Bokelskere.no

Vi er opplært til å være forståelsesfulle og empatiske. Kanskje kan konfrontering av og til være av det gode, eller til og med nødvendig for at pasienten skal se sitt eget liv og ta nye valg ?

Problemet med å lytte til kroppens signaler, er at man hører så utrolig mye. Og det meste er uten noen som helst betydning.

Det koster å trene, men det er nødvendig. Taperne fokuserer på det de går gjennom, vinnerne fokuserer på det de går mot.

Man kommer ingen vei om man ikke vet hvor man skal, og har blikket rettet mor veien og målet.

Den enes frihet er ofte den andres fangenskap

Det vil alltid være interessant å få innsikt i hvorfor man er som man er, men det er ikke nødvendig å bruke lang tid på det. Det mest interessante er hvilke tanker og grunnholdninger man har i dag.

Vi må få lov til å ta ting på vår egen måte.

Voksne mennesker som forsøker å endre andre voksne mennesker, må som regel konkludere med at det ikke går. De blir bare verre. Hvis noen skal endre seg, må de gjøre det selv.

Vi sier at det finnes en uskyldens tid: barndommen. Og når mennesket forlater barndommen, mister det uskylden. Men det finnes mørke og motstridende følelser i manges barndom, det er ikke en uskyldig tid for alle.

Det er på dypt vann du lærer å svømme.

Når en leilighet har vært bebodd av en kjernefamilie, og den ene av de to voksne flytter ut, er det som om sjelen blåses ut av lokalene.

Jeg kjedet meg på en intens og fin måte: hjertet slo hardt i brystet, for tross stillheten og ødsligheten, levde det en anelse i meg om en større og mangfoldigere verden der ute.

Ein mann som er stolt nok til å ramma inn skyttarlagsdiplomet sitt frå Heimevernet, men ambvivalent nok til å hengja det på do, kjøper neppe James Bond romanar.

Filmane førte (James) Bond ut til det verkeleg store publikummet, men i botnen låg det romanar. Det var skapte av forfattaren Ian Fleming, som skreiv 007 -serien med ein finger rett på den hamrande kaldkrigspulsen. Han begynte på den første Bond-boka i 1952, og sende helten sin på reiser i eksotiske strøk og miljø langt borte frå mitt vesle miljø på Kyrkjevoll, i Lønningsåsen, på Hodnaland og i Sæ - men likevel: Kunne nøklar til oppvekstklimaet mitt likevel finnast i dei spenningsmetta romanane om agenten som hadde rett til å drepa ?

Då interiørinteressa for norgesglas nyleg tok seg opp, hadde dei vore ute av produksjon siden 1978. Etterspurnaden dabba vel av i takt med husmorsamfunnet, men under den tyske okkupasjonen må produksjonen ha gått så det klirra. Hadde norgesglasa nokon gong hatt sin glansperiode, må det ha vore då, for i utgangspunktet var det ikkje angst knytt til norgesglasset. Snarare tvert om. Særleg under krigsrasjoneringa må synet av dei ha skapt ei god ro. Særleg om det var mat i dei.