Bokelskere.no

En fantastisk bok. Ingenting har noengang gitt meg mer lyst til å gå ut og løpe, enn denne boka. Hele tiden understrekes poenget at løping ikke skal handle om penger, slanking e.l., men det å elske å løpe og å ha det veldig fint. I tillegg er den interessant å lese i forhold til debatten om forfot- vs hælløping.

Omtrent like vanskelig å svare på som hva som er morsom litteratur for voksne. Vi har jo ulik humor, men du kan ha rett i at det ikke er så lett å finne morsomme ungdomsbøker - de er ofte alvorlige. Triks av Bjørn Sortland syns jeg er morsom, og kanskje Aldo Monrad-bøkene av Arne Berggren kan være noe?

Sjekk www.ungdomsbøker.no for boktips!

Personleg prøver eg å ikkje samle opp for mange bøker som eg aldri brukar. Heldigvis fins biblioteket.

Når det er sagt, så er det ein del ting eg godt kunne hatt ståande som eg ikkje har:

• Bibelen (har mista den eg hadde).

• Shakespeare (har berre nokre enkeltverk, og skulle gjerne hatt heile verket hans i ei fin samling).

• Dei mest sentrale tekstane til den gjengen greske og romerske diktarar og tenkarar som la grunnlaget for den vestlege kulturen.

Dette er jo dei tekstane som har hatt desidert størst innverknad på vår kulturelle sfære, så hvis ein liksom objektivt sett skal begynne ein stad, så er det vel også der.

Veldig underholdende, det virker som om forfatteren har hatt det ganske gøy da han skrev den. Samtidig tror jeg det bidrar til at jeg aldri blir fullstendig engasjert i historien, for det føles som han gjør litt narr av alle karakterene hele tiden. Men det er et interessant eksempel på hvordan en sekt kanskje kunne blomstret opp i dag.

Takk for bra liste! Eg fekk også mange nye bøker på leselista etter å ha lese Dirty Things, og har lese 3-4 av dei allerede, men her ser eg fleire interessante titlar å ta for seg vidare.

Jeg leste den også på en dag. Spennende, og mye varme for personene. Åsa Larsson blir nesten bedre for hver bok, synes jeg.

Har lagt til Granskingen (Philippe Claudel). Noko av det beste eg har lese i år.

Ei skikkeleg wow-leseoppleving! Å samanlikne med Kafka er opplagt. Det er så mykje som foregår her, både det tragiske og det humoristiske, og fortellinga er så gåtefull og draumelogisk. Det er også lett å dra parallellar til 1984.

Den litteraturen som har klart seg gjennom hundre år og meir blir jo automatisk ein del av vår kulturelle arv, og har gjerne breidt anerkjende litterære verdiar, så kanskje det freistar meir å gjera seg kjend med slike verk enn med litteratur som er så ny at den enno ikkje eigentleg har passert nokon slik «kulturell kvalitetskontroll».

Ein annan ting er litteraturens måte å behandle idéar, språk og annan kultur på. Samtidslitteraturen har best føresetnader for å gjera dette på ein måte som er mest mogleg tilgjengeleg for oss, sidan den blir til i vår kollektive idéverd. At språket, litteraturen og idéane er i stadig forandring gjer det dessutan også vanskeleg å unngå at gamal litteratur blir meir krevande, og kanskje mister somme av sine kvaliteter på vegen. Likevel har eg inntrykk av at dei gamle verka som blir ståande ofte gjer det fordi dei også kan lesast opp mot vår samtid.

Ellers er det jo noko eksotisk ved å fordjupe seg i fortidas litteratur. No er det ikkje så lenge vi har hatt romanforma slik vi kjenner den i dag, men det er vel nok til at ein kan begynne å samanlikne samtidas historiske romanar med dei romanane som vart til i den samtida dei skildrar. Kunne sikkert vore eit interessant prosjekt, men no tenker eg berre høgt.