Anne Lise Johannessen om Cast-off og andre kriminelle fortellinger av Jean-Louis Adorsen:
10:20, 13. januar 2021
BOKOMTALE: Cast-off av Jean Louis Adorsen. Leseeksemplar fra forfatteren
I denne boka får du servert 17 krimnoveller. Forfatteren har samlet alle sine kriminelle korthistorier i en bok. Den første novellen er fra 1968 og den nyeste er fra 2020. Noen av de har stått i ukeblader og aviser, men ikke alle har vært publisert før nå.
Historiene er gode. De er varierte og spennende. Språket flyter uanstrengt, og gjør at boka er lettlest. Jeg kan trygt anbefale den videre.
Rasende binne startet veldig komplisert synes jeg, veldig mye å forholde seg til mellom disse 3 historien handler om, men jeg skjønner jo hvorfor etterhvert. Kunne ønske meg at mer av boka var like medrivende som slutten, da klarte jeg ikke å legge den fra meg før siste side var lest
Fay Weldon har virkelig boltret seg med humor, vidd og ironi i denne historien, dette var den tredje boka etter Huset Dilberne og Leve kongen!, - og jeg har slukt alle tre på ganske få dager.
Dette er god underholdning, med drama, forviklinger og selvsagt romantikk.
Men det er også kvinnehistorie og politikk, og en underliggende og dyp snert i handlingen.
Norah siterer En ny grevinne av Fay Weldon (side 62)
22:02, 10. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg ser ikke fordelen ved å gni det avskyelige inn i ansiktet på folk. Og sannheten er overhodet ikke bra for de brede lag av folket, som din far utmerket godt vet. De har ikke vett på å forstå den. Hele kunsten å styre ligger i å fordreie fakta til beste for nasjonen i sin helhet.
Norah siterer En ny grevinne av Fay Weldon (side 211)
21:54, 10. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Det er foreldres lodd, hvor man enn er. Å sette et barn til verden er å dømme seg selv til et helt liv i engstelse.
Norah siterer En ny grevinne av Fay Weldon (side 105)
21:49, 10. januar 2021* Ingen har det som favoritt.
Å væpne en innfødt stamme mot en annen virket som en innlysende løsning, og den ble da også ofte prøvd; haken var at det som regel endte dårlig.
BOKOMTALE: Ildtunger av Elin Hansen. Leseeksemplar fra forfatteren
Det er 1600-tallet, og kvinner med spesielle kunnskaper blir ansett som hekser og brent på bålet. Da moren til Siri, Maren må bøte med livet, flytter Siri inn til tanten og onkelen. Det blir ikke så greit. Det skal etter hvert vise seg at Siri er lik på sin mor når det gjelder kunnskaper. Hun får hjelp til å flykte og det blir en dramatisk ferd.
Dette var en fin bok som det var veldig hyggelig å få lese. Jeg gleder meg masse til neste bok.
Trykk på linken under hvis du vil lese hele omtalen.
Fay Weldon skuffer ikke her heller, i den andre boka etter Huset Dilberne.
Her handler det litt mer om politikk og de kongelige, og kongelige personer bør man nok helst omgås med forsiktighet, men det humoristiske skråblikket er her fremdeles, og forviklingene er mange, både for herskap og tjenere.
Morsomt og underholdende.
Jeg har småhumret meg gjennom to bøker på få dager, og det er bare å glede seg til den tredje, En ny grevinne.
Norah siterer Leve kongen! av Fay Weldon (side 270)
20:55, 9. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Rosina, tungen din er så skarp at du kan komme til å skjære deg på den.
Norah siterer Leve kongen! av Fay Weldon (side 309)
20:54, 9. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Hun ville ikke være vitne til Isobels fortvilelse når farens hemmelighet kom ut, slik hemmeligheter bestandig gjorde. Hun håpet bare at skandalen ikke ble offentlig. Det var slikt som kunne få nasjoner til å vakle, i hvert fall hvis piken var den Rosina trodde hun var. Hun ville heller reise til Australia.
Norah siterer Leve kongen! av Fay Weldon (side 132)
20:48, 9. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Det var slikt den engelske overklassen drev med. De kjempet og døde for sitt land, og stod tidlig opp for å skyte fugl. Hvis de ved en feiltagelse skjøt hverandre, var det ingen som klaget.
Fay Weldon skuffer sjelden sine lesere.
Jeg har kost meg gjennom boka, som er fornøyelig fra flere forskjellige perspektiver om både herskap og tjenere. Alle de medvirkende personene blir særdeles levende under hennes skarpe penn. Her er mange humoristiske skråblikk på livets mange viderverdigheter, både til hverdags og fest, og selvsagt gjelder det å finne den rette ektemaken til oppvoksende barn, - og noen ganger fører det til både kjærlighet og arvinger.
Sidesprangene snakker vi ikke så høyt om ...
Handlingene i denne første boka starter i oktober 1899.
Det er bare å glede seg til fortsettelsen i bok nummer to, Leve kongen.
Drastiske hendelser minnet deg på hvor skjør tilværelsen var. Det eneste du var opptatt av, var å få puste.
Norah siterer Huset Dilberne av Fay Weldon (side 193)
19:41, 8. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg har aldri forstått det før, sa hun, at kvinner går med korsett og hvite hansker for å vise verden at de ikke behøver å skure gulv. Men det stemmer. Moten gjør deg hjelpeløs. Høye hæler og tønnebåndskjørt som er trangest nederst, hindrer deg i å løpe, korsettet hindrer deg i å puste, og hattene hindrer deg i å se. Jo mer fornem du er, desto mer hjelpeløs blir du.
Norah siterer Huset Dilberne av Fay Weldon (side 189)
19:34, 8. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Men luksuslivet imponerte henne ikke, hun ble rastløs og kjedet seg i stedet. En springmadrass kunne ikke bli bløtere enn bløt, lintøyet hvitere enn hvitt, og aprikossyltetøy deiligere enn deilig. Det måtte da være noe mer enn denne fråtsingen? Og hvordan greide egentlig late, rike mennesker å trives så godt når de nesten ikke gjorde annet enn å kvitte seg med penger?
Norah siterer Huset Dilberne av Fay Weldon (side 12)
19:26, 8. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Isobel var egentlig mye mer av en viking enn sin mann. Hun kom fra Newcastle i nordøst, der nordmennene hadde klort seg fast med vold og makt.
Sist sett
