Bokelskere.no

En ukelang ferie i en brevpresse av glass
kjøpt på Coney Island. Den gamle damen tørker av
støv hver dag. Jeg kaller henne en "gammel dame",
men faktisk ser hun ut som en apekatt når hun myser inn
gjennom glasset. Vi har selvfølgelig ingen klær på. Jeg får
en fantastisk brunfarge, det gjør min kone og. Om natten
kommer det litt lys fra akvariet. Vi blir
grønne. Min kone er en villbregne med yppige
sitrende blader. I gullfiskhimmelen er det fred
og ro.

Galgens etikette

Våre velsignede tipp-tipp-
oldemødre
pleide å sitte og strikke
under galgene.

Ingen husker hva det var
de strikket,
og hva skjedde da garnnøstet
rullet ned fra fanget
og måtte plukkes opp igjen?

Man tenker seg den hettekledde bøddelen
og hans deigbleike offer
avbryte sitt uhyggelige anliggende
for å ile til unnsetning.

Inngrodde pessimister
og andre festbremser
avviser kategorisk
den slags søkte forestillinger
rundt galgens etikette.

Notat

En rotte kom på scenen
under skolens juleforestilling,
Maria ga fra seg et skrik
og mistet spedbarnet sitt
på foten til Josef.
De tre vise menn ble stående
fastfrosset
i sine fargerike kapper.
Man kunne høre en nål falle
da rotten inspiserte krybben
et øyeblikk,
før den fortsatte til kulissene,
hvor noen slo den,
med inderlig alvor,
en gang, så to til,
med en tung gjenstand

Posisjon uten betydning

Som når noen
du ikke har lagt merke til før
reiser seg i en tom kinosal
og kaster skyggen sin
blant de eventyrlige rytterne
på lerretet,

og du grøsser
idet du skjønner at det bare er deg
på vei
ut i det blendende sollyset
på gaten.

Jeg visste hvor mange nuller det var i en trillion, men jeg trodde algebra levde i tjern.

Vanligvis likte hun å være våken når folk sov. De stille timene var de tryggeste. Det var for seint, og for tidlig.

Han stirret på meg en stund, med virvlende løv av bekymring i de ravgule øynene.

Apeflokker som hadde samlet seg til rådslaging på veien, skvatt unna når vi nærmet oss. De jumpet bort til nærmeste kampestein eller klippe, apeindignert over å bli forstyrret.

Utenfor kjælte vinden med havdisen i brå kast, og drev over den brede veien i skimrende slør av myk fuktighet.

Jeg stirret tilbake på henne, blikket hennes var et hav som en himmel speilte seg i.

Ute på gata glødet menneskenes ansikter i den sene kveldssola, som om hele verden skamrødmet ved tanken på hva natten kunne bringe med seg.

Snøen var i ferd med å gi seg. Det var som om snøflakene var svimeslått av kulden.

Av og til kunne man få inntrykk av at noen hadde skrudd av hele Juvdal. At noen hadde røsket støpselet ut av kontakten og lagt bygda øde.

Når jeg malte, befant jeg meg i en annen verden der alle bekymringer smeltet bort.

Et barn lo ; en lang, klukkende trille, som en bekk av såpebobler.

Enigma, som rekker Ron til livet, har på seg en brannbilrød jakke med diagonalstripet skjørt. Med det korte purpur-grå permanenthåret og eplerøde kinnene ser hun ut som en kjærlighet på pinne i fargerik innpakning.

(Men likevel klarte hun ikke helt å få tanken ut av hodet; hvis en armløs og benløs kvinne på et rullebrett klarte å finne en mann, måtte vel Sophie gjøre noe helt, helt galt? Hvordan hadde denne kvinnen truffet ham? Hadde hun trukket i buksebenet hans i det hun rullet forbi ham på en nattklubb?)

Ville bli ballerina, men fikk aldri ballerinakropp (men har fått høre at jeg er en imponerende slesk danser i fylla)

Hvordan oppstår egentlig sladder, hvordan begynner et rykte å leve sitt eget liv, vandre videre, hvilken effekt har det? Ondskapsfull baktalelse er som en bakterie som spres fra menneske til menneske, forgifter og drar videre.