Bokelskere.no

Jeg har lyst til å sette meg litt inn i Kambodsjas mørke fortid før jeg reiser dit til våren. Jeg skjønner det er mange sterke fortellinger og romaner som omhandler nettopp dette. Men dersom jeg bare skal lese en av dem, hvilken vil du anbefale?

Haha! Wow, du hata virkelig den boka ;)

Vel, hvis du vil forstå litt mer av latinamerikansk kultur og tenkemåte, så vil jeg anbefale Åndenes Hus av Isabel Allende.

Magisk realisme er en nøkkel til å forstå mange latinamerikaneres spiritualitet. I tillegg får man innblikk i et lands (Chile) historie, fra kolonitid til moderne tid, noe som også kan relateres til mange andre land og områder i Latin-Amerika, ettersom de gikk gjennom de samme forandringene. Man møter også machismo/marianismo-kulturen, og skjønner mer av kjønnsrollemønsteret i LA.

Det var kanskje ikke denne kulturen du først og fremst tenkte på, men ville bare nevne det :)

Jeg begynner å bli bekymra for at jeg er blitt for kynisk. Jeg likte ikke denne kjærlighetshistorien! La meg utdype.. >Jeg liker boka! Jeg elsker måten han skriver på, hvordan han hopper fram og tilbake i tid, og skildrer samfunnet, tiden og menneskene. Spesielt karakterskildringene er gode, man har ingen problemer med å se dem for seg. Og jeg liker hvordan han beskriver forfallet av menneskene, og deres forhold til hverandre. Problemet mitt er slutten på boka.

SPOILER For slutten på boka kjøper jeg bare ikke. Jeg forstår den ikke. Kjærlighetsforholdet mellom Fermina Daza og Florentino Ariza som boka ender med er bare ikke troverdig for meg. Fra hans side - absolutt troverdig, men fra hennes side - nei. Florentino bruker jo all sin våkne tilstand til å tilbe Fermina. Mens Fermina faktisk slutter å like ham.

Kanskje grunnen er at Florentino Arizas karakter ikke appellerte til meg, og at jeg derfor ikke kunne se hvordan en sterk karakter som Fermina Daza ville innlede et forhold med ham. Eller kanskje jeg bare er blitt for kynisk.

Etter å ha tenkt litt har jeg også kommet fram til noen av mine sangtekstforfattere.

Bjørn Eidsvåg (ærligheten tiltar meg så, f.eks. Forbuden frukt, Tenk om og Skyfri himmel) og Lillebjørn Nilsen (portrettene han lager av mennesker og øyeblikk er magiske, f.eks. Tanta til Beate og Crescendo i Gågata) er nok de som har høyest stjerne.

Av nyere sangtekstforfattere må jeg trekke fram John Olav Nilsen (& Gjengen), da spesielt Diamanter og Kirsebær. Også Lars Vaulars tekster fanger meg, og hans refleksjoner rundt egne tekster er meget gode.

Man kommer ikke utenom Karpe Diem når man snakker om sangtekstforfattere. Tusen tegninger sier jo alt!

Min favoritt sangstrofe er det Anne Grethe Preus som står bak: "Det snør - himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer". Har du noen gang hørt noe nydeligere?

Jeg er også glad i Lars Lillo Stenberg, fordi han i all sin enkelthet skildrer hverdagens små og store gleder og ulykker, for i neste øyeblikk å brette ut sjelen sin (Klasse 1 og Hjernen er alene).

Noen har lastet opp sangen fra minneseremonien på youtube, og den er så utrolig mye finere enn plateinnspillinga! Men det er nok ikke så rart - mye følelser i sving den dagen.

Jeg er enig i at Eg ser og Alt du vil ha er fine, likevel er nok min favoritt Tapte gyldne stunder.. :)

Helt enig! Husker første gang jeg hørte Tusen tegninger, jeg tenkte "yes! endelig noen som tør å si det som ingen andre unge mennesker tør å si høyt!" og respekten for Chirag og Magdi økte enda mer!

For meg så henger lyrikk og sangtekster nøye sammen. Lyrikk kan tonesettes, og sangtekster leses som dikt. Lyrikken får da kanskje en ekstra dybde fordi stemningen i melodien gir en ekstra dimensjon, mens sangtekster uten melodi ofte får et dypere innhold, fordi de er strippet ned slik at meningen i ordene kommer tydeligere fram. For meg kan sangtekster være som den fineste lyrikk, men likevel presenteres disse tekstene sjelden som vakre skrevne ord.

