Har man to ansikter, kan man til enhver anledning velge å presentere det som passer best.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jean-Claude Juncker er symbolet på en moralsk krise uten sidestykke, på et system som bare durer på uten hensyn til alle dem som protesterer, og som risikerer å rive med seg våre drømmer om et forent Europa.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Svarte penger kan gjøres hvite gjennom serier med kortsiktige lån ("likviditetslån") og mellomregninger. Falske fakturaer for "konsulenttjenester" er et annet grep Cappelen har brukt.
Gjermunds første sprell i internasjonal finans var å bli storinvestor i pornobransjen. Det handlet om det børsnoterte Private Media Group, som kontrolleres av svenske Berth Milton jr.
(...)
Han kjøpte seg inn via meglerhuset Glitnir, men fikk etter hvert personlig kontakt med Berth Milton og besøkte ham flere ganger. Milton inviterte ham med på dypvannsfiske utenfor Mauritius, men stusset litt over den norske investoren; her skulle de ut etter tunfisk og barracuda, og Cappelen lå i kahytten og sov under hele turen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I utgangspunktet skal det være vanskelig - ideelt sett umulig - å kanalisere narkotikapenger inn i lovlige, børsnoterte selskaper. Men det er også noe som heter "cash is king". En mann som kan blafre med millioner i ekte penger, samler seg fort et knippe interessante venner.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Folk som ikke kjenner Oslo så godt, er tilbøyelige til å overdrive de sosiale forskjellene mellom øst og vest. Ofte har de ikke vært begge steder. Til hovedstad å være er denne byen nokså egalitær. Det kommer hasjsmuglere fra Bærum og advokater fra Groruddalen. Og uansett hvor man vokser opp, er det aldri mer enn 100 meter til nærmeste dårlige kamerat. Akkurat den avstanden er litt lengre utover landsbygda, men der har de motorkjøretøyer til å utligne den.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det oppsto komplikasjoner. Baderomsoppussing er vel egentlig bare en annen måte å stave "komplikasjoner" på.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det finnes en blindeskrift for forretningsmenn, akkurat som det finnes et alfabet for døvstumme, for små piker på sykehus, som har mistet kontrollen over konsonantene sine, og for fanger som snakker med hverandre tvers gjennom veggene. Alt er koder. Kodene er speil der verden ikke kjenner seg selv igjen. Det er verden som er blind.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det er noe merkelig vulgært ved mennesker som gjør svært lite for å skjule de mer eller mindre lyssky affærene sine, og som etterpå setter himmel og jord i bevegelse for å beskytte alle pengene de tjener på det. De skjuler dem, kamuflerer dem, gir dem nytt navn, lar dem ta omveier, gjøre eksotiske mellomlandinger, får dem til å forsvinne for at det skal bli lettere å finne dem igjen siden. De rike har i lange tider visst å unnslippe straff, de har endret lover, de har gitt blaffen i grenser, de har satt stater på plass; de har sine kontakter i trygg forvissning om at de har bestukket ministeren tilstrekkelig, gjort en god nok deal med skattemyndighetene, donert mange nok penger til gode formål eller invitert presidenten ofte nok til lunsj. Og hva så? Hvorfor så mye hemmelighetskremmeri? Bare for sikkerhets skyld. Pengene må løses opp slik at de går i ett med resten av verden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er ikke fra Skogli, men jeg har faktisk bodd i "Levi Henriksen-land" i 31 år i alt og kjenner godt til skogene og bygdene på begge sider av grensa mot Sverige.
Skogli kan du finne mange steder der inne i de dype skoger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kultusen rundt Kim Il-sung er også blitt fremstilt som en avstøpning av kristendommen. Slik kan religionens gjennomslagskraft på Korea-halvøya i tiden før delingen delvis bidra til oppklaringen av hvorfor nordkoreanerne var så mottakelige for kimilsungismen. Før delingen fantes det 3000 kirker i Nord-Korea, og Pyongyang ble av kristne omtalt som Østens Jerusalem. Nå som Kim Il-sung dannet noe som minnet om et militærfort, ble halvøya muret inn bak så å si hermetisk lukkede grenser. Nordkoreanere som prøvde å flykte over den 38.breddegrad eller over til Kina, risikerte å bli skutt. Dermed var det få impulser utenfra som kunne korrigere landets befolkning.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ettersom Stalin hadde lansert marxist-leninismen og Mao den lille røde, kan Kim Il-sung ha følt at han manglet et tilsvarende ideologisk reisverk. Juche var middelet som skulle knytte alle hans ambisjoner sammen. Få folket til å støtte blindt opp om ham og kursen han hadde staket ut for dem og landet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jaggu, det har du rett i. Skal rette opp.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har sekulariseringa sammenheng med færre barn? Kanskje, i den forstand at religiøse grupperinger i større grad har vært mot prevensjon, osv. Men ellers har det vel mest å gjøre med at karriere og "selvrealisering" får stadig større plass i samfunnene våre, og da havner barn lengre ned på prioriteringslista. For ikke å nevne at når kvinnene også for fullt er i arbeid, blir det å få barn nedprioritert og mer upraktisk. Jeg er ingen ekspert på dette, er bare usikker på om det er sekulariseringa som er årsaken her. Som du sier, kompenseres det til en viss grad av gode velferdsordninger som barnehage, foreldrepermisjon osv. som gjør de økonomiske ulempene ved å ha barn mindre. Uansett en interessant debatt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvis du, etter å ha lest disse mer tradisjonelle fiksjonshistoriene osv. av kvinnelige forfattere, ønsker å våge deg ut på noe mer kvinnekamprelatert / bøker som har vært svært viktige i debatten om kvinners rettigheter i Norge (som tross alt angår hele samfunnet, og virkelig har prega den siste halvdelen av forrige århundre) anbefaler jeg disse:
- "Av måneskinn gror det ingenting" av Torborg Nedreaas - kanskje den viktigste boka som har kommet ut på norsk på 1900-tallet mtp. kvinners rettigheter. Den handler om abort, seksuell dobbeltmoral med mer.
- "Egalias døtre" av Gerd Brantenberg - snur (datidens, også delvis nåtidens) kjønnsroller på hodet. Boka skapte furore hos en del menn som tolka den som mannehat, men boka var et forsøk på å vise menn hvordan det var å leve i et samfunn hvor deres kjønnsrolle ikke var den dominerende.
- "Et glass melk takk" av Herbjørg Wassmo. Vond bok om prostitusjon og trafficking. Et tema som i høyeste grad bør angå menn, ettersom det stort sett er menn som kjøper sex (uten alltid å tenke over hvorvidt den de kjøper av, er tvunget inn i det eller ei, mindreårig eller ei osv.)
- "Få meg på, for faen" av Olaug Nilssen. Den nyeste av bøkene på denne lista. Handler om en ung jentes seksuelle oppvåkning og en voksens kvinne politiske oppvåkning, blant annet.
- "Constance Ring" av Amalie Skram. Om man orker et noe gammeldags og tungvint språk (boka er faktisk ganske lettlest, selv om språket virker litt kunstig for moderne lesere) er dette en bok som slo ned i sin samtid som en bombe. Handler blant annet om skilsmisse, retten til lykke og kvinners seksuelle frihet (og ufrihet).

