Manikere tåler det utroligste. I akutt fase mener jeg fortsatt at man må være villig til å skyte med kanon. Senere får man tune seg inn.
Legemiddelindustriens medvirkning må anses som ren korrupsjon, med betydelig inntjening som resultat. Som kommersiell aktør har industrien en unik posisjon med sugerør direkte inn i statsfinanisierte ordninger. Pasientene er sårbare. Psykiatere har medvirket med sitt godkjenningsstempel. Det tjener ikke standen til ære. Diagnosenes vitenskapelige forankring har vist seg å være svak. Hvordan kunne noen i utgangspunktet tro at dette skulle ha noe med vitenskap å gjøre?
Iblant beskrives en ro, nærmest et avklaringens lys over den siste tiden før et selvmord. Som om den som tok livet sitt hadde bestemt seg. Som om dette var gjennomtenkt, en ønsket, en villet handling. Det minsker ikke smerten for de etterlatte. For dem fremstår handlingen som like sjokkartet uforståelig og uforsonlig.
Min barndom kan jeg ikke gjøre om på. Som voksen har jeg et valg, jeg har et ansvar. Og jeg tror alle mennesker har stor evne til heling, livet gjennom.
Med økende erfaring våger jeg mer, for jeg har sett hvor uheldig tvang kan være. Ikke først og fremst av hensyn til menneskeverdet, men for pasientenes muligheter for tilfriskning. Tvang fratar ansvar, skaper ofre, hindrer mennesker i å komme i posisjon til seg selv og sitt eget liv. Det gjelder særlig pasienter som strever med regulering av følelser og impulser, (...)
"Jeg tror en manns betydning i verden kan måles på arten og antallet av hans henrykkelser. Det er noe man er mer ensom og alene om, men det bringer oss i slektskap med verden. Det er all skaperevnes opphav, og det skiller hvert enkelt menneske ut fra alle andre mennesker."
"En far som ønsker å se sin sønn dømt til storhet. Det må vel være toppmålet av egoisme."
"'Du kan vorde herre!' For en herlighet! Det er sant at vi er svake og skrøpelige og trettekjære, men var vi ikke annet enn det, da ville vi ha forsvunnet fra jordens overflate for årtusener siden. Noen forstenede rester av kjeveben, noen tannstumper i kalksteinslagene ville være det eneste minne om menneskeslektens eksistens på jorden. Men valget, Lee, valget som kan føre til seier! Jeg har aldri forstått det eller godtatt det før."
"Jeg tror ikke alle mennesker går til grunne. Jeg kan nevne ti-tyve som ikke gjorde det, og det er de som holder verden oppe. Det gjelder åndens kamper som det gjelder krigens slag - bare seierherrene huskes. De fleste mennesker går saktens til grunne, men noen er som ildsøyler og leder de fryktsomme gjennom mørket."
"Vet de, Lee, jeg tenker på mitt liv som en slags musikk, ikke alltid god musikk, men likevel med mening og melodi. Og det er lenge siden mitt liv har vært et fullt orkester nå. En enslig tone bare - og den har uvergerlig vært i moll."
Jeg innrømmer at jeg sleit litt - ganske lenge faktisk - med å komme meg gjennom denne boka. Ikke fordi den er dårlig skrevet, tvert imot. Tom Holland er enormt kunnskapsrik og har forsket mye på historiske hendelser, og da særlig den romerske.
Og her starter han med romerne. For det var romerne som var herskerne den gangen alt starta. Historien om islams fødsel kan ikke fortelles uten å ta med forhistorien, at romerne hersket lenge i Midtøsten.
Kildene om islams fødsel er tvetydige og komplekse, fordi det finnes så lite - nærmest ingenting - av samtidige nedtegnelser om den personen som skal ha starta religionen islam, nemlig profeten Muhammed.
Han blir ikke nevnt før mange år etterpå, i skrifter og hadither, lover og regler, skrevet av mennesker som ikke levde samtidig med ham.
Det er til og med tvil om hvor Muhammed levde, for Mekka er ikke nevnt med et ord i de skriftene. Levde han i Syria, - eller deromkring?
