boka jeg leser av denne forfatteren, og er den første i en planlagt serie. Denne gangen ble jeg lurt trill rundt. Endelig! Det er lenge siden en bok har klart det.

Les hele omtalen min her

De mellommenneskelige relasjonene er skakkjørte, men allikevel troverdige og til å kjenne seg igjen i.

For en poet!
Om jeg skal oppsummere denne boken kort så er stikkordene:vakkert, sårt, sterkt, vemodig, og nydelig.

Omtale av boken kan leses her.

BOKOMTALE: Mittlandet av Johanna Mo. Leseeksemplar fra Aschehoug

Mikael forsvant for 20 år siden, og ingen har siden hørt fra han. Da levningene hans blir funnet i skogen, forstår familien at han ble myrdet. Det har gått lang tid, og det setter hukommelsen på prøve for flere i den tidligere vennekretsen hans, og kan politiet stole på det som blir sagt?

Forfatteren har en fin fortellerstemme og skrivestil, som gjør at man sliter med å legge fra seg boka. Anbefales!

Les hele omtalen her

En bok som var veldig synlig i fjor og levde den opp til hypen?

Alt annet enn idyllisk
Øya er en psykologisk thriller om en familie som havner i alvorlig trøbbel. Heather og stebarna Olivia og Owen, er med Tom på jobbreise. Heather er ganske ung, bare 24 år, men er allerede gift og har to stebarn som ikke har akseptert henne. Likevel prøver hun å gjøre denne reisen hyggelig. På grunn av et ønske av barna om å se noen av landets kjente dyr, havner de på en øy hvor det bor noen folk som foretrekker å holde seg for seg selv. Familien skal bare se på noen kjente dyr og så dra igjen, men en stygg ulykke skjer, og konsekvensene for det blir enda styggere. Familien må prøve å flykte for å redde seg selv, men hvor skal de flykte da en øy har begrenset med gjemmesteder?

Boka Øya har fått mange delte meninger og kan godt skjønne hvorfor. Selv likte jeg denne bedre enn Kjeden. McKinty beskriver dysfunksjonellle familier på en god og forståelig måte. Både familien til Heather og familien på øya er temmelig dysfunksjonelle spør du meg, og det er ikke vanskelig å forestille seg frykten Heather og familien hennes frykter da de støter på denne slekta som har sine egne regler å leve etter.

Underholdende thriller
Handlingen minte meg litt om en blanding av Wrong Turn (gal familie minus kannibalisme) og Lord of the Flies (bare at i Øya er det voksne og barn). En morsom blanding av handling. Tror nok det var en del som ikke likte boka da denne psykologiske thrilleren ikke virket seriøs, men det var nettopp derfor jeg likte den. Noen ganger må man lese noe useriøst og underholdende, for noen ganger er det befriende. Det var en slik bok jeg trengte nå. Så det gikk ikke mange dager før denne ble ferdiglest. Boka er stemplet som krim, men jeg leste den som en psykologisk thriller, og syntes den passet bedre i den sjangeren.

Likte dynamikken i Heathers familie selv om den var alt annet enn perfekt, men interesant å lese om familiedynamikk man selv ikke er vant til. De har ikke lenger nok med å overleve hverandre, men også den spesielle slekta på øya, som vil ha hevn etter ulykken Tom og Heather stelte i stand. Bare synd man ikke ble kjent med mange som enkeltpersoner. Man får bare et slags inntrykk av dem.

Selv om handlingen var svært forutsgibar, inneholdt Øya mye action og hadde bare få dødpunkter. Det var lett å la seg rive med og lese noen sider ekstra. Herlig thriller hvis man ønsker lett underholdning.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Herlig harselas!
"Tute med de ulver som er ute" av Ida Marie Haugen Gilbert er en sann svir å lese. Om Aslaug Fossen, så vidt bikket 30, som jobber i "Framtid med visjon", en organisasjon gjennomsyret av rette holdninger og profesjonell språkføring, og med en mellomleder, Karen-Britt, så gjennomført vellykket at det gjør vondt.
Aslaug får det ikke helt til. Stadig for sein på jobb, for seint ute med det hun skal levere, og til tider noe uheldig med språkbruken. Man sier da hverken indianer eller sigøyner!
Trøsten i jobben er at det ofte er kake fordi det som oftest er et eller annet som må markeres. Når den plettfrie Karen-Britt innfører frukt og grønt i stedet for kake - da sprekker det for vår heltinne, som tar et voldsomt oppgjør. Og tusler ut med halen mellom beina og en sykmelding på ubestemt tid.
Så dukker det opp et vikariat i en lokalavis langt ute på bygda. Aslaug får jobben og starter opp med intensjoner om å lære bygdetampene et og annet om urbane verdier som hun vil blande inn i reportasjene hun blir bedt om å skrive. Men ender opp med å sette seg ut med Sauelaget, noe man ikke gjør ustraffet. Når så også ulven dukker opp og forsyner seg grovt av saueflokkene. Da er hundre og ett ute.
Ida Marie harselerer med både by og land så det kviner i svingene. Stilsikker, humoristisk og med passe doser ironi.
Et par små innvendinger har jeg her og der, men den største er likevel at jeg skulle ønske boka var mye lenger enn sine 158 sider. Jeg storkoste meg fra perm til perm!

Enig med deg ang at det er Andres som kom på døren og at han har tatt med seg Mathilde med tvang. Historien og sagnene smelter sammen tenker jeg, Kivlemøyane var ulydige og ble frosset til stein. Både A og M var vel også ulydige og led dermed samme skjebne for når broren kommer opp står det jo to steiner der ved fossen.

Lisbeth Salander lever i beste velgående, Karin Smirnoff har gjort en sabla god jobb med å holde liv i henne

Kjekt med noe spennende i helgen, lykke til med tale til 50 års lag :)Håper du får en god helg og god lesning :)

At det er en faktisk kriminell handling som er omdreiningspunktet i romanen, gjør historien intens, mens den lette fremstillingen holder leseren fast i boken.

Kjekt med samme forfatter, ja en kan jo gå lei om det blir for mye av det samme. Håper du får god lesning og god helg :)

Håper du får leselysten tilbake. Så bra at du har en trivelig bok foran deg. Årene synes jeg selv var veldig god og den beste Ernaux bok så langt for min del. Håper du får en god helg og god lesning :)

Hei!
Eg håper å få tilbake leselysta, og jammen ser det ut til at eg skal få nokre trivelege timar i selskap med Havets kirkegård av Aslak Nore.
Har ikkje fått lese så svært mange sider, men det vesle eg har lese har eg likt godt….trass i den lite positive tittelen på boka….

Har også leita fram igjen Årene av Annie Ernaux.
Har lese den før, men sidan eg skal diskutere den i ein lokal lesesirkel, så må eg repetere….huskar ikkje alt så godt.

Ynskjer deg og andre bokelskere ei god helg, med ei god leseoppleving!

Veldig kjekt å lese flere bøker av samme forfatter, da får en liksom mer av det en likte ofte eller ja dra til kjent still i bøker i hvert fall. If we were villiains har jeg hørt mye godt om. Veldig kjekt med italia prosjekt, det er nydelig språk. Håper du får en god helg :)