Karin Berg siterer Himmel over London av Håkan Nesser (side 80)
12:25, 17. oktober 2012* Ingen har det som favoritt.
Milos lirket av seg skoene uten å snøre dem opp og testet den behagelige sengen. Det føltes som å synke ned i en sky av pisket krem.
Karin Berg siterer Himmel over London av Håkan Nesser (side 74)
12:22, 17. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Da jeg går ut på balkongen for å røyke,ser jeg unge menn nede på gaten. Et halvt dusin,de vandrer bredbent rundt på fortauet som verpesyke ender. De røyker og leker med mobilene sine,jeg har sett dem før,stort sett hver gang jeg går ut på balkongen.
Jeg maler et
bilde
inni hodet mitt
der skinner
solen
over glade mennesker.
Jeg kan SE latteren.
- den er lett og rød.
Øyne som nyutsprungne fioler.
Huden gløder.
Det er mennesker
som
elsker
hverandre.
Som HAR hverandre,
som du og jeg.
K.B. - 96
i dag er det
2 måneder
Siden du tok
valget
som
gjorde meg
livstrett.
Som
tok
gnisten
Fra
et
skjørt
liv.
Hvordan
skal jeg klare
å blåse pust til
livet nå?
DU
var jo livet
mitt
K.B. 21.01.01.
Takk. Ja, det er vel det rette!
Takk for det! Jeg skal tenke på det,men hvor skal jeg da henvende meg?
Jeg var et utskudd
et skudd på en
kronglete gren,
som ingen
rakk opp til.
Helt til du plukket
meg,
- og holdt meg tett
og varsomt.
- lunet om meg.
Men så for du,
og jeg falt
til bakken.
Jeg er sår
og verker overalt...
Hjelp meg å klatre
vennen...
K.B. 04.03.01.
Karin Berg som svar til [ Slettet]:
10:02, 14. oktober 2012 Diskusjon: Karin Berg om Mørkerom av Anders Lunde av Anders Lunde
Mer spenningsbok enn krimbok !
Du har vandret
den lange,kronglete veien.
-- Laget fotspor til meg.
Du har åpnet den siste
grinda.
Gått gjennom.
- Står du der
ved porten
og
venter
på
meg?
-- jeg
kommer
nok
snart...
K.B. 13.01.01.
Mohamed A siterer Mimina av Erland Kiøsterud (side 95)
18:17, 13. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
'Så de ikke at makthaverne og media, som romerne og kirken før dem, førte folket bak lyset med politikken sin og nå brukte populærkulturen til å tilsløre den rå utnyttelsen av klodens mennesker og ressurser: Hvem eide sitt eget liv i dag? De lekte med begjæret til folk. I hans ungdom, fortsatte han, var det politikk, de skulle bryte lenkene, fri seg fra undertrykkelsen, selv ta styringen og fordele godene. I dag, stemmen hans nærmest skalv, besto friheten i å dyrke sin egen barndoms populærmusikk, vase rundt i et supermarked, konkurrere om penger på tv, gi seg ut på indre, åndelige reiser, eksotiske eksperimenter i sengehalmen eller utslette seg selv som menneske ved å stå på et stadion og hyle.
Du sang
jordbærsanger
for meg.
Søte,
- og bitre imellom.
Om livet
og
døden.
Jeg finner ikke
tonen igjen.
--- Den om livet.
K.B. 09.01.01.
Smerten
tynger meg
så
jeg går i kne.
Jeg strekker
hendene opp,
prøver å
viske bort
tåkesløret som
truer med å kvele
meg.
Jeg blør
og blør.
Bare DU
kunne stoppe det.
K.B. 03.01.01.
Du er sterk og du er uunnværlig, husk det!
Det var nydelig,-og så uendelig sårt! Fortsett å dele!
Karin Berg som svar til gretemor :
23:42, 6. oktober 2012 Diskusjon: Karin Berg om Etter verdens ende en historie om å velge livet av Bianca Tønnessen Vestvik av Bianca Tønnessen Vestvik
Ja,jeg har skjønt det,min venn.
Karin Berg som svar til Gunn Tove Flage :
23:25, 6. oktober 2012 Diskusjon: Hvilke bøker kjøpte dere sist? Del 2
Begge to er gode,i hver sin sjanger. Gled deg!
Karin Berg som svar til gretemor :
22:51, 6. oktober 2012 Diskusjon: Karin Berg om Etter verdens ende en historie om å velge livet av Bianca Tønnessen Vestvik av Bianca Tønnessen Vestvik
Ja,under tvil, så gjør jeg det. Denne nettsiden gir meg mer enn jeg noensinne kan oppveie på annen måte. Hjelp til selvhjelp, heter det visst! Jeg er så glad jeg har "dere". Takk Gretemor..for at du er der.
Mohamed A siterer For riket er ditt av Birger Emanuelsen
20:57, 6. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Livet her nede var tungt. All kroppen som omga det, alt det saktegående, vedvarende. Alt som ble brutt ned, treverk som råtna, hender som ble gamle, kroppen som ble slitt ut av alt den måtte gjøre. Hvordan det fuktige var fuktig, og så satte flekker, eller hvordan hun måtte vaske av seg blodet, hvordan hun lukta, hvordan leppene hans ikke klarte å forme ordene slik de skulle være, alt dette vedvarende og evige ved livet her nede. Alt gikk forover hele tida, det fantes ikke noe annet enn dette, aldri noen pause fra ham selv, bare dette: et evig løp, en evig, gjennomstrømmende bevegelse ned mot noe mørkere, mot det som råtna eller lukta. Så hvorfor skulle han ikke be om å møte Gud? Om at en drøm skulle gå i oppfyllelse? Eller at verden, bare et lite øyeblikk, skulle ta en pause fra seg selv og slippe seg løs, glemme sitt eget vante gjenge og skjære ut av stien, løfte seg opp forbi det mørke og skitne, det som alltid sank sammen, og skrike: Lev i dette lyset!
Dette er en sterk bok, og jeg innrømmer at jeg har tørket noen tårer... Det er en ærlig bok,ikke en som er fylt av klisjeer. For meg var det godtvondt å lese boken, kanskje for at jeg har opplevd det samme som Bianca.
Det er natt igjen
og jeg begynner
å slå
sprekker.
DU
skulle fylt dem.
Vi var EN
og nå
er
halvparten
av meg borte.
Hvem er
jeg
nå?
K.B. 02.01.2001
Sist sett