Så det handler om Romerrikets og Perserrikets herskere, deres mektige politiske og krigerske kamp om verdensherredømme - og deres fall, og det handler om alle mektige religionsstifteres kamp om å ha den rette guden på sin side i den samme kampen.
Det var et voldsomt sammensurium av mange guder i Midtøsten som til slutt ble til bare en gud (særlig araberne kunne finne på å ha guder og hellige steder overalt i ørkenen, som gjerne ble forkastet til fordel for nye guder og steder etter hvert som de fant det for godt).
Kampen om å ha den ene "rette guden" på sin side handlet også om kamp mellom folkegrupper, klaner og stammer.
Ingen tvil om at islam ble inspirert av og vokste ut av de tidligere abrahamittiske religionene, jødedommen og kristendommen, da araberne begynte å legge under seg nye landområder og andre folkegrupper etter Romerrikets og Perserrikets fall.
En svært interessant bok, men ikke svært lettlest for en som ikke er dypt inne i alle de historiske, detaljerte hendelsene og de historiske personene fra før.
Tom Holland har gjort en grundig jobb, og jeg kan godt anbefale boka til de som er interessert i å vite mer om denne forhistorien til framveksten av islam.
Jeg leser veldig mange bøker på én gang, så nevner ikke alle. I går fullførte jeg 'The fifth season' av N. K. Jemisin, som var bra, men noe overvurdert (spesielt siste del av boka). Det er den første i en trilogi. Ellers leser jeg 'Øst for Eden' av John Steinbeck med stor glede - det er en del av leseutfordringa for 2018, der jeg skal lese en bok som kom ut det året en av foreldrene mine ble født (mamma er født i 1952, som er året boka ble gitt ut i USA).
Jeg har også begynt så smått på 'Pachinko' av Min Jin Lee, en bok som vel ikke er gitt ut på norsk ennå, men som har blitt en favoritt hos mange bokhandlere som har lest forhåndsutgaver. Jeg leser den på engelsk.
Jeg har en Kindle paperwhite, og den er som å lese en bok. Veldig behagelig. Deilig å kunne ha med biblioteket sitt overalt! Jeg leser engelsk og norsk om hverandre, da. Den er satt opp til å fungere best med Amazon (derfra kan du kjøpe direkte i Kindle), men ebok.no har norske bøker og fungerer veldig bra med Kindle når man først har fått satt det opp (er en forklaring på ebok.no). Helt ærlig kan det godt hende andre brett er bedre om du kun leser norsk, men tviler på noen slår Kindle i funksjonalitet og brukervennlighet.
Et ødelagt menneske er et ødelagt menneske, uansett i hvilken rennestein hun ligger.
Men enhver kvinne som kommer forbi en klynge testosteron-berusede slubberter uten å øke farten, uten å unngå en øyekontakt som kunne bety en utfordring eller invitt, og uten å sukke lettet inni seg når hun kommer til neste kvartal, er zoologisk sett en tosk. En gutt er et farlig dyr.
Jeg opplever ofte at folk kommer bort til meg og sier at de gjerne ville ha sagt noe eller skrevet noe om emner som har med islam og islamisme å gjøre. Men de tør ikke, sier de.
Den virkelige reelle fobien knyttet til islam i dag er snarere den redselen mange har for å kritisere innholdet i den muslimske religionen. Det er den virkelige islamofobien. Frykten for å påkalle seg islamistenes vrede. En vrede som kan være dødelig.
Vi kan lære av slangen som snor seg av sted når vi ser hvor ofte den skifter ham. Vi oppnår lite i livet hvis vi tror det samme når vi er trettisju som når vi er sju. Det er nødvendig å legge av seg gamle ideer, vaner, meninger, og av og til venner. Å slippe taket kan være en vanskelig lærdom for menneskene. Slangen er verken større eller mindre fordi den kaster den gamle hammen. Det er bare nødvendig. Nye ting kan ikke komme der det ikke er plass til dem.
Anbefaler denne boka til deg, skrevet av Kristin Solberg. Pakistan/"de renes land":
Gjennom de renes land.