Bakgrunnen for at jeg starter denne diskusjonen, er at jeg i anledning den lange perioden med solrikt og tildels rekordvarmt vær i store deler av landet har lest langt mindre enn normalt for denne årstiden. Det er vanlig at jeg leser noe mindre i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret, men i år har forskjellen vært betydelig.
Hva med dere andre ? Leser dere mindre i varmen, eller blir bøkene med ut, selv i 25- 30 grader ?? :)
Hva drømmer man når man er lita jente og ikke veit hvordan livet vil bli ?
Jeg kan kanskje slå av en prat med henne nå; underlig uttrykk, "slå av", som om praten egentlig er noe man skal ende så fort som mulig...
Hele livet er vann, hele livet var vann, overalt hvor jeg snudde meg, var det vann, det strømmet fra himmelen som regn, eller snø, det fylte de små innsjøene i fjellene, lå som is i breen, det strømmet nedover de bratte fjellsidene i tusenvis av små bekker, samlet seg til elva Breio, det lå flatt foran bygda i fjorden, fjorden som ble til hav når man fulgte den vestover. Hele min verden var vann. Bakken, fjellene, beitemarkene var bare bitte små øyer i det som egentlig var verden; og jeg kalte min verden Jorda, men tenkte at den egentlig burde hett Vannet.
Lesing blir det lite av denne helgen, siden det skal fortsette med sol og varme. Kan hende det blir sesongens andre bad. Likevel håper jeg på å fullføre boka "Norske tilstander" - som omhandler de tøffe utfordringene politiet møter i Groruddalen i Oslo. Og siden jeg tilfeldigvis er på biblioteket nå, er det godt mulig jeg plukker med meg en liten lettlest bok som passer til årstiden. Har av en eller annen grunn hatt for vane å lese "mursteinsbøker" om høsten og vinteren.
God helg til alle :)
Når jeg tenker meg om et lite øyeblikk, så har du selvsagt helt rett :-) Jeg glemte meg bort et øyeblikk da jeg skrev den kommentaren til innlegget. Bob - bøkene er så absolutt dokumentar fra virkeligheten.
Alle bøkene om gatekatten Bob, skrevet av James Bowen. Og "Dewey" av Vicki Myron, - om den sjarmerende bibliotekkatten :)
Terroren er som vann, den finner sine veier uansett.
Et gjengmedlem trenger ikke nødvendigvis å bruke fysisk vold for å presse gjennom viljen sin overfor andre. Ofte holder det å si hvem han representerer.
Det må være spesielt å jakte på noen man kjenner. Hvordan føles det å rette en pistol mot noen man kanskje spilte fotball sammen med ? Eller en person man lekte sammen med i en park ?
Det er lettere å være tøff blant gutta enn i et avhør hos politiet.
[....]..og viser Groruddalen konturene av fremtidens Norge ?.
Husker godt opplesningen på NRK på slutten av 70- tallet.
Enig i din vurdering av «The guest cat». Grei bok, men ikke noe mer enn det. Både handling og språk kunne vært enda bedre. «Sølvfaks», som er nevnt et annet sted i tråden, kan jeg imidlertid gå god for.
«Du må gjerne kalle London dum og treg, kjedelig og umenneskelig og vulgær og latterlig. Men for meg er London likevel den by hvor livet er vidunderlig levelig»
(Henry James)
En bys menneskelige rikdom og trivsel har med mangfoldighet og motsetninger å gjøre. Det er de veldige kontrastene som gir London bredde og perspektiv, spennning og farge.
Avslutter Richard Hermanns "Mine gleders by" denne helgen. Han skriver godt om Londons - og tildels også Englands - historie, gjennom ca 2000 år, - helt fra byen var en del av Romerriket og frem til tidlig på 1980 tallet. Leserne får blant annet vite den historiske bakgrunnen til flere av Londons mest kjente turistattraksjoner. Boka minner meg på at det er lenge siden jeg besøkte London og at jeg lengter tilbake dit.
Ellers blir det denne helgen litt VM fotball og litt sosialt. God helg :)
London er aldri blitt noen monden verdensby med brede avenyer, mektige monumenter og pompøse byggverk, som Roma og Paris. Britenes hovedstad er mer slumpetreffets, de menneskelige tilfeldighetenes by. Sjarmen med London er det lille format, spenningen ved byen er at du aldri vet hva du kan oppleve like rundt hjørnet.
Det er ingen talerstol i parlamentet ved Themsen. Folk får ordet der de sitter eller står. Det er heller ingen faste talerlister, det gjelder å fange Speakerens øyne, som det heter - "catch the Speakers eye". Og siden partiene sitter på hver sin side av salen, er det blitt hevdet at de beste speakerne skjeler...
Man skulle et stykke inn i 1700 - tallet før man fikk noen statsminister i det hele tatt. Det skjedde for første gang i 1721 ganske enkelt fordi britene hadde fått en konge som ikke kunne et ord engelsk.