Det jeg lurer på er hvilken sangtekstforfatter og/eller sangtekst (behøver ikke være av samme person) liker du best? (Altså ikke tonesatt lyrikk) Jeg tenker da gjerne på norske sangtekster og -forfattere, ettersom jeg nettopp har sett den vakre minneseremonien på NRK, hvor lyrikk og sangtekster kom hånd i hånd.

Haha! De beste eksemplene kommer fra virkeligheten!

Hvis ei bok har reklame på omslaget som bruker ordet "ellevill".

Denne er jeg spent på! Mest fordi jeg til nå kun har hørt om filmen ;) Jeg tenker at når Emma Watson er med er det et kvalitetstegn! hehe ;)

Haha! Jeg hadde også ledd meg i hjel :D Jeg sorterer dvd'ene mine etter farge (fordi de dermed også ofte sorteres etter kategori.. hvit eller varm farge = jentefilm/drama, svart/mørk = guttefilm/action).

Bøker derimot er noe helt annet. De sorteres etter sjanger, når jeg leste dem, og høyde. Dvs de øverste hyllene er bøker jeg har lest i det siste, sortert etter sjanger (og høyde, synkende rekkefølge). Så kommer de bøkene jeg leste som tenåring, som jeg elska. Også de sorteres etter sjanger, og deretter høyde. Og til slutt barndomsbøkene jeg ikke klarer å gi slipp på nederst. De er sortert etter om de er bildebøker eller "vanlige" bøker, og høyde.

Hvis bøkene i tillegg kan stå alfabetisk etter forfatterens navn, i riktig høyde-rekkefølge og med farger som harmonerer, så er jeg i bokhylle-himmelen :D

Veit ikke om noen andre har foreslått det under her, men det som umiddelbart slo meg var Åndenes Hus av Isabel Allende. Den er bare massiv, på alle tenkelige gode måter :) Anbefales!

Hehe så bra! Godt å høre ;)

Vel.. Jeg er singel, og helt ærlig så skal jeg innrømme det at: Ja, hvis du aldri har lest ei bok, så dømmer jeg deg. Og ja, hvis jeg kommer hjem til deg og ser ei bokhylle full av bøker som aldri har blitt åpna, så dømmer jeg deg. Jeg veit at det ikke er særlig pent av meg å tenke på den måten, men jeg gjør det likevel, automatisk. Jeg sier det nok ikke til personen, men jeg tenker mitt. Jeg er usedvanlig kunnskapstørst, og leser og leser for å finne sammenhenger og forstå mer av den verden vi lever i. Jeg liker å diskutere ting jeg har lest, og da er det fint å snakke med andre som også har interesse av det skrevne ord.

Men.. Man skal jo være forsiktig med å forhåndsdømme folk, jeg innser det.. Og jeg veit jo også at et førsteinntrykk av noen sjelden stemmer. Men jeg tenker litt i de baner at hvis jeg møter en person som aldri har latt seg fortrylle av bøkenes magiske verden, eller som aldri søker kunnskap i bøker, så har vi kanskje ikke så mye til felles? At jeg på sikt kanskje ville komme bedre overens med en bokelsker enn en som ikke leser? Det er ikke godt å si, men jeg stoler mer på "like barn leker best" enn "motsetninger tiltrekker hverandre". Så får tiden vise om dette er grunnen til at jeg fortsatt er singel ;)

Hehe! Alle de største kjærlighetshistoriene ender jo tragisk! Det er egentlig ganske paradoksalt at vi liker så godt historier om to som finner hverandre, for så å ikke kunne leve livet sammen. Er det noe galt med oss, siden vi liker bedre kjærlighetshistorier som ikke ender godt? Eller er det bare slik at det er mer interessant å lese om andre menneskers tragedie enn lykkerus? Ikke veit jeg :)

De beste kjærlighetsbøkene jeg veit om, som ender godt, er: Stolthet og fordom - Jane Austen Jane Eyre - Charlotte Brontë .. her tenkte jeg det skulle være lett å komme på en haug med bøker, men jeg kommer faktisk ikke på flere i farta! Hmm..

Helt enig :D Den er virkelig fornøyelig!

Helt enig, det er den eneste boka jeg har lagt vekk uten å lese den ferdig, med vilje. Maken til ræl!

Denne kjøpte jeg igår også! Spanske altså. For en genial oppfinnelse! Har nå lært meg ti forskjellige typer gensere, gensere jeg ikke en gang visste eksisterte! Og om jeg noen gang trenger å vite hva alle de små finessene på en harpe heter, så kan jeg fortelle det også. Hoho! Språk er gøy! :)