Jeg tenkte på bøkene til Georges Simenon om detektiven Maigret. Kan godt huske den som fredagskrim på tv i hine hårde dager. Vet ikke om det passer til det du ønsker, men du kan jo undersøke litt..Her f.eks Store Norske leksikon
Det er jo absolutt noe som kan sjekkes. Er jo en av disse bøkene som så ofte blir nevnt i andre bøker. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid vært litt ukomfortabel med å lese akkurat den. Hvorfor aner jeg ikke, underlig når jeg tenker etter, men jeg antar det er et av disse førsteinntrykkene som har satt seg. Takk for tips!
Den førstnevnte har jeg faktisk lest, men Yrsa Sigurdardóttir har jeg ikke kommet over noe sted. Er det en serie? Og takk for tips!
Å! Takk for tipset. Jeg er så vimsete, hadde helt glemt at jeg har den! Den er riktignok på engelsk, men jeg mener det er samme bok. Jeg er en bok-hoarder under stress skjønner du, og hadde rundt eksamenstider bestilt en masse bøker jeg ikke hadde tid til å lese da. Hvorfor kan jeg ikke svare på.
Den hørtes spesiell ut, og på det antallet sider kan jeg lese den og se hva som skjer, hvis jeg ikke liker den er jeg en erfaring rikere. Det er noen underlige bøker man ikke klarer å bestemme seg for om man liker eller ikke, så det blir jo morsomt å se hvor den faller. Takk for anbefalingen!
Gamle hus er en perfekt setting. Jeg skal sjekke den ut nærmere. Tusen takk!
Nøyaktig hvilken melding refererer du til? Jeg har gitt stjerner, siden det er systemet her, når jeg ser at noen trekker frem et poeng jeg kan være enig i at er viktig, har et godt formulert argument e.l. Jeg mener at å tillegge brukere merkelapper som hetsere o.l. simpelthen fordi det foreligger tegn på at de er uenige med deg i seg selv er en form for hets og nettmobbing.
Jeg har sett tidligere innlegg av deg hvor du har formulert deg godt, tatt opp argumenter på en god måte og løst konflikter med tanke på at det er en del tolkning involvert, men de siste har vært så fulle av anklagelser om jantelov, og utfrysning, hetsing, osv over ting som absolutt ikke hadde trengt å utarte seg. Det kan hende jeg tar feil, jeg har ikke helt oversikt, men det virker ofte som du tar utgangspunkt i at folk er ute etter å ta deg og at alt er i verste mening. Det er et diskusjonsforum, og det vil være sterke standpunkter, spørsmål og påpeking av ulike sider. Jeg har fra tidligere innlegg sett at du sier du har smerter som kan forårsake litt forsterkede humørsvingninger og lurt på om dette skjer nå. I så fall ønsker jeg deg god bedring.
Hei! Jeg må spørre, siden jeg nettopp kom tilbake, hva jeg har rukket å gjøre "mot" deg, som du sier, for å fortjene å komme på en liste som så blir offentliggjort som "hetsere"?
Takk! Jeg har sett navnet til Hilary Mantel, og selvfølgelig Umberto Eco men har aldri hatt noen grunn til å se nærmere på det. Kanskje på tide. Og skal se om jeg finner den av Iain Pears også.
Jeg har hørt om den, men aldri sett nærmere på den. Kanskje den kan være noe. Si gjerne hvordan det går. Takk!
For all del, det er bare morsomt at det er flere som leter, og jeg er åpen for det meste, fra nåtiden til så langt bak man vil. Til og med bøker som går over flere tidsepoker. For min del spiller det heller ikke så stor rolle om det er veldig tung, detaljert litteratur eller mer lettleste bøker for øyeblikket. Håper vi finner noe!
Har fått det for meg at jeg snart vil lese noen mysterier. Men samtidig er jeg ikke ute etter hardkokt krim, med detektiver, politistasjoner, og lange beskrivelser av voldsomme handlinger. Heller ikke Agatha Christie-type mysterier, men mer "noe underlig har skjedd og noen oppdager sakte historien bak", gjerne historisk, gjerne spennende også, men ikke med fokus på å fange en gjerningsperson. Nå er jeg vel litt kresen, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal lete etter dette, så jeg tar imot alle tips.
Vi trenger deg og dine kunnskaper om litteratur Rolf. Ble beroliget og glad nå, ta du deg en velfortjent sommerferie, så "snakkes vi".
After many hours the people were obliged to give up their attempts, and went home to sleep; but the Minor Canon remained at his post till early morning, and then he hurried away to the field where he had left the Griffin.
The monster had just awakened, and rising to his forelegs and shaking himself, he said that he was ready to go into the town.
Unnatural Creatures, novellesamling ved Neil Gaiman.
"The Griffin and the Minor Canon," av Frank. R. Stockton.
The break with the past, whenever it had occured, had been clean; the early years of idealism belonged to an unremembered time. You could get the details in books. As for the present, you had to fiure it out for yourself. You had to know where you stood, and you had to be careful.
