Wow, dette må være den beste krim boken jeg har lest. Satt helt oppslukt på slutten og måtte bla litt tilbake for å sjekke at jeg hadde fått med meg plottet.Fantastisk bok, en sekser på terningen helt klart:-)

Siden jeg begynte å kjøpe bøker selv, har jeg gjort noe veldig snodig og lurer litt sjenert på om det er flere av oss. Visste bøker 'sparer' jeg til senere, altså jeg venter med å lese de, og låner gjerne noen bøker på biblioteket som jeg leser i mellomtiden. Dette er egentlig bøker jeg har lyst til å kaste meg over, men jeg føler jeg vil spare den store leseropplevelsen litt lenger. Nesten som jeg er redd for å ikke finne flere gode bøker, og må spare disse til tøffe tider.

I min bokhylle venter:

• The Wind-Up Bird Chronicle av Haruki Murakami. Fordi jeg ble lei meg da jeg var ferdig med Kafka on the Shore, har jeg lyst til å spare denne litt, i tro om at den er like bra.

• A Fine Balance av Rohinton Mistry

• Crime and Punishment av Dostojevskji

Gjør du dette? Hvilke bøker venter du med å lese, og hvorfor?

Jo vist gjør jeg det... . Ser jo det nå at jeg bomma,men spennende er den uansett:-)

Et varp!!!!!

I lige måde:-)Riktig godt nyttår! Jeg koser meg med grøss av John Le Carre, sort messe....spennende....

Jeg har fremdeles ikke lest "Svart bok" av Orhan Pamuk, men det kommer! ;-) Og denne lille diskusjonen deres på denne tråden bidrar i høy grad til å fremskynde prosessen. ;-)

For øvrig holder jeg på med boka "Verden i ubalanse" av Amin Maalouf, og den (faktabok/debattbok) er så tankevekkende at den kommer til å endre mine synspunkter om mangt og meget!

Ok da oppklarte du det. Har bestilt den, så får bare la det stå til. Det er flere som har den i boksamlingen sin her inne, men ingen som har anmeldt den...

Nei, det forstår jeg godt. Du burde lese litt av samlingen din og spare penger på bøker i 2012...spennende å se hovrdan det går med deg:-)

Jepp, der var det anmeldelser, takk:-)

Hvis jeg skal nevne kun en her og nå, må det bli Kafka on the Shore av Murakami som jeg avsluttet på julaften. Har lest et par korte bøker siden, men denne spinner enda i tankene. Jeg savner den, savner karakterene og er trist over å være ferdig med den. Heldigvis har jeg mer Murakami to come i 2012, og den kan alltids leses igjen.

Jeg har også kjøpt svart bok nå nettopp, men det er ingen anmeldelse av den her på bokelskere. Vil gjerne lese en anmeldelsen av den boken, hvor ligger den?

Wow, Gretemor det var ikke småtterier. Synes jeg kjøper mye bøker, har kjøpt i overkant av 100 bøker...men ikke mange til fullpris da....

Autentisk og eksotisk om livet i Tyrkia i første halvdel av 1900-tallet

Irfan Orga (f. 1908 d. 1970) vokste opp som sønn av Hüsnü og şevkiye i Bayazit, en velstående familie i begynnelsen av det 20. århundre. Først senere - etter at Atatürk (f. 1881 d. 1938) tok over makten i landet, og demokratiserte Tyrkia, ble alle tyrkere pålagt å ta seg et etternavn. Tilfeldighetene førte til at dette etternavnet ble Orga.

I bokas etterord, ført i pennen av sønnen, beskriver han sin far slik:

"Han var en omtenksom og snill person, en vis og følsom mann med psykologisk og forståelsesfull innsikt, en mann av ære. Hans oppskrift på livet var hans mors oppfatning av at "det er vulgært å skryte" og hans farmors advarsel mot å "la noen forstå at du er fortvilet. Ta på deg dine beste klær og se stolt ut, så oppnår du hva som helst ... ellers får du ikke annet enn spark"."

