Har du lest Jørn Lier Horst sine bøker? Eller Tom Egeland? Begge forfattere anbefales.
Også Liza Marklund, særlig bøkene På flukt og Aldri mer fri.
Andre som anbefales: Kjetil Østli - Politi og røver, Widerøe og Aass - Dødsranet, alt av Harlan Coben, Thomas Enger - Skinndød, og så må jeg også anbefale min egen bok "Martine - jakten på rettferdighet".
Tusen takk for alle tips! Disse skal jeg sjekke ut.
Ikke se deg tilbake hele tida! Det er da du mister balansen og faller.
metoder skaper flere problemer enn de løser
Hva er dine favoritter?
Jeg liker også Per Pettersons bøker veldig godt, og da spesielt "Til Sibir", som var den første jeg leste av denne forfatteren.
Hei Ingrid! Har sendt deg en direktemelding, send adressen din der slik at jeg kan få sendt deg en bok:)
Da går den siste til deg!
Da er det én bok igjen. Anyone?
Hei! For noen uker siden kom min bok "Martine - Jakten på rettferdighet" ut i pocketutgave med et nytt avslutningskapittel. Jeg har fem bøker å gi bort til bokelskere. De fem første som svarer på dette innlegget får boka i posten:)
Les mer om boka her: http://bokelskere.no/bok/martine-jakten-paa-rettferdighet/278215/
Hilsen forfatteren
De var ensomme og triste mennesker, alle tre, og kom ikke til å gjøre hverandre noe mindre triste, men de kunne, med største forsiktighet, skape seg en verden med rom for den ensomheten de levde i.
Det er den samme fornemmelse av frihet i galskapen som i lykken. Man er fri, men helt for seg selv. Ubundet, fri fra de andre. Uten de andre. Uten sammenheng. Når det ikke gjør altfor vondt, er galskapen en ensom lykke.
Hvis man mister lykken når man blir født, får man den så igjen når man dør?
Kanskje lykken er en revne i livet, full av kjærlighet. Det er det fineste jeg kan si om den. Men den er et sår som gror.
Noen ganger merker vi at vi har sagt noe riktig. Noe som har ligget oss på sinnet lenge, uten at vi har vært helt klar over det. Det kan være noe nytt, aldri før hørt, men allikevel helt riktig. Det oppstår en særegen stemning rundt en, sterk, men også fin og skrøpelig. Og vi kan merke det på den vi har sagt det til, at nå behøver vi ikke si noe på en stund.
Jeg vet ikke om lykken finnes ett bestemt sted. Men når den er der, er det fristende å tro at den har noe med stedet å gjøre. Så blir man nær det stedet.
Den eneste kjærligheten man kunne stole på, var den man selv følte. Den som kom utenfra mottok man usikkert og tvilende. Og derfor med et endeløst behov for mer.
Få gråter som ulykkelig elskende. Sørgende kan gråte like voldsomt, men deres gråt har en annen tone. De gråter fordi noe er forbi, mens ulykkelig elskende gråter over en begynnelse uten fremtid.
Den er helt nydelig, synes jeg! Det har dessverre vært slik at mennesker med lese- og skrivevansker gjerne har blitt sett på som "litt tilbakeståande". Hovedpersonen i boka sier det selv også: "Folk som alltid tar deg for en dust - særlig meg - hvis du ikke er så flink til å lese".
Når du må vokse under deksel, er det vanskelig å løfte seg særlig høyt.