Alex er en ung kvinne som har alt det menn drømmer om. Hun er vakker, klok, verdensvant og vet hva hun vil, men hun prøver å fremstille seg som sårbar. Er alle som du tror de er? ...
Jeg er alltid skeptisk til bøker som får mye snakkis. Slike bøker har jeg en tendens for å ikke like. Jeg blir nysgjerrig, leser de bøkene som blir snakket om (som oftest), men ender alltid opp skuffet. Slike bøker som Alex minner meg veldig mye om bøker som Flink pike av Gillian Flynn og Piken på toget av Paula Hawkins. Hvorfor disse bøkene har blitt så store og populære er for meg en gåte fordi det er visstnok bøker som både overrasker og sjokkerer på mange måter, men ikke for min del. Jeg liker sjangre som grøss, krim og thrillere, men det er sjeldent at bøker overrasker meg. Jeg ble skuffet over hvor kjedelige bøkene Flink pike og Piken på toget var. Det samme ble jeg med Alex. Dette er bøker som vil så mye på kort tid og det funker ikke. Istedet for å overraske blir slike bøker for meg for åpenbare og masete. Man vet lenge før det skjer, hva som egentlig skjer og da blir man sittende igjen med en kjedelig bok (jeg avbryter aldri bøker). Og det er skuffende. Hvorfor "hate" en bok som mange andre "elsker"?
Men man kan jo ikke like alt her i verden og en mening er en mening, og det er ingen hemmelighet at jeg er en kresen leser. Jeg vet hva jeg vil ha i en bok, men det er sjeldent jeg får det. Likevel leser jeg bok etter bok i håp om å finne de "rette" bøkene. Noen faller i smak, andre ikke. Sånn er det med den saken. Hvorfor jeg ikke likte denne boka? Det var de psykologiske elementene. Misforstå meg ikke. Jeg liker psykologiske thrillere veldig godt, men når den psykologiske "vridningen" på det hele blir for tydelig altfor tidlig, da er det kjedelig og ikke minst skuffende. For er det ikke meningen at man skal bli overrasket og forbauset av slike bøker? Og når man ikke blir det, og ser det lenge før det skjer, da føler man jo at forfatteren har failet. Det er jo kjipt.
Det var ikke bare denne "overraskelsen" som skuffet meg, men også persongalleriet. Jeg fikk ikke helt sansen for dem. Alex er den hun er og det var ikke noe overraskende med henne. Politifolka er som vi har lest om så mange ganger før. Sjefen av teamet, Camille er en såret mann. Hans kone ble kidnappet og aldri funnet, og han har aldri helt kommet over tapet. Han lever nå sammen med en katt og Camille er stort sett sur og gretten. Irritabel. Han hater vendingen livet hans har tatt og samtidig hater han å være kortvokst. Han blir heller ikke videre glad når han må ta kommandoen over en kidnappingsak som minner han bare mer om tapet over hans gravide kone. Han vil ikke rippe opp i gamle sår, men skjønner han ikke har noe valg enn å ta saken. En kvinne er kidnappet og det er bare et vitne. Klarer de å finne denne kvinnen før det er for sent?!
Alex hadde et godt utgangspunkt med gufne elementer, men jeg som har lest mye skrekk og sett mye skrekk, skal det mye til for at jeg skal bli skremt og i det hele tatt bli revet med. Savner å lese noe som får meg til å glemme omgivelsene fullstendig og bli oppslukt i hver side. Glemme følelsen av at man leser, men at man er i boka. Likte at boka hadde veldig mørk innhold og var noe grafisk, men som sagt: Det skal mer til for å sjokkere meg ...
Å nei, Lillevi
Herlig begynnelse på boka og nå føler jeg med Rosa der hun er på vei til sitt ny hjem sammen med Bjartur, til Sumarhûs.
Overtro var en del av dagliglivet på den tiden, og her får vi et eksempel når nygifte Rosa ikke får lov av ektemannen Bjartur å gå av hesten for å kaste stein på Gunnvör sin grav fordi hun tror det bringer lykke.
Livet på Sumarhüs blir nok ikke så lett for Rosa som er både engstelig og redd.
I mine dager regnet man det som godt nok når kvinnestrømpene så vidt rakk opp til buksekanten. og kvinnfolka ble ikke regnet som mindre dårlig parti av den grunn, men så var det da også mindre ufred blant kvinnfolkene, og kanskje ikke skikk å løfte skjørtene så høyt som nå for tiden.
Satte min fetter på saken for han har bodd og studert i Russland, og kan språket..
Han skriver bl.a ...at han fikk stalinprisen er litt uklart. De fleste steder er han ikke nevnt blant prisvinnerne. Men på ukrainsk wikipedia står navnet hans blant vinnerne i 1949. Var også en annen side hvor han ble kalt sovjetisk prisvinner.
Ok, da fikk han nok prisen men den hang vel ikke så høyt, han gikk ikke rundt å blafra med den som annelingua så treffende sa.