I et herskapelig hus på en høyde i Istanbul kunne familien, som altså etter hvert bar familienavnet Orga, nyte både utsikt, frisk luft og sollys, akkurat slik Irfans mor helst foretrakk dette. I en tid hvor kvinnene levde i skjul bak lukkede dører og alltid tildekket av slør de få gangene de entret verden utenfor, ga mangel på gjenboere stor frihet mht. akkurat dette. De første årene av Irfans oppvekst var preget av mye kjærlighet, trygghet og ikke minst gamle tradisjoner.

Ved inngangen til første verdenskrig ble Irfans far kalt til tjeneste som soldat. Og med familiens mannlige overhode ute av syne, begynte forfallet i familien. I første rekke ble farmoren redningen, men etter hvert ble det nødvendig for moren å gå ut i arbeid. Tyrkia befant seg i en brytningstid, hvor det forbundet med skam for kvinner å oppholde seg for mye utendørs, samtidig som nøden tvang dem til det. Den virkelige nedturen ned i fattigdommen startet imidlertid da deres hjem brant ned til grunnen, og familien mistet alt de eide. Irfan og broren Mehmet ble etter hvert sendt til Kuleli, hvor de ved å forplikte seg til en 25 års kontrakt, fikk seg en millitær utdannelse.

Samtidig følger vi Tyrkias dramatiske historie som kuliminerte i Atatürks død i 1938 og etter hvert utbruddet av andre verdenskrig, som til slutt førte Irfan i eksil i London.

På en måte synes jeg det er litt synd at tittelen på boka er endret til "Adjø Istanbul", for det naturlige ville ha vært rett og slett å kalle den "Et portrett av en tyrkisk familie" (rett oversatt fra originaltittelen på engelsk). Boka er uansett meget godt skrevet, selv om jeg kanskje ikke vil gå så langt som Daily Telegraph som er sitert med ordene "Boka er et lite mesterverk" på smussomslaget. Gjennom nokså korte kapitler gir Irfan oss små blikk inn i det typiske tyrkiske hverdagslivet i tiårene 1920-1940. En ting er beskrivelsen av hammam, basarene og skikkene, men noe ganske annet er beskrivelsene av de forandringer som skjedde ved overgangen fra det sultanstyrte osmanske riket til det demokratiske Tyrkia med Atatürk i spissen fra 1923. Fra den ene dagen til den andre var religion blitt en privatsak, og det å bære religiøse plagg var forbudt. Denne utviklingen forklarer langt på vei hvorfor Tyrkia er nokså annerledes enn resten av den muslimske verden i sitt forhold til religiøse uttrykk.

Ekstra spennende er det at boka er selvbiografisk og dermed også en autentisk historie. Dette har jeg spesielt sansen for, evig nysgjerrig som jeg alltid er på å lese om andre kulturer og kanskje spesielt den muslimske kulturen (som for øvrig er så mangefascettert og forskjellig fra land til land at det ikke går an å snakke om kun en kultur). Tyrkia var for øvrig ikke alene om å ha det vanskelig rent økonomisk i 1920- og 30-årene, idet de delte skjebne med resten av Europa. Sult, fattigdom og nød gjorde at mange døde av helt banale sykdommer. Men i motsetning til svært mange andre familier i den tiden, hadde familien Orga i det minste gamle familieklenodier som ble solgt unna for å brødfø familien enda en stund til. Alt i alt en bok som helt klart fortjener terningkast fem!

Helt til slutt kan jeg ikke la være å bemerke sønnens opplysninger om at boka ble skrevet mens familien bodde på Inverness Terrace 21 i Bayswater, nettopp der jeg og min mann bodde på hotell under et av våre London-besøk (i 2001)!

Ja, takk for tipset, denne var ny for meg:-)

Jeg hjerter fortsatt Dexter selv om jeg strengt tatt synes at boken har bittelitt mindre snert enn ønsket og forventet. Storyline og karakterer er mer enn bra nok, og jeg liker at Astor og Cody blir litt mer involvert. Kanskje er det bare humaniseringen av favoritt-seriemorderen min som gjør det hele en anelse mindre tannløst enn hva det har vært. Uansett. Det holder allikevel i lange baner, og jeg leser veldig gjerne mer. Snart!

Orhan Pamuk er en annen interessant tyrkisk forfatter.

Jeg kommer nok til å lage en omtale av boka i morgen ettermiddag. ;-)