"Balansekunst" av Rohinton Mistry. Roman som omhandler perioden fra Indias selvstendighet i 1947 til unntakstilstanden i 1975. Jeg leser denne boka nå.
En velskrevet og gripende, virkelighetsnær selvbiografisk roman.Til tross for at forfatteren vokser opp med en far med alkoholproblemer og tidvis voldelig atferd samt en psykisk ustabil mor, beholder hun kjærligheten til sine foreldre. Ting ble satt i perspektiv for undertegnede gjennom lesingen av denne boka. Historien vil bli husket.
Skan sei ja te alle, gjer
n mer synd enn om`n lære å sei et vettugt nei en og annan gongen.
Det man lever med dag ut og dag inn, kan virke uforanderlig. Men når du tenker tilbake, blir du minnet om ting og mennesker som er blitt borte, ny vekst, fundamentale forandringer.
Rektoren så på Brian og meg som hadde uvasket hår og tynne ørkenklær. Han så gretten og skeptisk ut. Han konsentrerte seg om meg, skjøv brillene opp på nesa og sa noe som hørtes ut som "Kae ott gang sjau ?" "Unnskyld ? ", sa jeg. "Ott gang sjau!", sa han høyere. "Hun forstår ikke dialekten din, " sa mamma tll rektoren. Han rynket panna. Mamma snudde seg mot meg. "Han spør hva åtte ganger sju er.
"Hva skal jeg si til moren din hvis jeg sender sønnen hennes hjem med en nål som sitter fast i halsen ?" "Du kjeftet aldri på Om når han gjorde det" . " Det er annerledes. Han er vant med det, han har vokst opp hos skreddere".
Der er ikke det at hun (Oline) har et uekte barn som gjør at folk dømmer henne så hardt. Det som setter henne i en særstilling, er det at hun ikke vil fortelle hvem han er, han som er far til barnet hennes. Det er største synda, og slik blir Margret mer lausunge enn hun ellers ville ha blitt.
[.....]..det er hardt å møte blikka fra ei bygd som ikke vil glømme.
"Vi ser ikke alt på samme måte. Jeg må ta mine egne avgjørelser, og jeg må vite nok til å kunne gjøre det. Jeg vil vite om fortiden min, så jeg kan begynne å leve mitt eget liv, pappa"
Men noen ganger hender det at folk ikke har noe valg. Noen ganger griper byen fatt i deg, borer klørne sine i deg og nekter å slippe taket.
Et liv uten verdighet er ikke noe liv.
For at drømmer skal vokse og bære frukt, trengs det tålmodighet.
Altså ca 130 bøker i hver av de to posene. Det må ha vært poser av størrelse XXL :-)
Bergrepet "relevant" kan oversettes med "å ha betydning for en sak" ( for eksempel en kriminalsak) . I setningen "Opplysningene er ikke relevante (altså irrelevante) for saken " blir altså betydningen at de opplysningene politiet har fått etter f-eks et innbrudd, ikke er relevante nok til at de kan hjelpe til at innbruddet blir oppklart.
EG KAN
Eg skriv ikkje fint, eg les ikkje fort,
så meg er det lett å terge.
Men gjeld det å springe av stad
som ein hjort,
å dukke i elva
og klatre i berget
Jau det kan eg greie,
ja, da går det an
om nokon kan seie dei trur at eg kan !
Eg somlar og rotar, sit aldri i fred
eg får nok aldri ferdig ei lekse.
Men gjeld det å lokke mor til å le,
ein hund til å danse,
ein blom til å vekse -
Jau det kan eg greie,
ja, då går det an
om nokon kan seie dei trur at eg kan !
Eg greier mest aldri å fange ein ball,
eg spring nok men stega er tunge.
Men gjeld det å stelle ein hest
i ein stall,
ein sjuk i ein seng
og ein ørlitan unge-
Jau, det kan eg greie,
ja, det kan gå an
om nokon kan seie dei trur at eg kan.
Ingvar Moe
En del mennesker ser problem og spør "hvorfor?". Jeg drømmer mine drømmer og spør "hvorfor ikke?"
Robert F. Kennedy
The art of being wise, is the art of knowing what to overlook.
William James
Den sikreste måten å skjule sine begrensninger på, er å ikke overskride dem.
Giacomo Leopardi
Menneska kan koma til å gløyme siine beste eigenskapar, sine nedervde evner til å vera saman, til å sjå dei andre, tolka dei, løfta dei, elska dei. Menneska kan koma til å oversjå sine beste sider, sin intuisjon, si innlevingsevne, si subjektive vurderingsevne, dei kan koma til å tvila på sitt vesen, sitt kompliserte sanseapparat, og i staden kan dei koma til å tru på enkle løysinger, overdrivne tankar om kontroll og rasjonalitet, og om plan og evaluering.
Det var ikkje ofte ho hadde fri. Det var ikkje ofte eg hadde fri heller. Det var viktig å gi kvarandre litt rom. Livet var stridt nok som det var, om ein ikkje skulle nekta kvarandre å leva.