Bokelskere.no

Jeg kjenner ham på langt nær godt nok. De fleste av bøkene hans er det veldig lenge siden jeg leste. Men Den tredje mann er det vanskelig å glemme, mest på grunn av filmen, tror jeg.

Graham Greene: Den tredje mann?

Jovisst var det det. Stjerne til deg!

Hvem la seg for å ta en middagshvil på julaften og hadde en drøm/et mareritt som varte til langt utpå nyåret?

En rask sjekk på Irving her på Bokelskere viser nok en gang at vi er mangfoldige når det gjelder lesesmak. En bønn for Owen Meany ligger på topp her inne med gjennomsnitt 5,44 på terningen, og 136 har den blant favorittene sine. Terningkast og favoritter følger hverandre forbløffende godt og gir andreplassen til Garps bok, mens Siderhusreglene tar bronseplassen. Min Irving-favoritt Hotell New Hampshire kommer først på fjerdeplass.

(Irving skriver forresten ikke om boksing, men om bryting).

Hei - nå må du snart gi litt feedback her! Jeg er så nysgjerrig på disse anførselstegna dine!

Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe.

Javisst!

Kanskje litt eventyrstemning når den rette dukkker opp, men ellers fjernt fra de norske eventyrene. Jeg legger inn hint i oppgaveteksten.

En ganske eksentrisk alenepappa utlyser en konkurranse: Bare den som løser en spesiell oppgave, skal få gifte seg med hans eneste datter. Og den ene frieren etter den andre dukker opp. Boka ble gitt ut i 1998, og trær spiller en vesentlig rolle i historien.

Hvilken bok er dette?

Hint: Boka finnes i 17 boksamlinger her inne. De omtalte trærne vokser ikke vilt i Norge.

Godt å få løsningen - jeg har stadig vært innom her for å sjekke. Det er alltid litt spennende å se om det er ei bok jeg har lest eller hørt om - i dette tilfellet var det ingen av delene. Men det kommer flere dager!

Knausgårds kvinnesyn kan man kanskje tolke seg fram til gjennom skildringen av hans liv og handlinger; hos Strindberg mangler det vel ikke på uttalelser om og karakteristikker av kvinnekjønnet? Så hvis det er kvinnesyn det handler om, forstår jeg godt at hun setter de to i hver sin bås. At det er Strindberg som får applaus, er jo mer aparte - fra en som titulerer seg med "feminist".

Denne har nå stått ubesvart så lenge at jeg tar sjansen på å gjette Anton Tsjekhov. Selv om det ikke akkurat var gjester i tradisjonell forstand som flokket seg omkring på godset hans.

Jinter je har møtt av Alf Prøysen.

Krepsens vendekrets av Henry Miller, tipper jeg.

Jeg skjønner godt at det går litt surr i spørsmål og svar når det blir lagt ut mange oppgaver i ganske rask rekkefølge. Vi er tydeligvis noen som ikke fikser å ha så mange baller i lufta samtidig.

Gratulerer med fulltreff på første forsøk!

Jeg hører hjemme ... i to verdener. Her nede. Er jeg en sten og en skygge. Men jeg er også en av dem. Der oppe.
Så mye enklere alt ville vært. Hvis jeg ikke hadde kjent meg som et menneske.
Jeg er stolt av hodet. Av den sterke nakken og de store hornene.
Men jeg er også et menneske.

Hvem er det som tenker disse tankene, og hvor befinner han seg? Hva heter boka og forfatteren?

Egentlig er det vel ikke bøkene Ebba skriver om, men Karl Ove Knausgård som person. Forutsatt at vi tar bøkene hans for det han sier de er: et oppriktig forsøk på å "finne seg sjæl". Jeg har ikke lest den siste boka, men ut fra de fem første mener jeg å lese at Knausgård legger stor vekt på å være ærlig om livet og kampen sin. Så kan man jo like eller mislike det konseptet.

Ebba mener altså at bøkene ikke fortjener all opphaussingen, fordi de skildrer en person som ikke verdsetter kvinner høyt nok. For meg er sånt ikke bok-kritikk, men person-kritikk. (Og den er kanskje berettiget - Knausgård har jo stilt seg lagelig til for sånne hogg). Å slakte en bok eller bokserie fordi hovedpersonen ikke har de "rette" egenskapene, virker i beste fall uprofesjonelt i mine øyne.

Det finnes vel flere av disse regisserte avsløringene, ja. Nero Wolfe kjenner jeg bare som TV-serie fra oldtiden en gang, og det eneste jeg husker, er at han var feit.