Ennå mens jeg er på vei ned fra brua tenker jeg at det er gått et fint menneske tapt i Sigmund Lukas. Det er et fenomen jeg ofte har iakttatt uten å kunne forstå det. At det inne i et menneske kan eksistere et annet, et helstøpt, generøst og tillitvekkende individ, som bare aldri kommer til uttrykk i annet enn glimt, fordi det er omgitt av en korrupt og forskalet vaneforbryter.
Som mange gamle mennesker har hun utviklet en selektiv hørsel. Hun ignorerer meg og fortsetter langs sitt eget spor.
Det er helsefarlig for linedanseren å være misforstått av ham som står og holder linen.
Nydelig. Roman, krim og så mye mer. Denne skal jeg definitivt lese igjen en dag om noen år. For et språk Hoeg har. Det er en glede å lese hver setning, så og si.
"Ingen nytelse blir fullkommen om den ikke er et resultat av så mange usikkerhetsfaktorer at nytelsens øyeblikk like gjerne kunne ha vært nederlagets fortvilelse."
"...Hvorfor har Gaia skapt menneskene når de gjør så mye vondt mot seg selv og naturen?" "Gaia har ikke skapt menneskene. Alt skaper seg selv, slik som Gaia også skaper seg selv. Ikke alt som skapes er av det gode. Det er prøving og feiling også i naturen."
Begge bøker er alvorlige - men også varme. Inn i elden handler om unge jenter, og er kanskje litt tyngre å ta inn over seg. Ikke noe negativt i det, men det kan jo være følsomt å lese om seksualitet og identitet sammen. Rosas buss har nok et yngre publikum som målgruppe.
Himmelen begynner her har jeg ikke lest, men hørt mye godt om.
Nei, nå blir jeg ikke helt enig med meg selv. Inn i elden kan være fin å lese sammen - men har altså litt voksnere innhold. ;-)
Til høytlesning hadde jeg utvilsomt valgt Rosas buss. Inn i elden er en flott bok, men har litt voksnere innhold - kanskje passer den best å lese alene?
Oj, herregud! Jeg elsker henne - i alle fall henne i denne boka. Så mange smarte tanker og argumenter. Det føltes så utrolig sunt for hodet mitt og tankene mine å lese denne. Spesielt likte jeg kapittel 15 om abort. Denne boka burde være pensum for alle, kvinner og menn, punktum
For en fantastisk (koke)bok! Jeg ble så glad ettersom jeg kjente meg veldig igjen i tankene hennes om mat, og i det at mat generelt er en STOR del av livet, og at lakto-ovo-pesketerianisme er så fint og flott. Så mange enkle og digge oppskrifter. Har prøvd aubergine parmagiana, som ble himmelsk.
Han hadde hørt snakk om hip-hop på jobben, men hadde lenge trodd det var et annet ord for å hoppe hoppetau.
Det er så fint å bli enda bedre kjent med Erlendur (som jeg forøvrig tror aldri ville blitt med på facebook). I tillegg føler jeg at bøkene gir et slags innblikk i islandsk kultur, som er veldig spennende.
Jeg veileder, låner ut og formidler. Slipper å kjøre, heldigvis!
Deilig å kunne følge Erlendur videre. Han virker så klok og fin. Og god historie med et viktig tema som fortjener oppmerksomhet.
Jeg jobber på en bokbuss - det er verdens beste jobb! Det er dessverre ikke så mange igjen av dem, men de sprer leseglede i både by og land. :)
Velkommen!
Feiltakelsen og problemet til kvinnen er, sier myten, at hun har misunt mannen, forsøkt å likne ham - i stedet for å godta sin egen natur. Og den kan bare utfolde seg gjennom seksuell passivitet, mannens dominans og ved at hun framelsker morskjærligheten.
Erlendur hadde en gang lest at fortiden var et annet land, og han forsto det. Han forsto at tidene og menneskene endret seg. Men han syntes ikke at fortiden skulle viskes helt ut.
På mange måter føles historien og hovedpersonen så kjent. Politiettforskningen som er ledet an av den ensomme-ulv-aktige etterforskeren, med så smått krøllete sosiale antenner, og ikke et helt pyntelig perfekt a4-liv.
På den annen side var boka forfriskende, satt på Island, med et språk som var lettlest uten å være simpelt. Spennende, uten å bli for teit. Ordentlig god krim.