Hmmm...fant ikke den jeg...eller andre utgaver ved å klikke på omslag (?)
Ja, nå kan jeg klikke frem en bok der...men jeg får ikke frem ulike utgaver av den, f.eks. lydboken.
Ja, nå virket den. Men det er noe uklart der for meg. Når jeg søker opp tittelen på en bok, kommer det bare opp en utgave. Jeg ville ha frem lydboken av den, det er den jeg har brukt, men fant ikke noe sted å få opp det. Så prøvde jeg en ny bok som jeg har begynt på, her kom også bare papirutgaven opp, og jeg finner ikke de andre alternativene.
Nei, prøvde nå, får ikke til å klikke frem bok i den søkeboksen nei.
Samme problemet som jeg hadde kanskje, skulle søke opp siste boken jeg har lest for å notere på redigering, men ikke noe skjedde da jeg trykket søkefeltet.
Dette ser flott ut..ser det står Beta foreløpig. Jeg greide ikke å klikke frem boken jeg skulle ha i søkefeltet "Finn en bok", det virker kanskje ikke enda.
Da har jeg også lest den/lyttet.Vakkert skrevet..."kjærligheten utholder alt, overvinner alt" - men jeg har noen innvendinger, skal tenke nærmere over den. Vi har den jo i Leseforumet vårt nå, Rose-Marie
Du verden så mange bøker jeg har som jeg skulle ha lest, ser jeg har lagt inn denne 27/09/2010, og Sunset Park av samme forfatter har jeg lagt inn 21/05/2012 - ikke lest noe av han jeg. Nå skal jeg sette opp denne på prioriteringslisten...skumleste bare din fyldige omtale foreløpig...
Jeg synes dette var en viktig roman som reiste mange interessante etiske spørsmål....den sitret av intens spenning fra første side..men interessant er det også at vi oppfatter litteratur - som alt annet - på forskjellig måte, slik må det bare være. Likevel, fint å drøfte litt synspunkter. Mine tanker om denne romanen.
Denne har flere "løse" tråder. Jeg kommenterte den slik for 3 år siden.
Ja, likte den godt jeg...interessant. Rose-Marie har en fyldig omtale av den i en annen tråd. Jeg ga den faktisk terningkast 5 jeg.
Første romanen jeg leser av Kepler...jeg har hele tre Kepler-bøker i lyd, spennende er den, jeg er helt på slutten; men rotete, ustrukturert, langdryg - litt av en "lapskaus" - mange tråder og mange historier blandet inn - mister den noe av helheten og ryddigheten kanskje fordi det er to forfattere? Jeg har nok lest mange krim/spenningsbøker mer gjennomarbeidet enn denne.(Spenning er det mye av i Herman Koch sine romaner også, selv om det ikke er direkte krim - og de er mer helstøpte og av bedre litterær kvalitet).
Omfattende, flott omtale, Rose-Marie. Jeg synes også Gerd var heldig med sin bok-debut.Interessant setting og litt spenning er også lagt inn - fin skildring av en hovedperson vi absolutt må føle medynk med - realisme dette. Har lagt noen tanker rundt romanen i bloggen min, men så omfattende som denne omtalen er det nok ikke - derfor har jeg linket til din blogg.
Every one suspects himself of at least one of the cardinal virtues, and this is mine: I am one of the few honest people that I have ever known.
Enig med deg....denne boken bærer man liksom med seg, alltid...en utrolig stemning i den. Leste den føste gang den kom på norsk jeg. Og i kveld på NRK2 går filmen. Tror jeg har sett den også, og så vidt jeg husker var den bra...men alltid viktig å ha lest boken først, uansett.
Ja, og filmen går på NRK2 i kveld...så vidt jeg husker var den bra
Jeg var også litt nysgjerrig på denne, etter å ha lyttet til musikk-trilogien. Den er ikke dårlig, men på langt nær samme standard som de første jeg leste. Har lagt noen tanker på slutten av bloggposten om den.
Nå styrte dag for dag guden med de brennende kinner naken sitt flammefnysende firspann gjennom himmelrommet, og hans gule lokker flagret for østenvinden som stormet ut på samme tid. En hvitaktig silkeglans lå bortover det døsige bølgende Pontos vidder. Sanden glødet. Under eterens sølvglitrende blå hvelving var det spent ut rustfarget seilduk foran badehyttene, og på den skarpt avgrensede skyggeflekken som de dannet, tilbragte man formiddagstimene. Men deilig var også aftenen når parkens planter duftet balsamisk, når planetene der oppe svang seg i runddansen, og mumlingen fra det nattinnhyllede havet steg dempet opp og talte til sjelen. En slik aften bar i seg løftet om en ny solskinnsdag med lett tilpasset lediggang, en dag som ble forskjønnet av et tett mylder av talløse muligheter.
For sent tenkte han i dette øyeblikk. For sent! Var det allikevel for sent? Det skritt som han nå nølte med å ta, det ville høyst sannsynlig ha ført til noe godt, noe lett og lykkelig, til en sunn nøkternhet. Men sannheten var vel den at den aldrende mann ikke ønsket å bli nøktern, at rusen var ham for dyrebar. Hvem kan tyde et kunstnersinns vesen og særpreg? Hvem kan fatte denne dype, instinktive sammensmeltning av tukt og tøylesløshet som det bunner i? For det ikke engang å kunne ønske seg nøkternhet er i seg selv tøylesløshet.
Også rent personlig er jo kunsten potensert liv. Den skjenker dypere lykke, men tærer hurtigere på kreftene. I sin tjeners ansikt etterlater den sporene av imaginære og åndelige opplevelser. Og den utvikler, på tross av den ytre tilværelses klosteraktige stillhet, i lengden en nervenes forventhet, overforfinelse, tretthet og trang til nye opplevelser som selv et liv i ustyrlig lidenskap og nytelse neppe er i stand til å fremkalle.