Dette er så utrolig fint! Et av de aller vakreste diktene han skrev,synes jeg. Takk for at du deler det med meg igjen :-)
Odd Singsaker pustet tungt.Etter at Felicia hadde lært seg navnet på noen av bydelene i Trondheim,hadde hun på gebrokkent norsk begynt å kalle manndomen hans for Nedre Singsaker.
Bayer brummet noe han ikke forsto selv,og satte seg opp i sengen.Instinktivt lette han etter lommelerken,men husket så at han hadde tømt den.
Det ble sagt at han ikke lot seg merke av at han pisset i buksene når han hadde det travelt bak disken,han brukte aldri parfyme og stinket deretter.
Stemmen hans låt som en ustemt hardingfele i barnehender.
Frir du til meg,Odd Singsaker?spurte hun lattermild av kjærestens klossete formuleringer. Nei,jeg spør bare om du vil bli importkona mi,svarte han ertende.
Klokken var kvart på sju.Strengt tatt var det tidlig,men Singsaker var ikke lenger morgentrett.Han følte seg merkelig klar i hodet,selv om han ikke hadde fått sin daglige akevitt ennå,eller kanskje nettopp derfor.
Der kom det et langt utpust igjen.Thea kunne se for seg røyken virvle ut av neseborene til moren.Som en drage,hadde hun tenkt da hun var yngre.
Han kunne ikke huske sist han hadde løpt så fort. Trappene ned til Mottakelsen forsvant under beina hans.De lange korridorene bort til Intensiv for forbi som en DVD på hurtigspoling.
Så flott at du bruker biblioteket! Jeg bestilte faktisk 4 bøker der i dag!
Ja,jeg forstår hva du mener! Det er sant,-det renner masse vann fra høye berg på vei til Odda. Godt beskrevet!
Olav H. Hauge! Jeg er så utrolig glad i hans dikt!Hadde det gått an,ville jeg gitt deg mangedobbelt med stjerner!
Bruker de brødristeren også?Høres sånn ut.Han pleier å snu den opp ned før han slenger oppi loffskivene,så kakerlakkene faller ut.Men det er det bare han som vet.Igjen hører han at kjerringene ler.Fæl latter,som brunstige esler.
Dette var en utrolig positiv leseopplevelse! Marit Reiersgård har et rikt språk, og finurlige sammensetninger. Spennende og uforutsigbar!
Bitte Røed blunket så hardt at han kunne sverge på at han kjente et kjølig vinddrag.
Erik sov allerede,eller han lot som.Han hadde stormet rundt i huset etter at de var kommet hjem,med øynene fylt av et vilt og metallisk lys,som om han jaget en usynlig fiende.Til slutt hadde han forlist i senga.
Han var en liten og oppblåst fyr,faktisk så oppblåst at halve håret var blåst vekk i lange viker.
Johan Breisnes sto ved det ene vinduet og forsøkte å følge ett og ett av de tunge snøflakene gjennom lufta helt til de traff bakken.Som å lese rulleteksten til en film,tenkte han.Det gjorde ham svimmel å se snøkjerringene som styrtlanda nedenfor vinduet.
Han hadde for det meste sittet ute i skolegården og røyka,med den tomme skisseblokka på fanget.Dagen hadde gått fort.Minuttene hadde hatt det så jævlig travelt.
Vinen hadde selvsagt hatt sin virkning,og nå begynte Torkel å komme i det ertende,inkvisitoriske humøret som kunne tirre opp selv en gråstein i fjellheimen.