Av biografier og selvbiografier, anbefaler jeg disse:
- "Himmelstormeren" av Cecilie Enger - en bok om ei utrolig fascinerende dame, Ellisif Wessel, som ble en pionér for arbeiderbevegelsen. Hun via livet til å kjempe for de fattige, for samer, for gruvearbeidere osv. Ikke primært en "kvinnesaksbok", men ei bok om en interessant person i norsk historie, som var kjent i sin samtid.
- "Min drøm om frihet" av Amal Aden. Om religiøs undertrykkelse av kvinner, seksuell kontroll av kvinner med mer. En viktig bok.
- "Fredrikke Marie Qvam" av Magnhild Folkvord. En god bok om en av pionerene i bevegelsen for kvinners stemmerett, blant annet. Viste også hvordan mange kvinner, selv om de selv ikke kunne delta i politikken, brukte de arenaene de hadde for å påvirke (hun hadde blant annet stor innflytelse over sin ektemann, som var stortingsmann).

Bøker av utenlandske forfattere:
- "Jeg er Malala" av Malala Yousafzai - en bok om å vokse opp som jente i Taliban-regimet, om viljen til egenutvikling og utdanning, blant annet.
- Tidligere nevnte "The Handmaid's Tale" / "Tjenerinnens beretning", av Margaret Atwood - en dystopisk bok om et religiøst fundamentalistisk samfunn, satt i framtida en gang, hvor fruktbarheten er så lav at fruktbare kvinner anses som statseiendom og må stilles til tjeneste for å føde barn. Bakgrunnen for den utrolig populære HBO-serien med samme navn.
- "Persepolis" av Marjane Satrapi - hvis du liker tegneserier, er denne utrolig kul. Handler om det moderne Iran, om å vokse opp som kvinne i prestestyret (inkludert de små opprørene / den hemmelige ungdomskulturen) osv. Det nærmeste man kommer punk i tegneserieform.
- "I Know Why the Caged Bird Sings" / "Jeg vet hvorfor burfuglen synger" av Maya Angelou. En selvbiografisk bok om en av USAs viktigste forfattere. Handler blant annet om rasisme, seksuelle overgrep og selvstendighet - i tillegg til selvsagt indirekte om USAs moderne historie.

Bøker av mannlige forfattere med denne tematikken:
- "Men tankene mine får du aldri" av Sverre Asmervik - handler også om prostitusjon, handlinga er satt til Oslo.
- "Siderhusreglene" av John Irving - en bok om hvordan samfunnet behandlet (ugifte) gravide kvinner, og om abort. Nok den boka som har vært viktigst for diskursen om temaet i USA. Boka er fortalt fra en mannlig leges perspektiv, han jobber på en klinikk hvor de blant annet utfører (ulovlige, men trygge) aborter.
- "Tusen strålende soler" av Khaled Hosseini - skrevet av forfatteren av "Drageløperen", men går denne en høy gang, etter min mening. Handler om afghansk historie, men også om kvinners rettigheter i det afghanske samfunnet, og en datter som får støtte fra faren i sitt opprør (dette har tradisjonelt vært svært viktig, også i Norge er det slik at mange av de mest sentrale pionerene for kvinners rettigheter - de første studentene, politiske talerne osv., fikk støtte "hjemmefra" og hadde progressive fedre som ønska at døtrene skulle være opplyste og få den utdanninga de kunne).

