Bokelskere.no

Ja, nettopp..det er rette betegnelsen. Man trenger en slik "feel good" innimellom mye hard realisme i dagens samfunn og litteratur.

Jeg er med i tre lesegrupper, to "live" og en jeg har laget i et forum på nett. (Noen ganske få med der). Og i Forumgruppen foreslår vi alle noen bøker, for hver leseperiode, så setter jeg opp en liste og vi stemmer over hvilken bok vi skal begynne på. Jeg legger inn litt om forfatter og bok, så diskutererr vi under-veis, uten å røpe for mye, vi setter en dato når lesingen bør være ferdig og tar en slutt-diskusjon, og evaluering ...det hender jeg setter opp en del sentrale spørsmål som vi kan konsentrere diskusjonen rundt. Akkurat nå avrunder vi "Pinnsvinets eleganse", og er klar for nye bokforslag...tror jeg vil foreslå Knausgård pluss et par andre.. (I de to andre lesegruppene foregår det helt uformelt i den ene, der bestemmer vi selv hva vi vil lese,vi leser ofte det samme og diskuterer uformelt. I den andre "live" har vi en "leder" som velger bok, og det går på turnus hvem som skal holde et innlegg om boken, og alle deltar i påfølgende diskusjon. (Den ene live holder vi på en intim kafé, den andre hjemme hos hverandre.) RandiA

Debatt har han i hvert fall greid å skape...morsomt. (Så nettopp innslaget på nyhetene NRK nå).

Ja, jeg synes Summen av dagene var en intens og vakker roman, den skiller seg ut blant andre mer "moderne" selverkjennende, avslørende romaner, ikke så "grotesk" avslørende kanskje, men menneskelig og gripende...så slik er den en god roman, men jeg er litt nølende med å sette den på øverste hylle når det gjelder litterære kvaliteter...på det jevne...på det jevne, og god lesing.

For mange år siden gikk jeg igjennom en del av mine bokhyller og "ryddet", tok av alle omslagene og kastet de. I ettertid har jeg faktisk angret, det så penere ut i hyllene, det må jeg innrømme, men jeg mistet en god del informasjon med kasting av omslag. (Om boken, om forfatter, andre av forfatterens bøker, og en del årstall etc.) Vel, det meste finner jeg jo på nett, men det var greit å ha det der til en rask titt om nødvendig..

Endelig var turen kommet til denne romanen også da, kanskje rett og slett av nysgjerrighet nå, fordi den har vært så mye omtalt..og jeg er sterkt av den oppfatning at man ikke skal tilkjennegi meninger om litteratur som man overhode ikke har "tittet inn i" selv. Førsteinntrykket hekter jeg meg på: "Varierer mellom utrolig bra og gudsjammerlig kjedelig", jeg legger til - Glitrende språklig og visualiserende, men må det være med så mye (unødvendige?) detaljer?..er det dette som gjør det så spesielt? Så visuelt?

Synes ikke det sviktet med realismen der,det er mange 80-åringer som er ganske oppegående i våre dager.

Nå er jeg ferdig med boken, og selv om jeg har vært noe ambivalent til den, så må jeg nå i etterkant innrømme at det er en roman man husker..og det vakre forholdet mellom de to kvinnene med så ulik alder, fikk jo en utrolig vakker samstemighet. De har begge opplevd relasjoner i livet som har satt spor, og som rører den andre. I vemod og tristhet blir jo slutten av romanen ganske lys og optimistisk likevel. Et vakkert poeng er det også med denne romanen knyttet opp til Karin Boyes dikt...(Med bokens tittel La meg synge deg stille sanger, hentet fra Boyes diktsamling "Min stackars unge". ..dette i seg selv er jo et viktig tema i romanen.)

Er nesten ferdig med denne nå, og har noe ambivalente følelser for den. Ser noen sammeligner med Saman er ein mindre aleine...men den var da langt bedre. Linda Olsson har fått frem noen fine og stemningsfulle scener i romanen, men jeg synes ikke hun helt når opp til sine intensjoner. Det blir til tider noe i overkant dvelende ved det sentimentale..potensialet i denne romanen er ikke utnyttet til fulle. (Den samme følelsen, uten sammenligning forøvrig, satt jeg med da jeg leste Øya av Victoria Hislop...en roman som hadde potensialer i setting, handling, tema m.m uten at det ble utnyttet særlig positivt). I midlertid fant jeg et bra "sitat" i romanen...(nevner det i en annen tråd)

Akkurat ferdig med denne. Fikk ikke helt taket på den i starten..men så skjedde det noe etter hvert, spesielt med den første middagen Reneé opplever sammen Ozu, og den nye verdenen som åpner seg for henne. En vakker roman både når det gjelder språk og handling...

Både på min iPod, og iPhone kan jeg stille lesefarten. Men den "normale" posisjonen er akkurat passe for meg. Foretrekker headsetet for iPhone for der trykker jeg bare på "mikrofontasten" for å stoppe lyden midlertidig, slipper i lommen og slå av...det hender jo man møter noen på veien, eller må konsentrere seg om noe annet, da er det lurt å stoppe lyden så man ikke går glipp av noe.. RandiA

De fleste bøker får jeg "inn" som lydbok på øret mens jeg går. (Til fra jobb, trening etc)...utnytter tiden..

Enig med deg i det..den kom ikke helt opp på Doppler nivået nei, men morsom var den da.

Tok sin tid å verdsette denne...er kommet godt i gang nå. Fikk litt bedre tak på den da jeg kom til Renée's middag med Kakuro...etter hvert ser jeg den har kvaliteter. Som "gå-bok" fløt den litt ut i begynnelsen for meg, har sjelden vansker med konsentrasjonen da jeg har "gått bøker" i 6-7 år nå.

Og for ikke å glemme fotoforumet Akam, her får du alt du trenger av info ang utstyr og bøker, bare søk i trådene:

http://www.diskusjon.no/index.php?s=akam.no

Les heller H.Langelands Francis Meyers Lidenskap, fra samme miljø...mye mer interessant

Vet ikke om Maeve Binchy:Circle of Friends er nevnt.Steinbeck: Of Mice and Men, og The Pearl har jeg også brukt med ungdom. Nick Hornby ser jeg nevnt her, han har flere aktuelle.

Ja det var et grotesk endeligt for August. Da er jeg ferdig med hele trilogien. Stor litteratur. (Også med et hav av gode "språkblomster") RandiA

Har ikke lest den, men har hørt fra flere at den skal være bra ja.