Emma er min favorittbok.
Eivind Vaksvik siterer Midtens rike av Torbjørn Færøvik (side 25)
22:43, 29. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Heller ikke kongens seksualliv unnslapp ritualene. Hver kveld skulle han gå til sengs med et bestemt antall kvinner, og rekkefølgen var ikke tilfeldig: "Assistentkonkubinene, tilsammen åttien kvinner, deler den kongelige seng i ni netter, i grupper på ni. Konkubinene, som teller tjuesju kvinner får tre netter, med ni kvinner i hver gruppe. De ni hustruene får 1 natt, og det samme får de tre gemalinnene. Bare keiserinnen får tilbringe en natt alene (sammen med kongen). Når runden er fullført på den femtende dagen i hver måned, gjentas den, men i motsatt rekkefølge.
Eivind Vaksvik siterer Shantaram av Gregory David Roberts (side 217)
14:30, 25. oktober 2013 2 har det som favoritt.
Fengsel river masken av folk. I fengsel kan du ikke skjule hvem du er. Det nytter ikke late som om man er tøff.
Eivind Vaksvik siterer Shantaram av Gregory David Roberts (side 200)
14:28, 25. oktober 2013 2 har det som favoritt.
Jeg vet nå at det finnes nye starter, vendepunkter, i alle menneskers liv, og mange av dem handler om flaks, vilje og skjebne.
Eivind Vaksvik siterer Shantaram av Gregory David Roberts (side 184)
14:26, 25. oktober 2013 2 har det som favoritt.
De som bærer på en skam, kjenner denne stemmen: "Du sviktet alle. Du fortjener ikke å leve. Verden ville være et bedre sted uten deg".
Eivind Vaksvik siterer Shantaram av Gregory David Roberts (side 159)
14:24, 25. oktober 2013 2 har det som favoritt.
Lever du et liv på flukt, er det ofte slik at du elsker flere mennesker enn du kan stole på.
Eivind Vaksvik siterer Shantaram av Gregory David Roberts (side 122)
14:22, 25. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Noen ganger handler ikke flaks om annet enn å være på riktig sted til riktig tid, en slags inspirasjon som ikke handler om særlig annet enn å gjøre det riktige på den riktige måten. Og begge deler skjer kun når du tømmer hjertet ditt for planer, mål og ambisjoner. Når du gir deg over, fullstendig, til ett forgylt, skjebnefylt øyeblikk.
Eivind Vaksvik siterer Shantaram av Gregory David Roberts (side 122)
14:19, 25. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Hva sier du til en stor forsamling fremmede som venter på at du skal si noe, og som ikke skjønner språket ditt ?
Eivind Vaksvik siterer Shantaram av Gregory David Roberts (side 119)
14:17, 25. oktober 2013 2 har det som favoritt.
"Noen ganger må man overgi seg før man kan seire" , sa Karla.
Jeg er også sånn at jeg leser i flere bøker på en gang, alt etter humør, tror jeg.
Og akkurat i dag har jeg vært på biblioteket og dratt med meg hjem en haug med bøker, de fleste er nok nokså tjukke. Jeg liker det sånn, synes det er så ille vemodig når ei god bok tar slutt.
Det var liksom ikke helt det jeg mente. Det var ironisk ment, at om jeg ikke sjekket sidetallet på slutten av boka, så hadde jeg kanskje ikke lest boka. Så les gjerne det jeg skriver ordentlig, og ta ikke alt på blodig alvor.
Strega som svar til Line Næss :
17:14, 21. oktober 2013 Diskusjon: Line Næss om Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk av Samuel Bjørk
Jeg ser også frem til flere bøker av denne forfatteren. Blir jo også spennende å få vite hvem det er.
Jeg har alltid tid til å lese ..og det gjør meg ingenting om det er en koloss av ei bok eller ei smal tynn ei. Jeg gidder faktisk ikke å se etter hvor mange sider kolossen har...Da har jeg vel kanskje ikke lest boka da, eller?
Nemlig! Jeg kan faktisk ikke huske at jeg var opptatt av sidetallet i ei bok da jeg var barn heller.
Og i dag tenker jeg ofte...jo tjukkere dess bedre mer glede...jeg sparer på boka som andre sparer på godteri...og nikoser meg.
Jeg synes faktisk ikke det betyr noen ting, for å si det som det er. Bare innholdet er OK.
Hvorfor skulle se ikke skjønne det? Betyr sidetall så mye da?
Jeg skjønner ikke hvorfor noen her inne er så opphengt i hvor mange sider ei bok har. Er ikke det :_ det samme da, bare det som er mellom 2 permer fenger når man leser,?
Før jeg brenner ned er ei forteljing om to unge menn som strevar med å finna "meininga med livet". Pyromanen og forteljaren sine historiar kryssar kvarandre på fleire plan. Begge er som barn snille, ordentlege og flinke. Kva er det som gjer at den eine av dei "tippar over"?
Eg skulle gjerne ha likt denne boka. Eg skjønnar at Heivoll er ein dyktig forfattar, at språket hans er presist, og at historia kan vera interessant, - men ho passa ikkje for meg. Eg fann ho verken rystande eller gripande, berre irriterande trist.
Før jeg brenner ned sette meg i dårleg stemning. Boka liknar på ein thriller, men finst ikkje spennande.
Heile omtalen kan lesast på bloggen min.
Dette er debutboka til Helge Thime-Iversen, men det skulle ein nesten ikkje tru. Språk og skrivestil er rett nok tidvis litt haltande og karakterane er noko "uferdige" - men boka har eit originalt plott og er både lesverdig og spennande. Det vert interessant å følgja forfattaren - og hovudpersonen Njaal Natland - vidare.
Boka X er litt lang, men har korte kapittel og er lettlest. Eg føler at forfattaren får litt problem når han skal nøste opp i alle trådane på slutten. Eg får ikkje alt til å gå opp, - til å henge på greip, på ein måte, - men eg ser på X som ei grei og lovande krimbok.
Les heile omtalen på bloggen min.
Har nettopp starta på Fjellgraven av Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt. Sistnemnde er kanskje mest kjend som skapar av den dansk/svenske TV-serien Broen. Fjellgraven er den tredje boka i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergman, og eg har store forventningar til denne.
Som vanleg har eg ei lydbok i tillegg: No lyttar eg til den nyaste boka til Tore Renberg, Vi ses i morgen. Det er forfattaren sjølv som les.
Sist sett