Dette er bare noen bøker med tematikken. Av fiksjon og mer moderne bøker kan også Helene Uris "Kjerringer" leses - handler om tre kvinner som er lei av mektige menns hersinger med kvinner og bestemmer seg for å ta hevn, å bli kjerringer. Det er også en humoristisk bok.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Syns egentlig det han skrev om dette, ga mening. Selv er jeg ikke religiøs og forstår ikke menneskets hang til det religiøse. Det gir liksom ikke evolusjonært mening å for eksempel være villig til å ofre seg selv (eller barna, som i tidigere tiders religioner) for en høyere makt. Syns han forklarer godt hvordan religiøsiteten nok har utvikla seg som et "biprodukt" av evnen til å tenke abstrakt og å se på seg selv som en del av enhet - og at dette har vært menneskets store fordel. Ved å i det hele tatt se på oss selv som én art i stedet for mange løsrevne grupper, ved å tenke i nasjoner, folkegrupper osv., har vi klart å skape et fellesskap med fremmede som gjør at vi lever i så store grupper at vi overlever og trives. Religion kan også være noe som samler folk i et samfunn, og skaper en sosial orden som gjør samfunnet mindre kaotisk (dette har div. herskere skjønt opp gjennom årene, og har derfor vært opptatt av å fremme religion for å sikre egen makt og det sosiale hierarkiet. Gjøres jo fremdeles i f. eks. Iran eller Saudi-Arabia).

Han er ikke den eneste som er inne på dette, Richard Dawkins f. eks. er inne på mye av det samme i sin "The God Delusion", men Dawkins ser nok mer på enkeltmennesket (hvorfor individet er religiøst) heller enn hvorfor grupper / samfunn blir det. Han heller også mot at religiøsiten har oppstått pga. andre utviklingstrekk som er positive for individet, i tillegg til selvsagt at det bidrar til å minske dødsangst og dermed gjør folk i stand til å kunne leve uten å tenke så mye på døden.

Det interessante her, er at selv om Harari tydelig ikke er religiøs / mener det religiøse verdensbildet er en fiksjon, skriver han veldig mye om religionen som lim i samfunnet. Betyr det at jo færre som blir religiøse, jo større er sjansen for at samfunnet kollapser? Ellers er det jo stort sett ganske fundamentalistiske religiøse som hevder dette. Men han antyder jo at ting som menneskerettighetene og lovverk osv. tar religionens plass / fyller samme funksjon, med etiske leveregler, en ramme rundt livene og samfunnene våre, osv.

Dette Harari sier om selskaper, har jeg egentlig aldri tenkt på før, selv om han har helt rett: økonomi / pengers og varers verdi, selskaper osv., alt dette er sosiale konstruksjoner. I dystopiske historier er disse tingene alltid verdiløse, man må i stedet handle direkte med varer folk trenger i hverdagen, fordi konstruksjonen har falt sammen når samfunnets sosiale orden og styring har falt sammen. Slik sett har disse tingene egentlig ingen reell, materiell verdi, kun en verdi vi tillegger dem (dette er jo hele grunnlaget for finansnæringa, i grunn).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En vakkervond fortsettelse på Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv. Herbjørg Wassmo skriver fortsatt som en gudinne.
Anbefales!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ja, jeg vet litt om det. Har lest mye om slike diagnoser, og har vært borti noen slike barn i jobbsammenheng.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hei, den siste boka jeg lånte gjennom ebokbib lar seg ikke åpne. Den står bare og laster og laster i all evighet. Noen med samme problem?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Og særlig barn og unge (og en del voksne) med for eksempel autisme, Aspergers syndrom og andre sosiale- og kommunikasjonsvansker kan ha veldig store problemer med å forstå ironi, sarkasme og humor.

Det går an å trene opp denne forståelsen for mange, men det krever mye og målrettet arbeid og opptrening i metaforer og språkforståelse.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det som hender med oss ... slik blir vi.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Anne-Stine Ruud HusevågHarald KAmanda AKirsten LundPär J ThorssonIngunn SFrank Rosendahl SlettebakkenCathrine PedersenEivind  VaksvikLilleviBerit RTanteMamieElin SkjerengTrine Lise NormannIngebjørgrubbelBertyHilde Merete GjessingPiippokattaJulie StensethTralteMads Leonard HolvikMcHempettTine SundalFrode TangenBjørg Marit TinholtDemeterKristineAnette SAnette Christin MjøsVigdis VoldNorahVannflaskeIngvild SJohn LarsenAneedgeofawordEgil StangelandInger-LiseAstrid Terese Bjorland Skjeggerud